Rapport fra Rikets forkynnere

Jesu sauer hører hans røst

ETTER hvert som forkynnelsesarbeidet sprer seg til alle deler av jorden, leder Jehova ved hjelp av englene sine tjenere til sauelignende mennesker. De hører Jesu røst og lærer å tjene ham med evig liv for øye. Jesus sa det som står i Johannes 10: 27, 28: «Mine sauer hører min røst, og jeg kjenner dem, og de følger meg. Og jeg gir dem evig liv.» Legg merke til hvordan oppriktige mennesker på Madagaskar hørte Jesu røst.

Et av Jehovas vitner gav bøkene Du kan få leve evig på en paradisisk jord og Ungdomstiden — benytt den på beste måte til legen som kom for å undersøke faren hans, som var syk.

Legen var protestant og sterk motstander av Jehovas vitner, men han leste «Paradis-boken» og slo opp skriftstedene i sin egen bibel. Hans kone, som var katolikk, og som også var lege, leste «Ungdomsboken» flere ganger fordi hun syntes den var som skrevet for henne. Selskapets bibelske begrunnelse for betydningen av året 1914 gjorde inntrykk på dem begge. Mannen tok kontakt med den forkynneren som hadde gitt ham bøkene. Forkynneren gav ham boken Livet — et resultat av utvikling eller skapelse? og avtalte å besøke ham og hans kone for å besvare spørsmålene deres. Da han besøkte ekteparet og de tre barna deres, startet han et regelmessig bibelstudium med dem. De gjorde raskt framskritt i sin forståelse av Bibelen.

Etter det første studiet begynte hele familien å overvære møtene i Rikets sal, og kort tid deretter meldte de seg på den teokratiske tjenesteskolen. Barnas oppførsel ble mye bedre. Gjennom sitt studium av Bibelen lærte de at det er ukristent å feire fødselsdager og religiøse helligdager, og de sluttet derfor å delta i slike feiringer. Mannen avslo å gi blod til en slektning, selv om emnet blodoverføring ennå ikke var blitt drøftet på bibelstudiet. Snart forsvant karatedrakten fra garderoben hans. Han sendte den til skredderen for å få sydd klær til barna av den. Han brente alle sine blad og bøker om horoskoper. Bare tre måneder etter at de begynte å studere, meldte både mannen og konen seg ut av sine respektive kirker og uttrykte ønske om å få delta i forkynnelsesarbeidet. De er nå døpt.

◻ En kvinne i Thailand lette etter sannheten. Hun var buddhist, men hun hadde aldri gått helt inn for sin religion, fordi hun hadde sett så mye hykleri og griskhet. Dessuten var det forskjellige skikker som hun fant støtende. Hun var lei av alt sammen.

Så anbefalte en nabo henne å prøve de kristne og tok henne med til en av pinsebevegelsens kirker. Men under gudstjenesten hadde kvinnen mest lyst til å forlate kirken og dra hjem på grunn av all støyen; alle de tilstedeværende bad nemlig høyt. Det var siste gang hun var til stede i den kirken.

Senere prøvde hun en romersk-katolsk kirke. Men etter å ha vært til stede en rekke ganger oppdaget hun hykleri og griskhet også der og ble dessuten oppmerksom på prestens luksuriøse livsstil. Hun syntes dette var frastøtende, og sluttet å gå der. Presten var nysgjerrig etter å få vite hvorfor hun sluttet. Etter at han hadde hørt hva som var grunnen, sa han hånlig: «Hvis du gjerne vil være sammen med virkelig strenge mennesker, så gå til Jehovas vitner.» Hun spurte: «Hvor holder de til?» Presten svarte: «De holder til i nærheten av vannverket.» Neste dag lette hun etter dem, men uten hell. Hun var skuffet, men tenkte ikke desto mindre hele tiden på Jehovas vitner.

En dag hørte hun en av naboene hånlig si til en annen nabo: «Du kommer snart til å bli et av Jehovas vitner!» Da kvinnen hørte det, skyndte hun seg bort til naboen og spurte: «Finnes det Jehovas vitner her i nærheten?» «Ja,» var svaret. «Noen kommer og forkynner fra hus til hus her i nabolaget. Du kjenner dem igjen på den rene og pene måten de kler seg på.» Dermed løp kvinnen ut for å lete etter dem. Først fant hun dem ikke, men da hun gikk tilbake til huset sitt, la hun merke til to kvinner som var pent kledd, og som snakket med noen. Hun gikk bort til dem og spurte om de var Jehovas vitner. Da de svarte bekreftende, bad hun dem inntrengende: «Vær så snill å komme hjem til meg. Jeg vil gjerne snakke med dere.»

Det ble startet et bibelstudium, og til tross for motstand og latterliggjøring fra familiens side har denne kvinnen begynt å overvære møtene og forkynne for slektningene sine.

Jesus kjenner virkelig sauene sine, og han samler dem i sin organisasjon, slik at de kan overleve og komme inn i hans nye, rettferdige verden.