Sanne kristne hedrer de eldre
«DE ELDRE står ved slutten av sitt økonomisk produktive liv, som er det grunnlag vår kultur vurderer individene ut fra, og som også er grunnlaget for den aktelse, status, respekt og lønn som blir tilmålt dem.» Denne uttalelsen skriver seg fra en forsker som heter Suzanne Steinmetz. Det moderne samfunn har altså et trist og negativt syn på de eldre. På denne bakgrunn er det ikke overraskende å lese at mange av dem blir forsømt og mishandlet.
Hvilket syn på de eldre gir Bibelen uttrykk for? Guds Ord er realistisk og erkjenner at det ikke er så lett å bli gammel. Salmisten framsa denne bønn: «Støt meg ikke bort i min alderdom, forlat meg ikke når kraften svinner!» (Salme 71: 9) I alderdommen følte han større behov for Jehovas støtte enn noen gang før. Bibelens syn er positivt fordi det viser at vi også bør tenke på de eldres behov.
Salomo omtalte riktignok alderdommen som «de onde dagene» da det var vanlig å si: «Jeg har ingen glede av dem.» (Forkynneren 12: 1—3) Men Bibelen forbinder også «mange dager og år» med velsignelser fra Gud. (Ordspråkene 3: 1, 2) For eksempel fikk Abraham dette løfte av Jehova: «I en god alderdom skal du gå i grav.» (1. Mosebok 15: 15) Gud dømte selvfølgelig ikke den trofaste Abraham til triste og ’onde dager’ som han ’ikke ville ha noen glede av’. Abraham fant glede og fred i sinnet også i sine siste år. Han kunne med tilfredshet se tilbake på et liv i tjeneste for Jehova. Han kunne også se framover mot «byen med de faste grunnvoller», Guds rike. (Hebreerne 11: 10) Han døde «gammel og mett av dager». — 1. Mosebok 25: 8.
Hvorfor omtalte da Salomo alderdommen som «de onde dagene»? Salomo hentydet til den uunngåelige helbredssvikten som kommer i alderdommen. Og for dem som ikke har ’tenkt på sin skaper i ungdommens år’, er de siste årene særlig onde. (Forkynneren 12: 1) Gamle mennesker som har kastet bort livet sitt, «har ingen glede av» sine siste levedager. Deres gudløse livsstil har kanskje også medført fysiske problemer som forsterker alderdommens plager. (Jevnfør Ordspråkene 5: 3—11.) Når de ser framover, øyner de ingen annen framtid enn graven. De som har brukt livet sitt i tjenesten for Gud, erfarer også ’onde dager’ når kroppen svekkes. Men i likhet med Abraham kan de finne glede og tilfredshet ved tanken på at de har brukt livet sitt på en god måte, og ved å bruke de kreftene de fremdeles har, i tjenesten for Gud. «Grå hår er en vakker krone når de finnes på rettferdighetens vei,» sier Bibelen. — Ordspråkene 16: 31, NW.
Det er faktisk også visse fordeler ved alderdommen. «Ungdom og morgenrøde er tomhet,» sier Salomo. Unge mennesker kan nok strutte av sunnhet, men de mangler ofte erfaring og dømmekraft. Eldre mennesker har et helt livs erfaring å øse av. De ’holder det onde borte’, mens de unge og impulsive ofte kaster seg hodestups ut i det. (Forkynneren 11: 10, EN; 2. Timoteus 2: 22) Derfor kunne Salomo si: «De grå hår er en ære for de gamle.» — Ordspråkene 20: 29.
Bibelen hedrer altså de eldre! Hva har dette å si for hvordan kristne mennesker behandler dem?
Vi skal ’reise oss’ for de eldre
Gud bestemte at det skulle høre med til den nasjonale holdning i Israel å vise repekt for de gamle. Moseloven sier: «Du skal reise deg for de grå hår og vise de gamle ære.» (3. Mosebok 19: 32) Jøder i senere tider tok tydeligvis denne loven helt bokstavelig. I en bok om orientalske skikker uttaler dr. Samuel Burder: «Jødiske forfattere sier at det var en regel at man skulle reise seg for dem når de var fire alen borte, og så snart de hadde passert, skulle man sette seg ned igjen, slik at det var tydelig at man reiste seg ene og alene av respekt for dem.» (Oriental Customs) En slik respekt skulle ikke bare vises menn i fremtredende stillinger. «Respekter også den gamle som har glemt sin lærdom,» bød Talmud. En rabbi hevdet at denne respekten også skulle gjelde en uvitende og ulærd gammel mann. «Selve det faktum at han er blitt gammel, må skyldes at han har gjort seg fortjent til det på en eller annen måte,» resonnerte han. — The Jewish Encyclopedia.
De kristne i vår tid er ikke lenger underlagt Moselovens bestemmelser. (Romerne 7: 6) Men dette betyr ikke at de ikke lenger er forpliktet til å vise spesiell aktelse for de eldre. Dette fremgår av den veiledning apostelen Paulus gav den kristne tilsynsmannen Timoteus: «Du skal ikke tale hardt til en gammel mann. Når du formaner ham, så tal til ham som til en far . . . eldre kvinner som mødre.» (1. Timoteus 5: 1, 2) Paulus sa til den unge Timoteus at han hadde myndighet til å ’formane’ og «byde». (1. Timoteus 1: 3, EN) Men hvis en som var eldre enn han selv, viste manglende dømmekraft eller kom med en feilaktig uttalelse — og spesielt hvis det gjaldt en som tjente som tilsynsmann — da skulle han ikke «tale hardt» til ham og behandle ham som en underordnet. Nei, han skulle på en respektfull måte ’tale til ham som til en far’. Timoteus skulle vise en tilsvarende respekt for eldre kvinner i menigheten. Ja, han skulle fremdeles faktisk ’reise seg for de grå hår’.
Kristendommen er altså en religion som innebærer respekt for de eldre. Det er derfor et paradoks at mishandling av eldre mennesker i ganske stor utstrekning finner sted innen nasjoner som utgir seg for å være kristne. Men det finnes fremdeles tilbedere som holder seg til Bibelens normer. Når det gjelder Jehovas vitner, er de glad for å ha tusenvis av eldre blant seg. De betrakter dem ikke som en byrde eller belastning. En skrøpelig helse hindrer kanskje mange av de gamle i å være like aktive som før, men mange har deltatt trofast i den kristne tjeneste i lange tider og dette stimulerer yngre vitner til å ta eksempel av deres tro. — Jevnfør Hebreerne 13: 7.
Det ventes ikke at de eldre skal spille en passiv rolle i menigheten. De oppfordres til å foregå andre med et godt eksempel ved å være «edruelige, opptre verdig og viselig og være sunne både i tro, kjærlighet og tålmodig håp». De må være villig til å la andre nyte godt av deres visdom og erfaring. (Titus 2: 2, 3) Joel profeterte at også «de gamle» skulle være med blant dem som skulle forkynne Bibelens budskap. (Joel 3: 1) Du har sikkert selv lagt merke til at mange eldre Jehovas vitner fremdeles er aktivt med i forkynnelsen fra dør til dør.
Vi må «gjøre enda større fremskritt» når det gjelder å hedre dem
Jehovas vitner forsøker å ta spesielle hensyn til de eldre på mange måter. På de årlige stevnene blir det for eksempel ofte reservert spesielle sitteplasser for eldre. Også på individuelt grunnlag blir det vist hensyn. En forkynner i Japan stiller sin plass i familiens bil til disposisjon for en 87 år gammel kvinne for at hun skal få kjøre til menighetens møter. Selv sykler han til møtene. I Brasil er det en heltidsforkynner som er 92 år gammel. Hans medarbeidere «behandler ham med respekt, snakker med ham . . . Han er et nyttig medlem av menigheten».
Dette betyr ikke at det ikke kan gjøres enda mer for å hedre de gamle. Paulus skrev til de kristne i Tessalonika: «Dere viser denne kjærlighet mot alle brødrene i hele Makedonia. Like fullt formaner vi dere, brødre, til å gjøre enda større fremskritt.» (1. Tessaloniker 4: 9, 10) Også i vår tid er det av og til behov for lignende veiledning angående hvordan vi bør behandle de gamle. En 85 år gammel kristen mann var for eksempel svært skuffet over at han ikke fikk et eksemplar av en ny bok om bibelske emner. Problemet bestod i at han var nesten døv og ikke hadde hørt en opplysning om at alle som ville ha denne boken, måtte bestille den, og ingen i menigheten hadde tenkt på at de burde bestille den for ham. Det ble selvfølgelig fort ordnet opp i denne saken. Men dette tilfellet viser likevel at det er nødvendig å være spesielt våken for de eldres behov.
Guds folk i vår tid kan på så mange måter «gjøre enda større fremskritt» i denne henseende. Det er god anledning til å ’oppgløde’ de eldre «til kjærlighet og gode gjerninger» på kristne møter. (Hebreerne 10: 24, 25) Det er allerede slik at unge og gamle omgås på en utvungen måte på Jehovas vitners møter, men det går kanskje an å anstrenge seg enda mer i denne retning. Noen foreldre prøver for eksempel å oppmuntre barna sine til å henvende seg til de eldre i menigheten på en respektfull måte og snakke med dem.
Også i mer uformelle forbindelser kan vi fortsette å hedre de eldre. I samsvar med det prinsipp Jesus framholdt i Lukas 14: 12—14, kan det gjøres mer for å invitere de eldre til selskapelige samvær. Selv om de ikke har anledning til å komme, vil de sikkert sette pris på at du husker på dem. Dessuten oppfordres de kristne til å ’legge vinn på gjestfrihet’. (Romerne 12: 13) Dette behøver ikke å bety selskapelighet i stor stil. Et Jehovas vitne i Tyskland kommer med dette forslaget: «Inviter de eldre hjem til deg på en kopp te, og la dem fortelle opplevelser de har hatt før i tiden.»
Apostelen Paulus sier: «Kappes om å hedre hverandre!» (Romerne 12: 10, EN) Blant Jehovas vitner er det slik at menighetens utnevnte eldste foregår andre med et godt eksempel når det gjelder å hedre eldre kristne. De eldste vil ofte kunne gi de tilårskomne passende oppgaver, for eksempel å lære opp nye i forkynnelsesarbeidet eller å hjelpe til med vedlikeholdet av møtesalen. Yngre menn som tjener som eldste i menigheten, hedrer eldre tilsynsmenn ved å henvende seg til dem i beskjedenhet og søke deres råd og øse av deres erfaring på en forstandig måte. (Ordspråkene 20: 5) Når de eldste kommer sammen, følger de yngre blant dem den unge Elihus bibelske eksempel ved å vise en respektfull tilbakeholdenhet overfor de eldre og mer erfarne menn og la dem få full anledning til å uttale seg først. — Job 32: 4.
Det kan nok være lett å bli utålmodig med eldre mennesker fordi de kanskje ikke er så raske i vendingen eller i tankegangen som de yngre. Dr. Robert N. Butler gir en god beskrivelse av noen av de problemene som alderdommen kan føre med seg: «Man mister sin fysiske utholdenhet, sin evne til å holde det gående, og det kan i seg selv være ganske skremmende. Man taper kanskje viktige sanser som hørsel eller syn.» Bør ikke de yngre vise medfølelse og være hensynsfulle når de er klar over dette? — 1. Peter 3: 8.
Ja, de kristne i vår tid er forpliktet til å vise sann kjærlighet, omtanke og respekt for de eldre blant seg. Jehovas vitner legger vekt på at dette skal skje på en eksemplarisk måte. Men hvordan går det når eldre kristne — eller foreldrene til noen som er kristne — blir syke eller skrøpelige? Hvem har ansvaret for å ta seg av dem? De etterfølgende artiklene vil peke på hvordan Bibelen besvarer disse spørsmålene.
[Bilder på side 7]
I Jehovas vitners menigheter kan de eldre finne mye tilfredsstillende arbeid å utføre