Har vår tids religion noen praktisk verdi?
«PÅ VEI inn i soveværelset slengte jeg Bibelen fra meg inn i et kott. Jeg tenkte at jeg kom aldri mer til å ta den opp igjen eller til å gå på et religiøst møte. Jeg hadde søkt i cirka seks år. Likevel fant jeg ikke hjelp noe sted.»
Ronald, en 26 år gammel dataoperatør, hadde gjennomgått visse vanskeligheter og syntes ikke at livet hadde noen mening. Han kunne ikke se at religion hadde noen praktisk verdi. «Jeg er ferdig med religion,» sa han.
Det er mange som i likhet med Ronald er skuffet over religionen. Hvordan er det med deg? Synes du at religionen har gitt folk praktisk veiledning og hjelp til å bli bedre kolleger, naboer, ektemenn, hustruer, foreldre og barn? Har religionen bidratt til å fremme fred og enhet blant folk? Har den hjulpet dem til å forstå hva som er meningen med livet? Har den gitt folk et sikkert håp for framtiden?
Mangel på praktisk veiledning
I vår kompliserte verden har folk behov for vis og klar veiledning. Kan de vente å få det fra sine åndelige ledere? En kvinne skrev til en spaltist i et tidsskrift og beklaget seg:
«Det eneste vi hører nå for tiden i kirken . . . vi har faktisk hørt det en god stund nå, er kjærlighet, kjærlighet og atter kjærlighet . . . Hvor er det blitt av alle forbudene: ’Du skal ikke’ — ’Du skal ikke slå i hjel. Du skal ikke stjele’ og alle de andre? Vi trenger å bli minnet ofte om at enkelte ting er forbudt. . . . Men vi hører ikke engang ordet ’synd’ lenger. Det er som om de skyr det, som om det skulle være et skittent tabuord.»
Det er tydelig at noen mener at deres religiøse veiledere er blitt for slappe og ettergivende. Slike åndelige veiledere er svake. De er lik en lege som bagatelliserer sin pasients problem og foreskriver uttynnet medisin. Hva er noen av grunnene til at de åndelige veilederne har sviktet?
Yrkesgruppe i krise
En som selv har store og alvorlige problemer, vil ikke kunne bruke så mye tid og krefter på å hjelpe andre. Nyhetsmediene viser at stadig flere prester er nedtynget av egne og standens problemer. Her er noen eksempler:
«Stress og følelsen av å være utbrent gjør seg gjeldende innen mange yrker i vår tid, men ikke noe sted er slike følelser mer kritiske enn blant jødiske prester,» sier Leslie R. Freedman, en doktor i klinisk psykologi, etter å ha foretatt fire års universitetsstudier av jødiske prester.
«Hvis jeg hadde en sønn, ville jeg da ønske at han skulle bli prest? Svaret må beklageligvis bli nei,» sier den katolske presten William Wells i en rapport om prestenes problemer. Hvorfor ville han ikke det? Han sier at han ikke kan oppmuntre en ung mann til å gå inn i et yrke som er så hjemsøkt av «konflikter, uroligheter og usikkerhet som det det romersk-katolske presteskap er i vår tid».
Prestene i den svenske statskirke har også problemer. En svensk dagsavis sier: «Prestene har psykologiske problemer, som i alvorlige tilfelle ender med selvmord. . . . Prestestanden befinner seg i en krise.»
En distraherende mangel på enhet
I de landene hvor de religiøse lederne er innblandet i utmattende og splittende kriger, får de ikke tid til å vie folks åndelige behov den nødvendige oppmerksomhet. De må også påta seg sin del av ansvaret for at arbeidskraft og penger som kunne ha vært brukt til å fremme folks materielle ve og vel, går tapt.
Over hele verden er det mennesker som har mistet troen på religion og inntar en likegyldig holdning til religiøse spørsmål. Det meldes om synkende medlemstall og sviktende oppslutning om gudstjenestene fra slike land som Sverige, Finland, Tyskland, Storbritannia, Italia, Canada og USA.
Er du en av dem som i likhet med Ronald mener at du er ferdig med religion? Kan det likevel være at det finnes en religion som har vist seg å ha praktisk verdi for mange? Det skal vi se på i den neste artikkelen.