Var du en gang tilsluttet Jehovas organisasjon?

DEN unge mannen følte seg skamfull og svært nedslått. Klærne hans, som var fillete og revet i stykker, bar preg av en gang å ha vært moderne. Nå levnet de ingen tvil om at han var vanskelig stilt. Da han tenkte tilbake på sitt fjerntliggende hjemland, følte han sterk avsky for det utsvevende liv han hadde levd, og for den måten han hadde sløst bort den arven han hadde forlangt å få på forskudd. Den tomme magen hans fikk ham bare til å føle seg enda mer elendig, og han lengtet hjem. Ja, til og med hans fars tjenere hjemme hadde det bedre enn han. Å, hvor gjerne skulle han ikke ha vært i deres sted!

Men hvordan kunne han regne med å bli mottatt av faren hvis han nå reiste hjem? Han kunne neppe regne med å bli hilst hjertelig velkommen eller å få slippe inn i huset, etter at han på en slik skamløs måte hadde misbrukt sin fars godhet. Likevel følte han sterkt i sinn og hjerte at han måtte reise hjem.

Hvor lite denne unge mannen forstod av sin fars følelser for ham! Hvilken overraskelse var det ikke som ventet ham, nå som han nærmet seg sitt gamle hjem! Ja, «da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han syntes inderlig synd på ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham, og kysset ham». — Lukas 15: 20.

Har du, som den fortapte sønn, forlatt ditt hjem? Har du glidd bort fra din Far, Jehova, og hans organisasjon? Har du også et ønske om å ’komme hjem’ nå?

De som har glidd bort fra Jehovas organisasjon, har som regel ikke vært i nøyaktig samme situasjon som den fortapte sønn. For mange var det ganske enkelt en gradvis, nesten umerkelig prosess hvor de gled bort — som en liten båt som sakte driver lenger og lenger vekk fra land. Noen er blitt så nedtynget av en vanskelig økonomi eller av familieproblemer, av sykdom eller til og med av «å gjøre karriere» i verden, at åndelige spørsmål er blitt skjøvet til side. Andre har tatt anstøt av enkeltpersoner som er tilsluttet den kristne menighet, eller de er blitt borte fordi de var uenig i en spesiell forståelse som Jehovas organisasjon hadde av et bibelsk spørsmål. Det er også noen som er blitt motløse og har sluttet fordi denne tingenes ordning ikke fikk sin ende på det tidspunkt de hadde regnet med.

Hvis du er en av dem som ikke lenger er aktivt tilsluttet Jehovas organisasjon, er det sannsynlig at en eller flere av disse årsakene passer i ditt tilfelle. Men uansett hva grunnen er, kan en spørre: Er det ikke nå på tide å tenke på å komme tilbake? — Matteus 18: 12—14.

Har du tatt anstøt?

Når vi tenker på hvor ufullkomne menneskene er, må vi regne med at det fra tid til annen vil forekomme konflikter på grunn av ulike personligheter. Dette har ført til at noen har tatt anstøt. Andre har tatt anstøt fordi noen de hadde dyp respekt for, plutselig handlet på en uklok eller ukristen måte eller begikk alvorlige synder.

Har du erfart dette? Uansett hva det var som fikk deg til å ta anstøt, så var det i hvert fall ikke Jehova som forårsaket det. (Jevnfør Galaterne 5: 7, 8.) Er det da egentlig noen mening i å ødelegge sitt forhold til ham på grunn av noe en annen har gjort? Burde vi ikke heller fortsette å tjene ham trofast i forvissning om at han vet hva som foregår, og at han vil behandle oss på en kjærlig måte? — Kolosserne 3: 23—25.

Etter hvert som tiden har gått, har noen funnet ut at det som opprinnelig fikk dem til å ta anstøt, ikke lenger er så viktig eller nå er helt ut av verden. Eller de har ved å tenke rolig gjennom saken kanskje funnet ut at det var de selv som tok feil. Dette er ofte tilfellet når en person har vært uenig i den veiledning eller tukt han har fått, eller har tatt anstøt av den. Ved nærmere ettertanke skjønner han kanskje at denne tukten ble gitt av kjærlighet og var til hans eget beste. (Hebreerne 12: 5—11) Hvor passende er det ikke derfor å gi akt på apostelen Paulus’ råd: «Derfor, rett ut de slappe hender og styrk de vaklende knær! La føttene gå rett fram på veien, så det halte ikke går av ledd, men heller blir friskt igjen [gjenvinner sin tidligere styrke, The New English Bible]»! — Hebreerne 12: 12, 13.

Var du uenig i et lærespørsmål?

Det kan være at du forlot Jehovas organisasjon fordi du hadde en annen forståelse av visse punkter i Bibelen. I likhet med israelittene som ble utfridd av Egypt, men snart ’glemte Guds verk og ikke ventet på råd fra ham’, kan du ha trukket den forhastede slutning at ettersom organisasjonen ikke sluttet seg til det synspunkt du mente var korrekt, ville du skille lag med den. (Salme 106: 13) Kanskje spørsmålet senere er blitt klargjort, enten ved at det er blitt forandret eller er blitt slått fast gjennom ytterligere studier av Bibelen under ledelse av Guds ånd. Hadde det ikke vært bedre å holde seg til organisasjonen og vente på Jehova?

Det er verdt å huske at Jehova alltid bare har handlet gjennom én organisasjon. I våre dager deler ’den tro og kloke tjener’ ut åndelig mat «i rette tid». Legg merke til at denne tjeneren skulle bli ’funnet i ferd med dette når herren kom tilbake’. (Matteus 24: 45—47) Hvem er det egentlig i dag som innser at Herren allerede har kommet? Og hvem er det som er opptatt med det arbeid som skulle utføres? Det er bare de som er tilsluttet Jehovas organisasjon av kristne vitner.

Da noen trakk seg tilbake og sluttet å følge Jesus, sa apostelen Peter: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord.» Peter var helt sikker på at Jesus var Messias. Så da mange av disiplene ble sjokkert over noe Jesus sa, innså Peter at det ville være uklokt å forlate kilden til «det evige livs ord». Enhver misforståelse ville med tiden bli oppklart. (Johannes 6: 51—68; jevnfør Lukas 24: 27, 32.) Slik er det også i dag når Jehova gradvis leder sine tjenere framover på sannhetens vei. — Ordspråkene 4: 18.

Kom tilbake nå

«La oss ransake og prøve våre veier og vende om til [Jehova],» bønnfalt profeten Jeremia. (Klagesangene 3: 40) Likevel er det noen som fortsatt nøler, kanskje fordi de er redd for å bli dårlig mottatt i menigheten. Men hvordan var reaksjonen da den fortapte sønn kom hjem igjen? «Nå skal vi . . . være glade,» sa faren, «for han, din bror, var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.» (Lukas 15: 32) De som ’vender om til Jehova’ med et oppriktig ønske om å gjøre hans vilje, kan være forvisset om at de også vil bli ønsket hjertelig velkommen. — Jevnfør Lukas 15: 7.

Men den kristne menighet har ikke bare sittet rolig og ventet på å ønske slike velkommen, hvis og når de bestemte seg for å ’komme hjem’. I Jesu lignelse løp faren ut for å møte sin sønn «da han ennå var langt borte». Jehovas vitner betrakter det på lignende måte som en personlig forpliktelse å oppsøke dem som en gang var tilsluttet Jehovas organisasjon, og hjelpe dem til å komme tilbake.

Men sett at en person gjør seg skyldig i en alvorlig overtredelse mens han er atskilt fra Jehovas organisasjon. Eller sett at en person måtte fjernes fra Guds folk fordi han begikk en alvorlig synd, men siden har sluttet å oppføre seg på en ukristen måte. De eldste vet hvordan de på en vennlig og kjærlig måte skal hjelpe ham, slik at saken kan gjøres opp med Jehova. Alle som ønsker å komme tilbake og leve i samsvar med Guds vilje, bør derfor gjøre dette ønsket kjent for de eldste. «Kom, la oss gjøre opp vår sak! sier [Jehova]. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø.» — Jesaja 1: 18.

Hvor god og kjærlig og tålmodig er ikke vår himmelske Far! Han er dessuten personlig interessert i hver og en av oss. Han ønsker naturligvis ikke at vi skal bli tilintetgjort sammen med denne onde tingenes ordning. (2. Peter 3: 9) Det var Jehova som innstendig anmodet sitt folk i gammel tid: «Vend tilbake til meg, så skal jeg vende meg til dere.» Den samme oppfordringen kommer han med i dag. — Malaki 3: 7.

Tiden er i ferd med å løpe ut, så nøl ikke. Du kan sammen med Jehovas folk igjen glede deg over den ’fred og lykke som rår blant dem som elsker Guds lov’. «Ingen ting får dem til å snuble,» sa salmisten. (Salme 119: 165) Elsker du innerst inne Jehovas lov? Hvis du er en innviet tjener for Gud, er dette grunnen til at du innviet deg til ham. Ingenting — ja, absolutt ingenting — er mer viktig enn å gjenopprette ditt forhold til Jehova. Vend ham ikke ryggen. Tenk nøye over saken under bønn. Hvis du har savnet den enhet og kjærlighet som rår blant Jehovas folk, er det ikke for sent å vende tilbake til Jehovas organisasjon. Gjør det nå uten å nøle.