Prestestyre — er det løsningen?

FOLK verden over er lei av urettferdighet, undertrykkelse og politisk korrupsjon. Det er tydelig at de ønsker noe bedre; det viser deres forsøk på å skifte politiske ledere. Men folk blir sjelden eller aldri fornøyd med nye ledere.

Noen tror at styret ville bli bedre hvis presteskapet fikk herske. De mener at prester ville bringe gudfryktighet inn i statsanliggender. Det var nok med dette i tankene at predikanten Marion (Pat) Robertson, som håpet på å bli USAs president i 1988, bad til Gud om at «gudfryktige mennesker» måtte få politiske verv. Men ville dette virkelig dekke behovet for bedre herskere?

Da presteskapet styrte i Europa

I middelalderen hadde presteskapet en enorm verdslig makt. Pavene kunne til og med innsette og avsette konger. I år 800 e.Kr. kronet pave Leo III den frankiske kongen Karl den store til keiser i Det hellige romerske rike. I 1000 år representerte dette riket unionen mellom kirke og stat, og i løpet av den tiden hadde presteskapet mer eller mindre makt over verdslige myndigheter.

Fra det 11. århundre overtok paven lederrollen i Europa. I den forbindelse står det i The Columbia History of the World, redigert av John Garraty og Peter Gay: «Kirken var Europas største regjering.» Denne boken sier også at kirken kunne «utøve mer politisk makt enn noen annen vestlig regjering». Hvordan var situasjonen for folket under prestestyret?

Ingen var fri til å tilbe slik de ville, eller til å gi uttrykk for meninger som var i strid med presteskapets meninger. Denne intoleranse fra presteskapets side skapte frykt over hele Europa. Kirken opprettet inkvisisjonen for å utrydde personer som våget å ha andre oppfatninger. De ble betraktet som kjettere og ble ført fram for inkvisitorene, som torturerte dem for å få dem til å tilstå. De som ble funnet skyldig, ble i mange tilfelle brent på bålet.

The Columbia History of the World sier om prestestyret i Spania: «Kriger og korstogsideologien hadde smidd sammen et ortodoks og snobbete aristokrati og et presteskap som satt med all makt i staten. Det intellektuelle liv var blitt lammet av sensur og av inkvisisjonen, som var blitt brukt mot alle som protesterte mot enten den offisielle teologi eller statens politikk.»

Will Durant sier i sin bok The Age of Faith: «Selv når man strekker seg så langt man kan som historiker og kristen, må man betrakte inkvisisjonen samt vår tids kriger og forfølgelse som noen av de styggeste flekkene på menneskehetens rulleblad. Det ble vist en råskap som man ikke finner hos noe vilt dyr.» I middelalderen betydde prestestyret tap av personlige friheter og rettigheter.

Var den protestantiske reformatoren Jean Calvin annerledes enn det katolske presteskap? Tenk på det som skjedde da Michel Servet flyktet fordi han ble forfulgt av det spanske presteskap, og ble pågrepet i Genève i Sveits. Der hadde Calvin opprettet et samfunn som han og hans menn hersket over med absolutt makt. Servet hadde sluppet unna inkvisisjonen, men Calvin sørget for at han ble straffet, for han fornektet treenighetslæren. Servet ble dømt til døden for kjetteri og ble brent på bålet. Calvin var altså like intolerant som det katolske presteskap.

Betydde det fred for europeerne at presteskapet hadde overhøyhet over verdslige herskere? Nei, langt ifra. De hadde ikke fred. De måtte utholde mange år med krig som presteskapet oppildnet til. Pave Urban II gav støtet til det første korstoget og begynte dermed en serie med kriger som varte i 200 år. Kriger som presteskapet hisset til mot folk som ble betraktet som kjettere, førte til at tusenvis av menn, kvinner og barn ble drept.

Ble det slutt på korrupsjon under presteskapets styre? Ikke det minste. Boken A History of the Modern World av R. R. Palmer og Joel Colton sier: «Kirkens liv ble i stadig større grad preget av korrupsjon. Ingen trodde på bestikkelser; men alle visste at mange høytstående geistlige (i likhet med mange høytstående borgerlige embetsmenn på den tiden) kunne bestikkes.» Korrupsjon blant de geistlige var noe det var vanlig å klage over.

Førte prestestyret til medlidenhet med det jevne folk? På ingen måte. Tenk for eksempel på det som skjedde da kardinal Richelieu av Frankrike fikk kontroll over statsanliggender under Ludvig XIIIs styre. Boken The History of the Nations, redigert av Henry Cabot Lodge, sier at Richelieus «politikk var basert på de franske friheters undergang».

I Mexico i det 17. århundre ble indianske byer ofte styrt av presteskapet. Ifølge boken Many Mexicos av Lesley Simpson betraktet presteskapet gapestokken som «et uvurderlig hjelpemiddel til å innpode og opprettholde de kristne dyder og til å straffe for verdslige forseelser».

Ved hjelp av historiebøkene kan vi altså undersøke hvordan prestestyret har vært opp gjennom århundrene. Hva viser så historien? Den viser en sjokkerende mangel på omtanke for vanlige menneskers lykke, velvære og friheter. Presteskapets styre har vært et uutholdelig tyranni. Som Daniel Defoe skrev i sitt verk The True-Born Englishman: «Og av alle plager som menneskeheten er forbannet med, er det geistlige tyranni det verste.»

Det er derfor innlysende at prestestyre ikke er løsningen når det gjelder menneskenes behov for et bedre styre. Hvem kan vi så vende oss til? Som vi skal se, er svaret innenfor alles rekkevidde.

[Bilde på side 4]

Protestanten Calvin var like intolerant som det katolske presteskap

[Rettigheter]

Med velvillig tillatelse av British Museum