Avslutningshøytideligheten for den 85. Gilead-klassen — en gledelig begivenhet

ETTER innvielsen av templet for omkring 3000 år siden lot Salomo «folket dra hjem igjen. De var glade og vel til mote». (2. Krønikebok 7: 10) Disse ordene gir en god beskrivelse av hvordan over 4000 mennesker følte det da de forlot Jehovas vitners stevnehall i Jersey City den 11. september 1988. Hvilken begivenhet hadde funnet sted der? Det var avslutningshøytideligheten for den 85. klassen ved Vakttårnets bibelskole Gilead.

Etter en sang begynte programmet med at W. L. Barry, et medlem av det styrende råd, bad en inderlig bønn. T. Jaracz, som også er medlem av det styrende råd, var ordstyrer den dagen. ’For at denne begivenheten skal være virkelig åndelig forfriskende og oppbyggende, trenger vi Jehovas ånd og hans velsignelse,’ sa Jaracz. Under det programmet som fulgte, kom dette tydelig til uttrykk.

Etter disse velkomstordene fikk elevene gode råd i en rekke korte, praktiske taler. R. L. Rains i Betel-utvalget talte først. Han la 1. Mosebok 12: 1, 2 til grunn for sin tale og formante elevene til å ’bli til velsignelse i sitt tildelte misjonærdistrikt’. Og hvordan kan de bli det? ’Ved den livsførsel dere legger for dagen når dere er kommet dit,’ understreket han. Deretter belyste han to faktorer som ville være til stor hjelp for dem: 1) De måtte innse at de ville måtte foreta visse forandringer for å tilpasse seg sitt nye tildelte distrikt, og 2) de måtte bevare et fredelig forhold til andre.

J. E. Barr, som tilhører det styrende råd, talte på en varm og oppmuntrende måte til elevene over temaet «Gi oss mer tro», som var basert på Lukas 17: 5 (NW). ’Be Jehova hver dag om at han må gi dere mer tro,’ sa Barr. De skulle alltid tenke på den egentlige grunnen til at Jehova hadde sendt dem til deres tildelte distrikt. ’Føl hvordan kraften fra Guds usynlige så vel som fra hans synlige organisasjon alltid støtter dere, dag og natt,’ sa Barr. ’Dere kan ikke be Jehova ofte nok om at han må gi dere mer tro.’

Det vakte nysgjerrighet da ordstyreren annonserte temaet for den neste talen, som ble holdt av F. D. Songer i trykkeriutvalget, «En enestående betrodd stilling og en spesiell nøkkel». Songer baserte sin tale på det som står i 1. Krønikebok 9: 26, 27 (NW) om de levittiske portvaktene. ’De hadde en enestående betrodd stilling,’ sa Songer. De hadde nøkkelen — det redskap som var symbolet på den kontroll de hadde over inngangen til de hellige tempelområdene. De var pålitelige og åpnet trofast portene hver morgen. Songer sa til elevene i sin avslutning: ’Dere har fått en enestående betrodd stilling og en spesiell nøkkel, for å si det slik, som dere skal bruke morgen etter morgen til å åpne opp for dem som ønsker å komme inn i den sanne tilbedelses forgårder. Ta godt vare på den betrodde stillingen og bruk nøkkelen trofast.’

Deretter talte M. G. Henschel fra det styrende råd over temaet «Ha de sunne ord som forbilde». Bror Henschel henviste til 2. Timoteus 1: 13, 14 og sa at Paulus’ gode råd til Timoteus var: ’Bruk dette forbilde av sunne ord som du har hørt av meg, og ta vare på det som en skatt.’ Elevene hadde også fått en skatt. I de fem foregående måneder hadde de studert Bibelen og spørsmål som hadde med tjenesten å gjøre. ’Denne undervisningen, dette forbilde av sunne ord, er noe Gud har gitt dere for at dere skal bruke det, ikke bare på dere selv, men til gagn for andre,’ sa Henschel.

Hvilke gode råd hadde skolens to lærere å gi sine elever til avskjed? J. D. Redford talte først over temaet «Innrøm dine feil». Redford påpekte at selv om vi vet at ’vi alle feiler ofte’, er vi tilbøyelig til å rettferdiggjøre oss selv hvis vi blir beskyldt for å ha gjort en feil. (Jakob 3: 2) ’Å nekte å innrømme våre feil er det samme som å påstå at vi er ufeilbarlige,’ sa Redford. Det er forstandig å innrømme våre feil. Hvordan kan vi si det? Taleren sa: ’Ingen kan ha respekt for en som når han blir konfrontert med en opplagt feil, likevel insisterer på at han har gjort det som er riktig. Hvordan kan en ha tillit til en person som en av erfaring vet vil omgå sannheten for å gi det utseende av at han har rett? Å innrømme en feil gir oss styrke og selvrespekt. Hvis vi unnlater å gjøre det, er vi feige, og det tjener til å svekke oss i moralsk henseende.’ Hvis elevene anvender disse praktiske rådene, vil det uten tvil hjelpe dem til å komme godt overens med andre.

U. V. Glass, den andre læreren og skolens sekretær, baserte sin siste formaning på Bibelens beretning om Gideon, som ble brukt av Jehova til å utfri israelittene av midianittenes hånd. (Dommerne, kapitlene 6 til 8) Gideon viste at han var Jehovas tillit verdig, for da folket ønsket å gjøre ham til konge, satte han seg imot det og sa: «Det er [Jehova] som skal rå over dere.» (Dommerne 8: 23) ’Dere ønsker heller ikke å bli opphøyd. Dere har vist dere verdige til deres oppgave. Men det betyr ikke at det er dere som kjemper. Det er Jehova som støtter dere,’ sa Glass.

Formiddagens siste taler var A. D. Schroeder, et medlem av det styrende råd, og det fremgikk tydelig da han talte, at Gilead-skolen står hans hjerte nær. Og det av gode grunner — han var nemlig skolens sekretær da den ble opprettet i 1943. Bror Schroeder utdypet temaet «Bli funnet trofaste», som var basert på 1. Korinter 4: 2 (NW). Hva vil det si å være trofast? ’Det innebærer at en har en fast tro på Jehova Guds forsikringer og dyrebare løfter,’ forklarte Schroeder. ’Det betyr også at en alltid er trofast og lojal mot Jehova.’ Har vi eksempler på at noen allerede er blitt funnet trofaste? Vi kan nevne de menn og kvinner i før-kristen tid som blir omtalt i Hebreerne, kapittel 11, Jesus Kristus og apostlene og andre salvede disipler i det første århundre. Bror Schroeder pekte på noen eksempler fra vår tid og spurte: ’Hva med oss? Enten er vi trofaste, eller så er vi det ikke. Enten vi tilhører de salvede eller den store skare, må vi alle være trofaste mot vårt kall.’

Etter bror Schroeders tale overbrakte ordstyreren hilsninger fra forskjellige land. Nå var øyeblikket kommet da elevene skulle få sine avgangsvitnesbyrd. De 22 elevene kom fra seks land — Canada, Finland, Vest-Tyskland, Storbritannia, Sverige og De forente stater. De skulle imidlertid sendes til 11 forskjellige steder — Belize, Den dominikanske republikken, Ecuador, El Salvador, Hongkong, Lesotho, Pakistan, Paraguay, Puerto Rico, Senegal og Taiwan. Og hva hadde så elevene å si ved denne høytideligheten? En av dem leste et brev som var stilet til det styrende råd og til Betel-familien, hvor det blant annet stod: «Vi takker dere alle enda en gang for at dere har gjort disse fem månedene til de mest minneverdige i hele vårt liv.»

Etter en kort pause innledet W. L. Van De Wall, som er i tjenesteavdelingens utvalg, ettermiddagens program med å lede et forkortet Vakttårn-studium. Etterpå hadde elevene ansvaret for et kort program hvor de fremførte noen av de interessante, og noen ganger humoristiske, opplevelsene de hadde hatt når de forkynte i New York. Alle de tilstedeværende, også elevene i den 85. klassen, gledet seg deretter over et spesielt program som undervisningsutvalget hadde laget. Det het «Bli bedre kjent med våre nidkjære misjonærer». Ved hjelp av lysbilder og lydopptak kunne forsamlingen nå både se og høre noen av dem som har vært misjonærer i mange år.

Som en passende avslutning fremførte elevene et bibelsk skuespill som understreket nødvendigheten av å gjøre Guds vilje med nidkjærhet. Etter en avsluttende sang bad F. W. Franz, Selskapet Vakttårnets 95 år gamle president, en inderlig bønn, som gjorde dypt inntrykk på alle. Deretter drog alle ’hjem igjen, glade og vel til mote’.

Vakttårnets bibelskole Gilead, som ble opprettet i 1943, utdanner og sender misjonærer ut over hele verden. De 35 første klassene ble undervist på Selskapet Vakttårnets farm, Kingdom Farm, som lå i nærheten av South Lansing i staten New York. Fra og med den 36. klassen, som begynte den 6. februar 1961, har skolen holdt til på Selskapet Vakttårnets hovedkontor i Brooklyn i New York. Men da den 86. klassen begynte den 17. oktober 1988, var skolen blitt flyttet til Watchtower Farms i nærheten av Pine Bush i staten New York.

[Ramme på side 21]

Elevene i klassen:

Gjennomsnittsalder: 29,1

Gjennomsnittlig antall år i sannheten: 13,4

Gjennomsnittlig antall år i heltidstjenesten: 9,1

Antall enslige brødre: 2

Antall ektepar: 10

[Bilde på side 23]

Den 85. klassen ved Vakttårnets bibelskole Gilead

På listen under er rekkene nummerert fra den forreste mot den bakerste rekken, og i hver rekke er navnene ført opp fra venstre mot høyre.

1) Y. Johnston; S. Kuismin; Z. Ugarte; Z. Williams; G. Grischkewitz. 2) E. Powers; L. D’Angelo; J. Honsberger; J. Williams; J. James. 3) V. Kuismin; U. Grischkewitz; R. Ugarte; A. Rogerson; K. Lantunen; D. James. 4) M. Rogerson; R. Johnston; T. D’Angelo; T. Honsberger; T. Powers; M. Danielson.