Spørsmål fra leserne

Mente den som skrev Ordspråkene 30: 19, virkelig at det at en mann forfører en ung kvinne, var ’for underfullt’?

Det er mulig at Ordspråkene 30: 19 skal oppfattes slik, men det må innrømmes at dette verset ikke er lett å forstå.

Når vi forsøker å få tak i meningen, bør vi ta hensyn til den sammenhengen verset står i. Umiddelbart før denne uttalelsen nevnte skribenten, som skrev under inspirasjon, fire ting som i en viss forstand er umettelige. (Ordspråkene 30: 15, 16) Deretter skrev han: «Tre ting er for underfulle for meg, og fire ting skjønner jeg ikke: ørnens flukt over himmelen, ormens vei over berget, skipets vei på havet og mannens vei til en ung kvinne.» — Ordspråkene 30: 18, 19.

Hva kan ha vært ’underfullt’ med disse fire tingene?

Noen bibelforskere, som kanskje mener at ’underfull’ må innebære noe som er positivt eller godt, forklarer det slik at hver av de fire tingene framhever visdommen i Guds skaperverk: det underet som består i at en stor fugl kan fly, at en orm, som ikke har ben, kan bevege seg over et berg, at et tungt skip kan holde seg flytende på et opprørt hav, og at en sterk ungdom kan bli håpløst forelsket og gifte seg med en søt ung kvinne, og at de så får et barn som er et ’lite under’, sammen. En professor fant et annet felles trekk ved disse fire tingene, nemlig at hver av dem beveger seg i ukjent terreng — dit hvor ørnen, ormen og båten drar, går det ingen vei — og for paret som forelsker seg, er dette noe nytt.

De fire tingene trenger imidlertid ikke å være underfulle i en positiv betydning, som om det de har felles, er noe godt. Ordspråkene 6: 16—19 regner opp «ting som [Jehova] hater». Og som nevnt omtaler Ordspråkene 30: 15, 16 fire ting (dødsriket, det ufruktbare morsliv, uttørket jord og ilden) som aldri sier: «Det er nok.» Disse tingene er avgjort ikke underfulle i en positiv betydning.

Det hebraiske ordet som er oversatt med ’underfull’ i Ordspråkene 30: 18, betyr «å skille, å holde atskilt; å gjøre fremtredende, usedvanlig, underfull, forunderlig». En ting kan være fremtredende, usedvanlig eller forunderlig uten å være god. Daniel 8: 23, 24 (NW) forutsa at en hard konge på en underfull eller forunderlig måte ville forårsake ødeleggelse og «ødelegge mektige», deriblant de hellige. — Jevnfør 5. Mosebok 17: 8, NW; 28: 59, NW; Sakarja 8: 6, NW.

Når det gjelder Ordspråkene 30: 18, 19, kan det etterfølgende verset gi oss en pekepinn om hva det var skribenten syntes var vanskelig å skjønne. Vers 20 omtaler en troløs kvinne som «spiser og tørker seg om munnen og sier: ’Jeg har ikke gjort noe galt’». Hun hadde kanskje syndet i hemmelighet og ved å gjøre bruk av list, men ettersom forbrytelsen ikke etterlot seg noe spor, kunne hun hevde at hun var uskyldig.

Dette ligner på de tingene som nettopp er nevnt. En ørn svever gjennom luften, en orm kryper over et berg, et skip skjærer gjennom bølgene — ingen av dem etterlater seg noe spor, og det vil være vanskelig å følge sporet til noen av dem. Hvis det er dette som er likheten mellom tre av tingene, hva da med den fjerde, «mannens vei til en ung kvinne»?

Også den kan være temmelig vanskelig å spore opp. En ung mann gjør kanskje bruk av list, glatte ord og smiger for å innynde seg hos en jomfru. Siden hun ikke har noen erfaring, kan det være at hun ikke oppdager knepene hans. Selv etter at hun er blitt forført, er hun kanskje ikke i stand til å forklare hvordan han vant henne; iakttagere synes kanskje også at det er vanskelig å forklare. Likevel har mange unge kvinner mistet sin dyd på grunn av listige forførere. Selv om det er vanskelig å følge sporet til slike listige menn, har de et mål, akkurat som en ørn i flukt, en krypende slange eller et skip på havet. For forførere, er målet seksuell utnyttelse.

I betraktning av dette er det ikke naturvitenskapelige eller tekniske ting i skaperverket som er poenget i Ordspråkene 30: 18, 19. Skriftstedet inneholder snarere en moralsk advarsel, akkurat som Ordspråkene 7: 1—27 advarer om farene ved å lytte til en skjøges overtalelser. Kristne søstre kan legge seg advarselen i Ordspråkene 30: 18, 19 på sinne, blant annet når det gjelder menn som gir uttrykk for at de er interessert i Bibelen. Hvis en vennlig mann, kanskje en arbeidskamerat, viser en slik interesse, bør en søster sette ham i forbindelse med en bror i menigheten. Broren kan ta hånd om enhver ekte interesse uten å utsette seg for de farene som kan være forbundet med «mannens vei til en ung kvinne».