Rapport fra Rikets forkynnere

Gud velsigner arbeidet i Venezuela

JEHOVAS VITNERS virksomhet i Venezuela er virkelig blitt velsignet. (Salme 3: 9, EN) I løpet av 1985 var det en økning på 16 prosent i antall forkynnere, og i februar i år ble det nådd et nytt høydepunkt — 31 247 forkynnere av det gode budskap. Antall alminnelige pionerer steg til 2291 i februar, det 38. høydepunkt på rad! Det blir til sammen ledet 50 659 bibelstudier med interesserte. Noen av dem har kommet i kontakt med sannheten under helt spesielle forhold.

◻ En ung ektemann hadde ord på seg for å være en kvinnejeger. Han hadde imidlertid visse problemer å stri med. Han var sikker på at hans kone hadde henvendt seg til en heks for å få henne til å lyse en forbannelse over ham på grunn av hans utenomekteskapelige forhold. Han lette derfor etter en heks som kunne oppheve forbannelsen, og ble henvist til en bestemt kvinne. Hun hadde imidlertid studert Bibelen sammen med Jehovas vitner og hadde sluttet å øve trolldom. Hun fortalte at hun ikke kunne hjelpe ham, men hun kunne gi ham en adresse som han kunne oppsøke for å få hjelp. Det var adressen til Rikets sal. Han kom dit — langhåret, ubarbert og stygt kledd. Han likte møtet så godt at han kom tilbake neste helg, sammen med sine tre små barn. Denne gangen var han nyklipt, pent kledd og nybarbert. I dag er han en forkynner av det gode budskap. Var hans kone glad for at han ikke lenger løp etter andre kvinner? Nei, hun begynte isteden å øve sterk motstand. Men de forandringer som han har foretatt i sitt liv, har gjort et dypt inntrykk på mange andre som han kjenner, og også gitt dem anledning til å få høre sannhetens budskap.

◻ I en by like ved den colombianske grensen organiserte stedets prest en kampanje mot Jehovas vitner. Han satte navnet «Jehovas vitner» med store, røde bokstaver på kirkens oppslagstavle, og under navnet tilføyde han en del løgnaktig propaganda mot dem. Et medlem av kirken så dette navnet som var anbrakt på et så iøynefallende sted, og uten å lese de opplysningene som fulgte etter, trakk hun den konklusjon at kirken godkjente Jehovas vitner. Hun gikk derfor på et av Jehovas vitners møter, og hun likte det hun fikk se og høre der. «Faktum er,» sier rapporten, «at prestens kampanje har vakt mye interesse, i motsetning til det som var hensikten med den.» Det er mange som nå er villige til å studere, og som til og med henvender seg til vitnene på gaten og spør dem om når de kommer på besøk igjen.

◻ Det var en kort begravelsestale ved gravstedet til en nydøpt søster som gjorde det mulig for en annen familie i Venezuela å komme i kontakt med sannheten. Noen slektninger til den avdøde, en major i hæren og familien hans, fulgte nøye med under den bibelske talen, og etterpå inviterte de taleren hjem til seg for en nærmere drøftelse av de skriftstedene som var blitt framholdt. Hva ble resultatet? Vi lar majoren selv svare:

«Både min kone og jeg ble nysgjerrige og fikk lyst til å undersøke Bibelen. Først ønsket jeg å bevise at det rette er å bekjenne seg til den katolske tro. Hver gang jeg motsa et argument, gav imidlertid den broren som ledet bibelstudiet, et logisk svar ut ifra Bibelen. Jeg måtte ydmykt erkjenne at Jehovas vitner har sannheten. Nå er min kone og jeg Jehovas vitner, og barna våre studerer Bibelen. Jeg takker den eneste sanne Gud, Jehova, som jeg er glad for å kunne tjene som en stridsmann, ikke med menneskelagde krigsvåpen, men med de våpen som Guds ånd utruster oss med.» — 2. Korinter 10: 4, 5.

Ja, Jehova har rikelig velsignet sine tjenere i Venezuela. I betraktning av at det var usedvanlig mange som overvar minnehøytiden, fire ganger så mange som det er forkynnere i landet, er det store muligheter for ytterligere vekst i årene som kommer.

[Oversikt på side 21]

Noen høydepunkter i Venezuela, basert på rapporten for februar 1986:

31 247 forkynnere

2 291 pionerer

50 659 bibelstudier

«Over ditt folk være din velsignelse!» — Salme 3: 9, EN.