Forurensningen fjernes fra hjerte og sinn

JEHOVA skapte ikke menneskene med en lengsel etter søppel eller rot. Deres hjem, jorden, ble skapt for at den skulle være et vakkert paradis kjennetegnet av renhet, orden og skjønnhet. Det var ikke Guds hensikt at den skulle forfalle og bli til en frastøtende søppelplass. — 1. Mosebok 2: 8, 9.

Etter at menneskene forkastet Guds ledelse, begynte de imidlertid å danne sin egen verdensorden. Ettersom de ikke hadde noen erfaring og ikke drog nytte av Guds visdom, ble de nødt til å lære ved prøving og feiling. Den verdslige historie bekrefter den bibelske sannhet at menneskene ikke kan styre seg selv på en vellykket måte; i tusener av år har ’mennesker hatt makt over andre så de kan volde dem skade’. (Forkynneren 8: 9; Jeremia 10: 23) Et av vår tids problemer er forurensning, og alle former for forurensning er en følge av menneskers vanstyre.

Få Guds syn på tingene

Mennesker som ønsker å behage Gud, anstrenger seg for å leve opp til Skaperens normer for renhet. Jehovas vitner ble derfor stilt overfor et problem da det skulle holdes et internasjonalt stevne i Praha i Tsjekkoslovakia sommeren 1991.a Det var ventet cirka 75 000 mennesker, og det ville være god plass til alle disse på Strahov stadion. Men stadionet hadde ikke vært i bruk på fem år. Det var medtatt av vær og vind og var helt forfallent. Cirka 1500 Jehovas vitner brukte over 65 000 timer på å pusse opp stadionet og male det. Da stevnet skulle begynne, hadde denne opprydningsaksjonen gjort stadionet til et verdig sted for tilbedelsen av den sanne Gud, Jehova.

Hva er det som motiverer Jehovas vitner til å være annerledes når verden i sin alminnelighet ikke setter renhet og orden særlig høyt? Det er det at de gir akt på Bibelens råd om at de kristne bør legge bort negative egenskaper som selviskhet, hensynsløshet, griskhet og mangel på kjærlighet. «Legg av den gamle personlighet med dens gjerninger,» sier Bibelen. Erstatt den med «den nye personlighet, som gjennom nøyaktig kunnskap blir fornyet i samsvar med bildet av Ham som skapte den». En personlighet som kjennetegnes av kjærlighet til renhet, orden og skjønnhet, har ikke rom for urene tilbøyeligheter. — Kolosserne 3: 9, 10; 2. Korinter 7: 1; Filipperne 4: 8; Titus 2: 14.

Den nye personlighet får de kristne til å være miljøbevisste, slik at de ikke forurenser unødig eller unnlater å følge de lover som myndighetene har fastsatt til beskyttelse av natur og miljø. Den hjelper dem til å unngå den selviske, makelige bruk-og-kast-mentaliteten, som får folk til å kaste fra seg søppel i naturen. Den nye personlighet får også de kristne til å vise respekt for andres eiendom. De gjør derfor ikke bruk av graffiti for å uttrykke sine meninger, og de betrakter heller ikke graffiti som uskyldig moro eller som en alternativ kunstform. Den nye personlighet får dem dessuten til å holde seg selv og sine klær, hjem og biler rene. — Jevnfør Jakob 1: 21.

Når det gjelder dem som ikke er villige til å ikle seg den nye personlighet, kan Gud da lastes for at han vil avskjære dem fra å få leve i det kommende paradiset? Nei. Hvis noen fremdeles hadde skjulte, urene tilbøyeligheter i sitt hjerte eller sinn, ville de være en trussel mot det vakre paradiset som var blitt gjenopprettet på jorden, til sorg for dem som ønsket å bevare det. Guds beslutning om «å ødelegge dem som ødelegger jorden», er både rettferdig og kjærlig. — Åpenbaringen 11: 18; 21: 8.

Aktiv deltagelse?

Men betyr dette at de kristne er forpliktet til å støtte aktivt opp om miljøverntiltak eller delta i opprydningsaksjoner?

Det er hevet over tvil at forurensning er en trussel mot allmennhetens sunnhet og trygghet. Jehova er interessert i menneskenes helse og sikkerhet. Dette framgår av de lover han gav israelittene. (2. Mosebok 21: 28—34; 5. Mosebok 22: 8; 23: 12—14) Men ikke på noe tidspunkt påla han israelittene å arbeide for å vinne andre for disse synspunktene, og de kristne i det første århundre ble heller aldri pålagt å gjøre noe slikt.

I dag kan det lett gå politikk i miljøspørsmål. Ja, noen politiske partier er blitt dannet spesielt med det formål å løse miljøproblemene. En kristen som tillater seg selv å ta et politisk farget standpunkt, er ikke lenger nøytral til politikk. Jesus sa at dette prinsippet skulle gjelde for hans etterfølgere: «De er ikke en del av verden, liksom jeg ikke er en del av verden.» En kristen som ser bort fra dette kravet, står i fare for å bli knyttet til «denne tingenes ordnings herskere, de som skal bli til intet». — Johannes 17: 16; 1. Korinter 2: 6.

Jesus forsøkte ikke å løse alle de sosiale problemene som eksisterte på hans tid, og han sa heller ikke til sine disipler at de skulle gjøre det. Hans befaling til dem lød: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle nasjonene, idet dere døper dem . . . og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.» Han kom ikke med noen befaling når det gjaldt miljøpolitiske spørsmål. — Matteus 28: 19, 20.

Jesus forklarte hva som bør være det viktigste i en kristens liv: «Fortsett da å søke først riket og hans rettferdighet.» (Matteus 6: 33) Når Jehova ved hjelp av sitt messianske rike håndhever sine rettferdige prinsipper i global målestokk, kommer miljøproblemene til å bli løst for bestandig og til alles tilfredshet.

Jehovas vitner har derfor en likevektig holdning til miljøspørsmål. På bakgrunn av det som sies i Romerne 13: 1—7, er de forpliktet til samvittighetsfullt å adlyde de lover som myndighetene har fastsatt for å beskytte natur og miljø. Dessuten vil nestekjærligheten drive dem til å vise respekt for andres eiendom — enten den er privat eller offentlig — ved ikke å gjøre hærverk og ved ikke å kaste fra seg søppel hvor som helst. Men de er helt tydelig ikke blitt pålagt å ta ledelsen i verdslige miljøverntiltak. De setter med rette forkynnelsen av det gode budskap om Guds rike først, idet de er klar over at det er dette arbeidet som vil være til varig gagn for andre.

En åndelig opprydning

Israelittene i fortiden ble gjentatte ganger advart mot hvilke følger det ville få hvis de vanhelliget landet ved å utøse blod, ved å anta en umoralsk livsstil eller ved å vise mangel på respekt for hellige ting. (4. Mosebok 35: 33; Jeremia 3: 1, 2; Malaki 1: 7, 8) Det er verdt å legge merke til at de ble dømt for denne åndelige forurensningen, og ikke for fysisk forurensning, som de også kan ha gjort seg skyldig i.b

Det er derfor først og fremst åndelig forurensning eller urenhet en kristen i vår tid bestreber seg på å unngå. Han gjør dette ved å ikle seg «den nye personlighet», som fjerner urene tilbøyeligheter fra hjerte og sinn. Over fire millioner Jehovas vitner nyter godt av denne åndelige opprydningen. Innen deres rekker er det både religiøs og moralsk renhet og også en bemerkelsesverdig høy grad av fysisk renhet. — Efeserne 4: 22—24.

I dag er tiden inne til en åndelig opprydningsaksjon. Til den fastsatte tid vil den bli etterfulgt av en verdensomspennende, fysisk opprydningsaksjon, som vil redde vårt hjem, jorden, fra å bli en global søppelplass, og som vil gi den det rene miljøet den fortjener. — Forkynneren 3: 1.

[Fotnoter]