«Vis dere takknemlige»
«La Kristi fred råde i deres hjerte . . . Og vis dere takknemlige.» — KOLOSSERNE 3: 15, NW.
1. Hva må de kristne være på vakt mot i denne utakknemlige verden?
I VÅRT problemfylte århundre har mange mennesker glemt å vise takknemlighet. Ordene «vær så snill» og «takk» høres sjeldnere for hvert år som går. Utakknemlighet er blitt en del av ’luften’, den selviske ånd som dominerer mennesker i denne verden. (Efeserne 2: 1, 2) Selv om de kristne ’ikke er av verden’, må de leve i den så lenge den nåværende tingenes ordning består. (Johannes 17: 11, 16) De må derfor passe på at denne utakknemlige ånd ikke smitter over på dem og får dem til å bli mindre takknemlige.
2. a) Nevn noen måter som Jehovas tjenere kan vise Jehova takknemlighet på. b) Hva må vi gjøre i tillegg til å si at vi er takknemlige?
2 En gir kanskje ofte uttrykk for at en setter pris på Guds godhet, når en snakker med medtroende. De fleste hengivne kristne takker sannsynligvis sin himmelske Far, Jehova, for hans godhet flere ganger om dagen i sine personlige bønner til ham. Det blir også gitt uttrykk for takknemlighet på kristne møter når det blir bedt bønner på vegne av menigheten, og når en synger Rikets sanger. Det er jo ganske lett å gi uttrykk for takknemlighet i ord. Men apostelen Paulus oppfordret sine brødre i Kolossæ til ikke bare å si at de var takknemlige, men også til å vise takknemlighet i det daglige liv. Han skrev: «La Kristi fred råde i deres hjerte, for dere ble i virkeligheten kalt til den i ett legeme. Og vis dere takknemlige.» — Kolosserne 3: 15, NW.
Utallige grunner til å være takknemlige
3. Hvorfor har vi alle grunn til å være takknemlige mot Gud?
3 Alle som lever, har utallige grunner til å være takknemlige. Den viktigste grunnen er selve livet, for alt vi har, og alt vi måtte planlegge, blir plutselig verdiløst hvis vi mister livet. Salmisten David oppfordret alle til å huske at «hos deg [Jehova Gud] er livets kilde». (Salme 36: 10) Apostelen Paulus minnet de atenske menn om den samme evige sannhet i den talen han holdt på Areopagos. (Apostlenes gjerninger 17: 28) Ja, bare det at vi lever, er en svært god grunn til å være takknemlige. Og vår verdsettelse blir større når vi tenker på de sansene Gud har gitt oss — smakssansen, følesansen, luktesansen, synet og hørselen — slik at vi kan glede oss over livet og det vakre skaperverket som omgir oss.
4. Hva vil hindre oss i å ta livets goder for gitt?
4 Men det er mange som tar disse godene for gitt. Mange blir ikke klar over de godene de har unnlatt å sette pris på, før de mister en av sansene, for eksempel synet eller hørselen. De kristne må hele tiden passe på at de ikke viser en lignende mangel på verdsettelse. De må anstrenge seg for å bevare den samme takknemlige holdning som den salmisten gav uttrykk for da han sa: «[Jehova], min Gud, mange under har du gjort, og mange tanker har du til vårt beste; ingen kan måle seg med deg. Vil jeg tale og fortelle om dem, er de så mange at de ikke kan telles.» — Salme 40: 6.
5. Hvilken skammelig kurs fulgte israelittene, til tross for de ekstra velsignelsene Jehova lot dem få del i?
5 Salme 106 oppsummerer i poetiske vendinger de mektige gjerninger Jehova gjorde til gagn for sitt folk, Israel. Disse gjerningene kom i tillegg til de livets goder som han lar menneskeheten i sin alminnelighet få del i. Men salmisten påpeker at til tross for disse fordelene fortsatte ikke israelittene å vise at de verdsatte disse unike velsignelsene. Vers 13 sier: «De glemte snart hans verk og ventet ikke på råd fra ham.» Det var ikke det at tiden gikk, som gjorde at deres takknemlighet stadig ble mindre, slik at de flere tiår senere ikke lenger husket det Gud hadde gjort for dem. Nei, de glemte snart — bare noen uker etter de bemerkelsesverdige miraklene Jehova hadde gjort til gagn for dem ved Rødehavet. (2. Mosebok 16: 1—3) Senere begivenheter viste dessverre at utakknemlighet ble et fast trekk ved deres livsmønster.
Hvordan de kunne vise takknemlighet
6. Hvorfor var det ikke vanskelig å oppfylle kravet om å gi tiende?
6 Jehova forklarte tydelig og detaljert tre bestemte måter som israelittene skulle vise oppriktig verdsettelse av hans godhet på. Én av dem gikk ut på å oppfylle kravet om å gi tiende ved å gi Jehova en tiendedel av all grøden og buskapen. (3. Mosebok 27: 30—32) Det var ikke vanskelig, for Gud var ansvarlig for solen, den fruktbare jorden, regnet og vekstens mirakel. Så ved at de gav en tiendedel til prestene ved Jehovas helligdom, gav de på en praktisk måte uttrykk for at de var takknemlige mot Jehova selv.
7. a) Hvilken vesentlig forskjell var det mellom det å gi tiende og det å gi offergaver til Jehova? b) Hva gav dette israelittene anledning til å vise?
7 Et annet krav var at israelittene skulle gi Gud offergaver som den enkeltes hjertetilstand skulle avgjøre mengden av. Det ble ikke bestemt en fast mengde, men gavene skulle tas fra førstegrøden, fra det første av kornet, vinen og ullen. (4. Mosebok 15: 17—21; 5. Mosebok 18: 4) Jehova stilte dessuten den betingelse at hans folk ’ikke skulle dryge med å gi’, og at de skulle gi «det beste av førstegrøden». (2. Mosebok 22: 29, EN; 23: 19) Dermed fikk israelittene anledning til å vise hvor takknemlige de var mot Jehova, på en konkret måte. De kunne vise hvor dypt deres takknemlighet stakk, ved hvor mye de gav i form av offergaver. Ville de bare gi én klase med druer? Eller ville et gavmildt hjerte få dem til å gi en hel kurv? Hver person eller familie kunne på denne måten vise takknemlighet uten tvang.
8. a) Hvilke to fordeler hadde ordningen med ettersanking? b) Hvordan kunne alle som denne ordningen gjaldt, vise gavmildhet og takknemlighet?
8 Den tredje måten de særlig kunne vise takknemlighet på, var i forbindelse med det tiltak Gud traff når det gjaldt ettersanking. Under innhøstingen skulle de la en del av avlingen stå igjen, som de nødlidende kunne høste inn. På den måten lærte de å vise medlidenhet og omtanke overfor de fattige, men denne ordningen garanterte også at de fattige ikke levde av demoraliserende utdelinger og almisser som ikke krevde at de selv gjorde noe for å skaffe seg det de trengte. (3. Mosebok 19: 9, 10) Det var ikke fastsatt nøyaktig hvor mye de skulle la være igjen til de nødlidende. Men hvis de israelittiske bøndene la en gavmild ånd for dagen og lot mye stå igjen i kanten av åkeren og dermed var milde mot de fattige, æret de Gud. (Ordspråkene 14: 31) Det var opp til dem om de skulle la en smal eller en bred stripe med korn stå igjen til de nødlidende. Men Gud gav tydelige påbud om gavmildhet ved å gi dem befaling om at kornband som ble gjenglemt ute på åkeren, og frukt som hang igjen på treet eller vinranken, skulle være igjen til dem som foretok etterhøst. (5. Mosebok 24: 19—22) De nødlidende kunne på sin side vise at de var takknemlige mot Jehova for denne ordningen, ved å gi en tiendedel av det de sanket, til hans sted for tilbedelse.
Et gavmildt hjerte?
9. Hvorfor kan vi si at de som la en selvisk holdning for dagen, i virkeligheten skadet seg selv?
9 Hvis israelittene var gavmilde når de gav offergaver, ville Jehovas velsignelse hvile over husene deres. (Jevnfør Esekiel 44: 30; Malaki 3: 10.) Men til tross for at de fikk store avlinger, unnlot de ofte å gi offergaver. Gud kom da med påminnelser gjennom konger eller profeter for at de igjen skulle vise takknemlighet. Når israelittene var selviske, gikk det i virkeligheten ut over dem selv, for Jehova kunne ikke velsigne dem som holdt tilbake gaver som var knyttet til hans tilbedelse, eller som skulle gå til de fattige.
10. a) Hvilke gledelige resultater gav kong Hiskias påminnelser om det å være takknemlig? b) Varte denne situasjonen lenge?
10 Ved én anledning førte kong Hiskias påminnelser til en gledelig 14-dagers høytid i Jerusalem. Folket ble åndelig fornyet. Først ødela de alt som ble brukt i avgudsdyrkelsen, og så kom de med gaver og «la dem i haug etter haug. . . . Da Hiskia og stormennene kom og fikk se haugene, priste de [Jehova] og hans folk Israel». (2. Krønikebok 30: 1, 21—23; 31: 1, 6—8) Etter slike periodiske fornyelser ble de imidlertid dessverre utakknemlige igjen. Men så var det slutt på Guds tålmodighet, og han lot sitt folk bli bortført til Babylon. Byen deres og det vakre templet ble ødelagt. (2. Krønikebok 36: 17—21) Senere, etter at de hadde vendt tilbake til sitt land, ble situasjonen igjen så alvorlig at Jehova sammenlignet jødenes gjerrighet med det å stjele fra ham, å røve noe fra ham! — Malaki 3: 8.
11. Hvilket prinsipp kan de kristne i vår tid utlede av Israels historie?
11 Hvilket prinsipp kan vi utlede av israelittenes skiftende historie? Jo, dette: Så lenge deres hjerte var fylt med takknemlighet, viste de det med glede ved å gi «haug etter haug» til Jehova. Men når de glemte å være takknemlige eller bare var det i liten grad, sluttet de praktisk talt å gi materielle ting med glede. Er det mulig at kristne i vår tid kan legge den samme dårlige holdning for dagen? Ja, for vi er også ufullkomne. Hvor glade er vi ikke for at Gud har latt det bli skrevet ned hvordan han handlet med Israel, så vi som lever i endetiden for denne tingenes ordning, kan lære av det og få gagn av det! — Romerne 15: 4; 1. Korinter 10: 11.
12. a) Hvordan befinner Jehovas folk seg i dag i en lignende situasjon som den israelittene befant seg i? b) Hvilke spørsmål må vi stille?
12 Jehovas folk i dag har mange grunner til å være takknemlige, akkurat som israelittene hadde. Vi får også del i flere velsignelser enn våre medmennesker. Vi vet i virkeligheten mye mer om Jehovas hensikter enn det israelittene visste. Vi har lært hvordan Gud villig ofret sin Sønn, og vi er klar over hvilke velsignelser det vil medføre for dem som har hans godkjennelse. Og i dag har vi det privilegium å være i et åndelig paradis, for siden 1919 har Jehova skapt et storslått åndelig område til sitt folk. Ja, Jehovas vitner har mange ekstra grunner til å være takknemlige. Så vi må spørre: Hvor takknemlige er vi mot Gud? Og hvordan kan vi vise oss takknemlige nå i det 20. århundre?
Paralleller i vår tid
13, 14. Har vi en parallell til loven om tiende, selv om de kristne ikke er underlagt Moseloven?
13 De kristne er ikke underlagt Moseloven, som skisserte hvordan man skulle vise at man var takknemlig mot Gud. (Galaterne 3: 24, 25) Det «offer» vi bærer fram for Jehova, et lovprisningsoffer, er «frukt av lepper som kunngjør hans navn offentlig». (Hebreerne 13: 15, NW) Det er altså først og fremst på denne måten at innviede kristne kan vise at de er takknemlige mot Gud. Men vi har interessante paralleller til lovene om tiende, offergaver og ettersanking.
14 Å gi tiende betydde å gi en bestemt mengde, en tiendedel, og det var ikke valgfritt. I vår tid er det også bestemte påbud som gjelder alle Jehovas tjenere, og som det heller ikke er valgfritt å følge. Vi må komme regelmessig sammen, og vi må offentlig forkynne det gode budskap om Jehovas rike og hjelpe andre til å bli Kristi disipler. — Hebreerne 10: 24, 25; Matteus 24: 14; 28: 19, 20.
15. Hvordan kan vi i vår tid vise at vi har et gavmildt hjerte?
15 Husk også ordningen med offergaver og ordningen med ettersanking. Det var ikke fastsatt noen bestemt mengde. Bibelen sier heller ikke noe bestemt om hvor mye tid hvert enkelt Jehovas vitne skal bruke i den hellige tjeneste. Hvor mye tid de vier til det å studere Guds Ord og forkynne for andre, kommer an på hva deres gavmilde uselviske hjerte motiverer dem til. Hvor mye de skal gi i form av materielle bidrag til fremme av Rikets interesser, er det også den enkeltes hjerte som avgjør. Hvor dypt takknemlig en Guds tjener er i vår tid, vil avgjøre hvorvidt han bærer fram «haug etter haug» eller bare akkurat det som trengs. (2. Krønikebok 31: 6) Men jo bedre en viser at en er takknemlig, jo flere velsignelser vil en få fra Gud, akkurat som tilfellet var i Israel.
Måter vi kan vise takknemlighet på
16—18. På hvilke bestemte måter kan de kristne vise at de er takknemlige?
16 En av de mest direkte måtene vi kan vise Jehova takknemlighet på, er å være opptatt i heltidstjenesten. Er du så takknemlig at ditt hjerte har denne lengsel? Det er med rette blitt sagt at en fremgangsrik pioner først må ha et ønske om å tjene, og at omstendighetene så må ligge til rette for det. Når en er dypt takknemlig mot Gud, vil et sterkt ønske om å tjene ham i større utstrekning velle fram i et hjerte som er fylt av verdsettelse. Er det slik du føler det? Selv om de nåværende omstendigheter kanskje hindrer deg i å delta i heltidstjenesten, behøver ikke det å kvele pionerånden. Du kan gi pionerene helhjertet støtte og oppmuntring.
17 Du kan kanskje ikke være pioner nå, men kan du være hjelpepioner fra tid til annen? Det er spesielle tider på året da den kristne menighet oppmuntrer oss til å gjøre en ekstra innsats i forkynnelsesarbeidet. Sommermånedene er for eksempel ideelle for mange, og i oktober er det ekstra aktivitet i forbindelse med abonnementskampanjen. Med hensyn til det å bruke mer tid i den hellige tjeneste gjelder prinsippet om at takknemlighet skaper en gavmild giver.
18 En annen måte vi kan vise takknemlighet på, er å støtte det teokratiske byggeprogrammet vi har jorden over. I mange land blir det bygd nye Rikets saler, og saler som er i bruk, blir utvidet fordi det blir for trangt om plassen. Det blir oppført nye stevnehaller, og Betel-hjem og trykkerier blir utvidet. Når vi støtter disse byggeprosjektene ved å yte arbeidskraft eller pengebidrag, viser vi på en praktisk måte at vi er takknemlige mot Jehova.
Den fattige enkens gode eksempel
19. Hva gjør størst inntrykk på deg når du leser om den fattige enken i templet?
19 Et kjent bibelsk eksempel på det å vise takknemlighet ved gavmildt å gi materielle gaver er den enken Jesus omtalte. (Lukas 21: 1—4) Hun må ha vært klar over at de to småmyntene hennes gjorde lite fra eller til når det gjaldt den materielle situasjon som templet og de som tjente der, befant seg i. Men hun så ikke på templet og prestene som tjente der, og tenkte med seg selv: ’De lever mye bedre enn meg og har en bedre bygning enn mitt beskjedne hjem.’ Templet var langt mer luksuriøst og praktfullt. Det var «fint . . . utsmykket med de vakre steinene og tempelgavene». (Lukas 21: 5) Men det hindret ikke enken i å gi en gave. Hun ville vise takknemlighet overfor Jehova, ikke overfor de mennene som tjente i templet.
20. Hvordan kan vi vise at vi har den samme beundringsverdige holdning som den fattige enken hadde?
20 Jehovas folk i vår tid lærer av dette eksemplet. Som den fattige enken vet de at det de gir, gir de til Gud, enten det er mye eller lite. Og det beroliger dem å vite at Jehovas jordiske organisasjon er slik oppbygd at ingen enkeltperson overhodet kan ha økonomisk fordel av den. Selskapets kontorer og trykkerier blir bygd og drevet for at flittige arbeidere skal kunne oppnå så gode resultater som mulig når det gjelder å fremstille bibler og bibelske hjelpemidler av god kvalitet og å tjene Rikets interesser. Dette er en slående kontrast til den skandaløse misbruken av donerte penger vi har hørt om i den senere tid i forbindelse med enkelte TV-evangelister.
Nyttig å bli minnet om at vi må være takknemlige
21, 22. Hvilken virkning bør vennlige påminnelser om å vise takknemlighet ha på hjerter som er fylt av verdsettelse?
21 Israelittene trengte stadige påminnelser om sin forpliktelse overfor Jehova, særlig om at det var nødvendig å legge en takknemlig ånd for dagen. Når de ble gjort oppmerksom på dette, ble takknemligheten vanligvis vakt på ny i deres hjerte, og det førte til at de gav uttrykk for sin takknemlighet ikke bare i ord. De var villige til å gi Jehova «haug etter haug» av avlingen for at det skulle bli brukt i hans hus for tilbedelse.
22 Måtte de som tilhører «Guds Israel» i dag, og den ’store skare’ som samarbeider med dem, alltid føle det på samme måte. (Galaterne 6: 16; Åpenbaringen 7: 9) Måtte deres takknemlige hjerte anspore dem til å lovprise Jehova slik at det kan sies at de gir «haug etter haug». Da kan de oppriktig si: «Vi viser oss takknemlige mot vår gavmilde og kjærlige Gud, Jehova.»
Husker du?
◻ Hvorfor må de kristne hele tiden tenke over hvor takknemlige de er?
◻ Hvorfor har Jehovas folk alltid hatt ekstra grunner til å være takknemlige?
◻ På hvilke bestemte måter kunne israelittene vise Jehova takknemlighet?
◻ Hvilke bestemte ting kan vi i likhet med israelittene gjøre for å gi uttrykk for vår takknemlighet?
◻ Hva kan vi lære av den fattige enken i templet?
[Bilde på side 7]
Israelittene viste takknemlighet ved å gi tiende og gaver av førstegrøden og ved å la de fattige få sanke aks på åkrene deres
[Bilde på side 8]
Salmisten takket Jehova for hans underfulle gjerninger og den omtanke han viste sitt folk
[Bilde på side 10]
Jehovas vitner i vår tid viser takknemlighet ved å delta i felttjenesten og teokratiske byggeprosjekter og ved å gi materielle gaver