Trenger vi virkelig religionen?

ER RELIGION viktig for deg? Er du kanskje medlem av en religiøs gruppe eller et kirkesamfunn? I så fall har du mye til felles med dem som levde i 1844. Det var i det året den tyske filosofen Karl Marx skrev: «Religion . . . er opium for folket.» På den tiden gikk nesten alle i kirken, og religionen var en betydningsfull faktor i alle lag av samfunnet. I dag har dette endret seg drastisk, og religionen spiller liten eller ingen rolle i hundrevis av millioner av menneskers liv. Hvis du går i kirken, tilhører du sannsynligvis en minoritet der du bor.

Hva er årsaken til denne forandringen? Én forklaring er at Karl Marx utviklet en antireligiøs filosofi som fikk stor innflytelse. Marx betraktet øyensynlig religion som noe som hindret menneskene i å gjøre fremskritt. Han hevdet at menneskenes behov best kunne dekkes ved hjelp av materialisme, en filosofi som utelukket Gud og tradisjonell religion. Dette fikk ham til å erklære: «Den første betingelse for at folket kan bli lykkelig, er at religionen avskaffes.»

Marx’ materialistiske filosofi ble utviklet videre av den tyske sosialisten Friedrich Engels og den russiske kommunistlederen Vladimir Lenin. Dette ble kjent som marxisme-leninisme. Inntil for kort tid siden var over en tredjedel av jordens befolkning underlagt politiske regimer som i større eller mindre grad fulgte denne ateistiske filosofien. Og mange lever fremdeles under slike regimer.

Sekularismens framvekst

Men det at den kommunistiske ideologi fikk stor utbredelse, var ikke den eneste årsaken til at religionens makt over menneskene ble svekket. Utviklingen innen vitenskapen spilte også en rolle i dette. Da utviklingslæren vant innpass, begynte mange å tvile på at det fantes en Skaper. Og det var også andre faktorer med i bildet.

The Encyclopædia Britannica omtaler «oppdagelsen av vitenskapelige forklaringer på fenomener som tidligere ble tillagt overnaturlige årsaker», og «avskaffelsen av den organiserte religions innflytelse på slike virkeområder som legevitenskap, utdannelse og kunst». Dette er ting som har ført til sekularismens framvekst. Hva er sekularisme? Det blir definert som «et livssyn . . . basert på den forutsetning at religion og religiøse hensyn bør ignoreres eller med vilje utelukkes». Sekularismen øver innflytelse både i kommunistiske og ikke-kommunistiske land.

Men sekularismen og marxisme-leninismen var ikke alene om å svekke religionens innflytelse. Kristenhetens kirkesamfunn må ta sin del av skylden. Hvorfor? Fordi de i århundrer hadde misbrukt sin myndighet. Og fordi de hadde forfektet læresetninger som var basert på menneskers filosofier og tradisjoner i stedet for på Bibelen. Mange i deres hjord var derfor altfor svekket åndelig sett til å kunne stå imot sekularismens stormangrep.

Med tiden gav dessuten kirkesamfunnene selv i all hovedsak etter for sekularismen. I det 19. århundre utviklet teologer i kristenheten en historisk-kritisk bibelforskning som gjorde at mange sluttet å tro på Bibelen som Guds inspirerte Ord. Flere kirkesamfunn, deriblant den romersk-katolske kirke, godtok utviklingslæren. Likevel hevdet de at de fremdeles trodde på skapelsen. Men de holdt det for sannsynlig at menneskekroppen utviklet seg, og at det bare var sjelen som var skapt av Gud. I løpet av 1960-årene lanserte protestantiske teologer en læresetning som går ut på at «Gud er død». Mange protestantiske geistlige så gjennom fingrene med en materialistisk livsstil. De godtok sex før ekteskapet og til og med homoseksualitet. Noen katolske teologer utviklet frigjøringsteologien, der de blandet katolisisme med revolusjonær marxisme.

Sekularismens tilbaketog

Sekularismen ble således det dominerende livssyn, særlig i løpet av 1960-årene og fram til midten av 1970-årene. Så forandret det seg igjen. Religionen så ut til å få en renessanse, men det gjaldt ikke først og fremst de tradisjonelle kirkesamfunnene. I slutten av 1970-årene og i 1980-årene dukket det over hele verden opp en mengde nye religiøse grupper.

Hva var bakgrunnen for denne gjenopplivingen av religionen? Den franske sosiologen Gilles Kepel sa: «Verdslig utdannede lekfolk . . . hevder at den verdslige kultur har ført dem inn i en blindgate, og at menneskene, ved å ønske uavhengighet av Gud, nå høster fruktene av sin stolthet og sitt jag etter tomhet, nemlig kriminalitet, skilsmisser, AIDS, narkotikamisbruk og selvmord.»

Sekularismens tilbaketog har foregått enda raskere etter at marxisme-leninismen i den senere tid øyensynlig har brutt sammen. For mange var denne ateistiske filosofien rett og slett blitt en religion. Forestill deg da hvor forvirret de som satte sin lit til den, må være! En nyhetsmelding fra Moskva i avisen Washington Post siterte en tidligere rektor ved kommunistpartiets høyskole, som sa: «Et land er ikke bare avhengig av sin økonomi og sin samfunnsmessige oppbygning, men også av sine myter og nasjonens fedre. Det er ødeleggende for ethvert samfunn å oppdage at dets største myter ikke er basert på sannhet, men på propaganda og fantasier. Men det er nettopp det vi opplever nå i forbindelse med Lenin og revolusjonen.»

Den franske sosiologen og filosofen Edgar Morin snakket både om den kommunistiske og den kapitalistiske verden da han innrømmet: «Ikke bare har vi sett et sammenbrudd når det gjelder den strålende framtid som ble forespeilet proletariatet, men vi har også vært vitne til et sammenbrudd med hensyn til det sekulariserte samfunns automatiske og naturlige fremskritt, der man antok at det automatisk ville gå framover med vitenskap, fornuft og demokrati. . . . Nå kan vi ikke ta noen fremskritt for gitt. Den framtid vi håpet på, har brutt sammen.» Den samme tomheten føler mange som satte sin lit til menneskenes bestrebelser på å skape en bedre verden uten å ta Gud i betraktning.

En fornyet interesse for religion

Denne desillusjonerte følelsen, som gjør seg gjeldende over hele verden, får en hel del oppriktige mennesker til å erkjenne at de har et åndelig behov. De innser at de trenger religionen. Men de er ikke fornøyd med de tradisjonelle kirkesamfunn, og noen er også skeptiske til de nye religionene — deriblant sekter som driver med helbredelse, karismatiske grupper, hemmelige brorskap og også grupper av satandyrkere. Religiøs fanatisme har også dukket opp igjen. Derfor kan vi si at religionen nok har fått en slags renessanse. Men er denne tilbakevendingen til religionen noe som er til gagn for menneskene? Kan en hvilken som helst religion virkelig dekke menneskenes åndelige behov?

[Bilde på side 3]

«Religion er den undertrykte skapnings sukk, den åndelige følelse i en hjerteløs verden og den sjelløse tilstands sjel. Det er opium for folket.»

[Rettigheter]

Foto: New York Times, Berlin — 33225115

[Bilde på side 4]

Karl Marx og Vladimir Lenin mente at religionen hindret menneskene i å gjøre fremskritt

[Rettigheter]

Musée d’Histoire Contemperaine — BDIC (Universitiés de Paris)

[Bilde på side 5]

Den marxist-leninistiske ideologi skapte store forhåpninger hos millioner av mennesker

[Rettigheter]

Musée d’Histoire Contemperaine — BDIC (Universitiés de Paris)

[Bilderettigheter på side 2]

Forsidebilde: Garo Nalbandian