Kan du finne den rette religion?
RONALD, som vi nevnte i den forrige artikkelen, hadde bestemt seg for å gi opp sin søken etter en religion som kunne gi ham praktisk hjelp og veiledning. Men han ville gi seg selv en siste sjanse. «Hvis det virkelig fantes en Gud, ville jeg at han skulle vite at jeg søkte ham oppriktig,» sa han. En kveld bad han derfor: «Hvis du virkelig er en kjærlig Gud, så finn meg, for jeg har i årevis lett etter deg og ikke funnet noen ting.»
Noen dager senere fikk Ronald i oppdrag å jobbe skift sammen med et av Jehovas vitner. Han begynte å stille henne spørsmål om Bibelen. Svarene vakte hans nysgjerrighet. Snart begynte han å studere Bibelen regelmessig. Han gikk også på de møtene som den lokale menigheten av Jehovas vitner holdt.
Seks måneder senere var Ronald overbevist om at han hadde funnet en religion som gav ham pågangsmot til å foreta praktiske forandringer i sitt liv. Etter tre års samvær med Jehovas vitner fortalte han i et brev til bladet Vakttårnet om noen av de godene det hadde gitt ham.
«Drapsinstinktet» forsvant
Ronald skriver: «Det første utbyttet jeg hadde av at jeg ble kjent med sannheten [Bibelens lære], var at jeg ble flinkere til å kontrollere temperamentet mitt. Jeg hadde i lang tid vært engasjert i [Østens former for] kampteknikk. . . . Jeg pleide å trene mellom seks og åtte timer om dagen, og jeg hadde det alltid i meg at jeg skulle utvikle et drapsinstinkt.»
Man løser ikke konflikter med sine medmennesker ved å slå og drepe. Men den rette religion er en kraft som fører til fred. Bibelen sier i Romerne 12: 18: «Hold fred med alle.» Jehovas vitner trener ikke opp kroppen sin til kamp, og de prøver heller ikke å beskytte seg ved å lære seg å håndtere skytevåpen. De er kjent verden over for sitt fredsommelige og nøytrale standpunkt i krigstid.
En katolsk nonne som så hva en slik religion ville kunne føre til, skrev i et kirkelig tidsskrift i Italia: «Hvor annerledes ville ikke verden være hvis vi alle våknet en morgen fast besluttet på aldri å gripe til våpen igjen . . . akkurat som Jehovas vitner!»
Denne fredelige holdningen blant Jehovas vitner har bidratt til å danne et verdensomfattende brorskap som består av over tre millioner mennesker i over 208 land og territorier. De behandler hverandre som virkelige venner, uansett hvilken nasjonalitet, rase eller sosial stilling de har. Dette er svært praktisk i en fiendtligsinnet verden, særlig når en trenger hjelp.
Eva, en ung svensk kvinne som er et av Jehovas vitner, fikk oppleve det. En gang da Eva var på besøk i Hellas, fikk hun meningitt. Hun ble i all hast kjørt til et sykehus i Aten, bevisstløs og med blodforgiftning og indre blødninger. Hun kjente ingen der. Hennes far i Sverige fikk beskjed pr. telefon. Han ringte til en eldste i Jehovas vitners lokale menighet. Denne eldste ringte til noen Jehovas vitner som han kjente i Aten. Eva fikk raskt besøk av noen greske vitner som hun aldri hadde truffet før.
Dette minner oss om en illustrasjon som apostelen Paulus brukte for å vise hvordan enhet og medfølelse hører sammen. Han sa i 1. Korinter 12: 25, 26: «Det [skal ikke] bli splittelse i legemet, men alle lemmene [skal] ha samme omsorg for hverandre. For om ett lem lider, lider alle de andre med.»
Det var dette Eva opplevde i Hellas. I nesten tre uker sørget hennes nye venner for at hun aldri var uten tilsyn. Hun ble frisk igjen og reiste hjem. Hun sier: «Jeg opplevde virkelig hvilken stor fordel det er å tilhøre et kjærlig brorskap.»
«Den ekstra dollaren»
La oss gå tilbake til det brevet Ronald skrev. Etter å ha fortalt hvordan hans nye tro har hjulpet ham til å kontrollere temperamentet sitt, kvitte seg med «drapsinstinktet» og bli mer fredelig, sier han at Bibelens lære har gitt ham et likevektig syn på arbeid og penger. «Jeg var dataoperatør nummer én hos min arbeidsgiver,» sier han, «og jeg pleide å droppe samvær med familie og venner for å jobbe overtid. I over sju år jobbet jeg om kveldene. Jeg ville alltid tjene den ekstra dollaren.»
Et slikt ønske om «den ekstra dollaren» kan i det lange løp gjøre stor skade. «For noen betyr penger sikkerhet. For noen betyr det makt. For andre betyr det at de vil kunne kjøpe kjærlighet, og for en fjerde gruppe betyr det konkurranse og å vinne spillet,» sier psykiateren Jay Rohrlich, som stort sett har klienter som er menn i ledende stillinger fra Wall Street-distriktet i New York.
En rapport i tidsskriftet Science Digest sier i en kommentar til denne uttalelsen: «Troen på at penger kan frembringe slike ting . . . fører ofte til impotens, søvnløshet, hjerteattakk og problemer med ektefelle eller barn.» Bibelens råd er: «Vær ikke glad i penger.» Ronald lærte dette og fulgte rådet. Han synes at det har vært til stor hjelp for ham. — Hebreerne 13: 5.
Det rette syn på arbeid
Traktingen etter penger får ofte folk til å tvinge seg til å klatre opp karrierestigen. Det kan føre til at de sunneste og friskeste mennesker blir plaget av stress og følelsesmessige konflikter — i den grad at de begår selvmord. «En mann som kom på jobben en morgen og oppdaget at pulten hans var blitt flyttet, gikk opp på taket av bygningen og hoppet ut.» Dette fortalte dr. Douglas LaBier i et intervju i U.S.News & World Report som tok opp sammenhengen mellom karrierejag og følelsesmessige problemer.
«Det som trengs,» sier dr. LaBier, «er et mer innholdsrikt liv, et liv som ikke dreier seg så mye om en karriere. Folk som ønsker å leve et mer likevektig liv, må ikke bare tenke på slike ting som å ha et riktig kosthold og få nok hvile og mosjon, men også gjøre mer sammen med sin familie og utvikle ferdigheter utenom jobben som gir dem glede.»
Jehovas vitner har lært ut fra Bibelen å ha et likevektig syn på arbeid og penger. I Forkynneren 4: 4, 6 står det om strev og dyktighet som skyldes misunnelse, og det sies så: «Det er bedre å ha en håndfull og få leve i ro, enn å ha begge hendene fulle og streve og jage etter vind.» Ronald kom til at dette var praktisk visdom. Han skar ned på sitt verdslige arbeid for å få mer tid til sine åndelige interesser og til familien og vennene.
Et lykkeligere familieliv
Ronald skriver videre at Bibelens veiledning om ekteskap og familieliv har hjulpet ham til å opptre mer forstandig i forskjellige familiesituasjoner. Dette er særlig viktig nå da det ser ut til at familielivet er på vei ut mange steder. Industrilandene melder om færre inngåtte ekteskap, flere skilsmisser og synkende fødselstall.
Denne tendensen er foruroligende, for det er innen familiekretsen at de fleste av de grunnleggende menneskelige behov blir dekket. I en meningsmåling som ble foretatt av den australske avisen Sydney Morning Herald, ble 2000 personer spurt om hva det var som gav dem størst tilfredshet: arbeid, familie, venner, fritidsaktiviteter, eiendeler eller religion. Det overveldende flertall nevnte «familie» som nummer én.
Jehovas vitner ønsker at deres familier skal være sterke. Bare i løpet av de siste fem årene har de to bladene Vakttårnet og Våkn opp! (som til sammen kommer ut i cirka 22 millioner eksemplarer på over 100 språk) inneholdt cirka 60 praktiske artikler som har tatt opp ulike situasjoner som kan oppstå i familiekretsen. En religion basert på Bibelen som hjelper folk til å ta seg av sin familie på en klok og kjærlig måte, er avgjort praktisk.
Det store «hvorfor?» besvart
Ronald skriver til slutt: «Det er én ting som ofte slår meg når jeg leser avisen, ser nyhetene på TV, snakker med kolleger eller forteller andre om min tro. Det er at jeg som et av Jehovas vitner har svaret på et av de spørsmål som oftest blir stilt i verden — ’hvorfor?’ Hvorfor er det så mye kriminalitet, vold, krig, umoral, sykdom og uro i tillegg til alle de dagligdagse problemene? Vissheten om at denne ordning og dens problemer bare vil bestå midlertidig, har løftet en tung bør av skuldrene mine.»
Bibelen viser hva som er årsaken til dagens forvirrende situasjon. Den forteller hvorfor Skaperens opprinnelige hensikt, å gjøre jorden til et paradisisk hjem for menneskene, ennå ikke er blitt oppfylt. Den forklarer hvordan Gud skal fjerne alle forstyrrende elementer fra jorden og opprette et varig paradis som mennesker vil kunne glede seg over i all evighet. — 2. Peter 3: 9—13.
For at en religion skal kunne ha praktisk verdi, må den frembringe gode frukter. Den må frembringe bedre mennesker. Den må kunne forklare hvorfor tingene er som de er, på jorden i dag. Og den bør kunne gi folk et sikkert håp for framtiden. Ronald søkte en slik religion, og han fant den. Den samme muligheten står fortsatt åpen for deg. — Matteus 7: 17—20.
[Bilde på side 5]
Sanne kristne behandler hverandre som sanne venner