Livet etter døden — de ubesvarte spørsmålene
«NÅR en mann dør, lever han da opp igjen?» (Job 14: 14, EN) Dette spørsmålet, som ble stilt av patriarken Job for mange hundre år siden, er et spørsmål mennesker i alle samfunn opp gjennom tidene har grublet over, og det er ikke få som har forsøkt å gi svar på det.
De gamle grekere hevdet at de dødes sjeler fortsatt levde. I en ferje ble de satt over elven Styks til underverdenen, et veldig underjordisk rike. Der var det dommere som dømte sjelene til å bli pint i et fengsel med høye murer eller til salighet på de elyseiske marker. Andre folk i oldtiden trodde at sjelene ble stjerner eller kometer. Atter andre mente at sjelene var selvlysende og ble trukket opp til månen. Hver måned, når det var fullmåne, ble de overført til solen.
I dag er det fortsatt en masse teorier om livet etter døden. Hinduer og buddhister tror på en reinkarnasjon, en gjenfødelse. Muslimene lærer at sjelen lever videre etter at kroppen er død, og at den på dommens dag enten kommer til paradiset eller til helvete. De fleste protestanter lærer at sjelene lever videre etter døden og opplever himmelsk salighet eller pinsler i et brennende helvete. Til dette føyer katolisismen ytterligere to begreper — limbus og skjærsilden.
Når det gjelder troen omkring de dødes sjeler, opplever man i enkelte land en merkelig blanding av lokale tradisjoner og det som går for å være kristendom. Det er for eksempel vanlig blant mange katolikker og protestanter i Vest-Afrika å tildekke speil når et menneske dør, slik at ingen skal se inn i speilet og få øye på den dødes ånd. Familie og venner vil 40 dager etter at en av deres kjære er avgått ved døden, ha en fest for å feire at sjelen er fart opp til himmelen. Deretter, vanligvis til jul eller på nyttårsdagen, går slektningene til kirkegården og heller alkoholholdige drikker på graven. Det hender også at de snakker til den døde og ber om å få visse gunstbevisninger og forteller nyheter om familien.
Det er tydelig at det hersker liten enighet mellom verdens religioner når det gjelder hva som egentlig skjer etter døden. Men det er nesten total enighet om én grunnleggende påstand: Menneskesjelens udødelighet. De fleste læresetninger omkring livet etter døden er rett og slett variasjoner over dette grunnleggende tema.
Likevel er det flere spørsmål som trenger seg på: Hvorfra kommer den tanken at sjelen er udødelig? Lærer Bibelen det? Hvis det er tilfellet, hvorfor lærer da også ikke-kristne religioner det samme? Dette er spørsmål som ikke bør ignoreres. Hvilket religiøst syn du enn måtte ha, så er døden en kjensgjerning vi må se i øynene. Det hele er derfor et dypt personlig spørsmål også for deg. Vi vil oppfordre deg til å se på denne saken med et åpent sinn.