1986 — et år som har ’sikret freden’?
DE FORENTE NASJONER har erklært 1986 som et internasjonalt fredsår. Hvilke fremskritt er blitt gjort med tanke på verdensfred? De følgende uttalelser er hentet fra forskjellige deler av verden.
Fra 7. til 12. april i år tok medlemmer fra 103 lands nasjonalforsamlinger del i den 75. konferansen til IPU (Den interparlamentariske union), som ble holdt i Mexico City.
FNs generalsekretær, Javier Pérez de Cuéllar, overbrakte dette budskapet til unionen: «Nå som det internasjonale fredsåret begynner, så la oss alle huske at dets tema — ’å sikre freden og framtiden for menneskeheten’ — forblir et viktig mål, ikke bare i 1986, men i årene som kommer. La oss være fast besluttet på å utnytte de muligheter som 1986 byr på.»
Presidenten for IPU meddelte at han hadde besøkt en rekke land «for å spørre om ikke parlamentarikerne der kunne bli fredsparlamentarikere». Hans konklusjon: «Jeg fant ut hvor vanskelig dette er, i noen tilfelle faktisk helt håpløst.»
Den meksikanske gruppen uttrykte «stor skuffelse over at det ikke er blitt gjort noen vesentlige fremskritt de senere år når det gjelder nedrustning, til tross for en økende engstelse blant offentligheten på grunn av farene ved rustningskappløpet og de anstrengelser som De forente nasjoner har gjort».
Den argentinske gruppen gav uttrykk for «at ikke engang det at 60 millioner mistet livet i den annen verdenskrig, eller det kjernefysiske etterspill i Hiroshima eller de 130 væpnede konfliktene som har vært siden da, har vært tilstrekkelig til å lære menneskeheten at den befinner seg på terskelen til selvutslettelse». Gruppen var dypt bekymret over at «fem atommakter har lagret mer enn 50 000 atomvåpen, en mengde som tilsvarer tre tonn konvensjonelt sprengstoff for hver innbygger på vår planet».
De faste medlemmene i FNs sikkerhetsråd var til stede, og noen av deres kommentarer lød slik:
Den britiske gruppen uttalte: «Et viktig politisk mål må være å forhindre et rustningskappløp i verdensrommet. Vi må imidlertid være realistiske . . . Verdensrommet er allerede militarisert.» Den franske gruppen understreket «at De forente nasjoners manglende evne til å opprettholde kollektiv sikkerhet og fred skyldes i særdeleshet enkelte staters brudd på viktige prinsipper i den internasjonale morallov». Sovjetunionens gruppe uttrykte «alvorlig bekymring over faren ved en kjernefysisk katastrofe som truer hele menneskeheten, og som kan føre til sivilisasjonens undergang på jorden». Det ble meddelt at delegasjonen fra De forente stater sa at den ville «forsøke å gjøre kjent nødvendigheten av internasjonalt samarbeid for å bekjempe terrorismen».
På den andre siden av jorden ble det internasjonale fredsåret markert den 21. mars på en kongress i Folkets store hall i Peking. Kinas statsminister, Zhao Ziyang, var mer optimistisk enn andre da han sa: «Så lenge verdens folk fortsetter å gjøre seg anstrengelser, vil de helt sikkert oppnå fred.»
I forbindelse med FNs internasjonale fredsår har pave Johannes Paul II sagt at pavestolen ønsker å vekke en «verdensomfattende bevegelse for bønn om fred, som omfatter alle nasjoner og alle religioner».
I verden er det vanskelig å oppnå fred. Hvorfor? Fordi virkelig fred må være basert på kjærlighet; verden er splittet på grunn av nasjonalstolthet og hat. Virkelig fred kan bare oppnås ved et vist og rettferdig styre; ufullkomne menneskelige herskere holder ikke mål hva dette angår. Virkelig fred må være konsentrert om en forent tilbedelse av den eneste sanne Gud; verdens religioner er håpløst splittet i tusenvis av sekter, og ikke én av dem ærer Jehova som den suverene Herre. Virkelig fred kan bare oppnås ved å fjerne «denne verdens gud», Satan Djevelen, og hans styre; bare Jehovas rike med Kristus som konge kan knuse Satan og hans gjerninger. — 2. Korinter 4: 4.
[Bilder på side 15]
Australias gull-«freds»-dollar
Kenyas ti shillings «freds»-frimerke