Spørsmål fra leserne

◼ Bør en kristen la være å drikke kaffe og te fordi det inneholder det vanedannende stoffet koffein?

Bibelen nevner verken kaffe eller te. Men det den sier, kan hjelpe en kristen til å avgjøre hvorvidt han kan drikke kaffe og te.

Koffein er et stimulerende middel som kan virke på kropp og sinn. Det blir drukket millioner kopper kaffe hver dag. Dr. Melvin Konner sier derfor: «[Koffein] er kanskje i virkeligheten verdens mest brukte stimulerende middel som påvirker psyken.» Det kan gjøre en mer våken, øke adrenalinnivået og sette fart i blodomløpet og stoffskiftet. Det at det er et stimulerende middel, er ikke i seg selv avgjørende for hvorvidt en kristen skal la være å drikke eller spise noe som inneholder koffein (kaffe, te, coladrikker, maté eller sjokolade).

Alkohol er også et stoff som kan virke på kropp og sinn, men hva sier Bibelen om det? Bibelen erkjenner at vin (eller andre alkoholholdige drikker) kan ’gjøre menneskene glade’ eller forandre sinnsstemningen til en som har sorg i sinnet. (Salme 104: 15; Ordspråkene 31: 6, 7) Men Guds Ord viser ikke at de sanne tilbedere må unngå alle drikker som inneholder alkohol. Det Bibelen fordømmer, er misbruk av alkohol — drukkenskap. — 5. Mosebok 21: 18—21; Ordspråkene 20: 1; Hosea 4: 11; 1. Korinter 5: 11—13; 1. Peter 4: 3.

Hva så med påstanden om at en kan bli avhengig av koffein? Mange som drikker kaffe, te eller maté til stadighet, kan etter hvert til en viss grad bli avhengig av det, men det er uenighet om hvorvidt dette er en virkelig, fysisk avhengighet. De merker i hvert fall abstinenssymptomer, for eksempel hodepine eller kvalme, hvis de ikke får sin normale koffeindose. Igjen bør vi huske Bibelens syn på alkoholholdige drikker. Selv om mange er blitt avhengig av alkohol, forbyr ikke Bibelen de kristne å nyte alkohol med måte. Jesus drakk vin; et av miraklene hans bestod til og med i at han laget vin i et bryllup. — Matteus 26: 29; Johannes 2: 3—11.

Likevel kan det være at en kristen foretrekker ikke å risikere å bli avhengig av koffein. Hvis han blir irritabel når han ikke får sitt vanlige koffeininntak, kan han overveie å avholde seg fra koffein for å vise selvkontroll. (Galaterne 5: 22, 23) Ettersom Bibelen ikke nevner avhold fra koffeinholdige drikker, må hver enkelt treffe sin egen avgjørelse i forbindelse med kaffe eller te. Både når det gjelder kaffe og te, bør en kristen vise måtehold. — Jevnfør Titus 2: 2, NW.

Måtehold er også av avgjørende betydning for spørsmålet om mulige helsefarer. Det hevdes at det er mange farer ved til stadighet å innta store koffeindoser (enten i form av kaffe, te, coladrikker eller annet). Men det ser ut til at det for hver undersøkelse som knytter en bestemt helsefare til koffein, er en annen undersøkelse som tyder på det motsatte.

Det fornuftige ved måtehold understrekes ved det Bibelen sier om honning. Det er et naturprodukt, og det å spise det som et stimulerende næringsmiddel er noe naturlig (i motsetning til det å inhalere røyk). (1. Samuelsbok 14: 26, 27; Matteus 3: 4) Men en kan bli syk av å spise for mye av det. Bibelen kommer med denne advarselen: «Dersom du finner honning, så spis bare det du trenger; ellers blir du for mett og spytter den ut.» — Ordspråkene 25: 16, 27.

Det er noen som ikke kan spise honning i det hele tatt. Det er også noen som av helsemessige grunner må unngå alkohol, koffein, melkeprodukter eller andre matvarer og drikker. Andre unngår kanskje slike ting fordi de foretrekker det selv, eller på grunn av den alminnelige holdning på stedet, så de ikke risikerer å støte noen. Dette minner oss om det apostelen Paulus sa: «Dersom mat fører min bror til fall, da vil jeg aldri i evighet spise kjøtt! For jeg vil ikke føre min bror til fall.» — 1. Korinter 8: 13.

La derfor enhver handle i samsvar med sin egen beslutning uten å føle at hans avgjørelse behøver å bli påtvunget andre. Paulus skrev: «Den som spiser, skal ikke se ned på den som ikke gjør det. Og den som lar være å spise, skal ikke dømme den som gjør det. Gud har jo tatt imot ham. Hvem er du som dømmer en annens tjener?» — Romerne 14: 3, 4.