Rapport fra Rikets forkynnere
◻ DEN ’kraftige forfølgelse’ den første kristne menighet ble utsatt for, førte til at mange av Jesu disipler ble spredt omkring. (Apostlenes gjerninger 8: 1) Denne forfølgelsen slo imidlertid feil, for de som ble spredt omkring, «drog rundt og forkynte evangeliet». (Apostlenes gjerninger 8: 4) Filip fortsatte å forkynne, og «alle som en fulgte oppmerksomt med». (Apostlenes gjerninger 8: 6) Forfølgelsen slo også feil i en landsby i den nordlige delen av Thailand, akkurat som tilfellet var i det første århundre.
En av Jehovas vitners spesialpionerer begynte å forkynne i denne landsbyen, men til å begynne med ville ikke landsbyboerne høre på ham. Da han snakket med predikanten på stedet, flokket imidlertid folk seg rundt dem for å høre. Noen skjønte at vitnet var bedre kjent i Bibelen enn presten. De begynte derfor å studere Bibelen sammen med pioneren, selv om andre trakasserte dem. Noen av endene deres ble tyvslaktet, pioneren ble truet på livet, og huset til en mann som var interessert, ble brent ned til grunnen. Mannen sa: «De kan brenne opp huset mitt, men de kan ikke brenne opp hjertet mitt.» De som studerte Bibelen sammen med vitnet, syklet lange veier for å overvære møter i Rikets sal. Fire av dem ble døpt, og seks andre er fremdeles til stede på møtene sammen med dem.
Ærlighet blir belønnet
◻ Brødrene i Zambia har fått ord på seg for å være ærlige. Det har ført til at de er blitt velsignet, og det har også hjulpet andre til å finne sannheten. En eldste som er alminnelig pioner, reiste med buss og overhørte en samtale mellom et av Jehovas vitner og noen passasjerer på bussen, om oppstandelsen. En av passasjerene spurte henne: «Hvorfor sier dere Jehovas vitner at dere har den eneste sanne religion?» Broren blandet seg i samtalen og sa til passasjeren at Jehova vil belønne sine vitner fordi de lærer sannheten ut fra Bibelen.
Det var en lang reise, og utpå natten stoppet bussen ved en veisperring. Regnet høljet ned. En soldat kom inn i bussen og spurte om det var noen Jehovas vitner blant passasjerene. Det var tre stykker. Så sa han: «OK, vitnene kan bli sittende, men dere andre tar med dere bagasjen og går ut.» Alle de andre gikk ut i regnet, og etter inspeksjonen kom alle gjennomvåte tilbake med bagasjen sin.
Da soldaten kom inn på bussen igjen, sa han: «Grunnen til at jeg lot vitnene bli igjen i bussen, er at de er ærlige. Vi har lang erfaring og har oppdaget at de er de eneste som er ærlige. Når vi spør dem om hva de har i bagasjen sin, sier de sannheten.» Da bussen kjørte videre, spurte broren: «Hvilken religion er den sanne?» Da var det en som svarte: «Den som ikke er blitt gjennomvåt i regnet.»
Ja, ærlighet hjelper folk til å identifisere den sanne religion, og det kan virkelig lønne seg å være ærlig!