Døp! Døp! Døp! — Men hvorfor?
«I LØPET av noen få måneder har jeg døpt over 10 000 menn, kvinner og barn.» Det skrev den jesuittiske misjonæren Francisco Xavier om sin gjerning i fyrstedømmet Travancore i India. «Jeg har dratt fra landsby til landsby og kristnet dem. Og overalt har jeg lagt igjen en avskrift av våre bønner og bud på de innfødtes språk.»
Brevene fra Francisco Xavier gjorde dypt inntrykk på kong Johan av Portugal, som befalte at de skulle leses høyt fra alle prekestolene i landet. Brevet av januar 1545, som er sitert ovenfor, ble til og med trykt og publisert. Hva førte det til? «Snart var det mange studenter i Europa som ’falt på sine knær og felte glødende tårer’, idet de høylytt bad om å få reise til India og omvende hedningene,» skriver Manfred Barthel i en bok om jesuittene. (The Jesuits—History & Legend of the Society of Jesus) Han tilføyde: «Det ser ikke ut til at mange på det tidspunkt tenkte på at det kanskje skulle mer til enn noen vievannsstenkere og en veske med traktater for å omvende en hel nasjon.»
Hva oppnådde man egentlig ved disse masseomvendelsene? Jesuitten Nicolas Lancilloto var realistisk da han skrev til Roma: «De fleste av dem som lar seg døpe, har en baktanke med det. De som er slaver under araberne og hinduene, håper på den måten å få tilbake friheten, å få beskyttelse mot en tyrannisk herre eller rett og slett å få en ny kjortel eller turban. Mange gjør det for å slippe straff. . . . De som av egen overbevisning blir drevet til å søke frelse i vår lære, blir sett på som galninger. Mange faller fra og vender tilbake til sine tidligere hedenske skikker kort tid etter at de er blitt døpt.»
De europeiske oppdagerne i denne perioden hadde også et ønske om å omvende og døpe hedninger. Det sies at Christofer Columbus døpte de første indianerne han støtte på i Karibia. «Den spanske kronens offisielle politikk gav omvendelsen av de innfødte førsteprioritet,» sier et historisk verk. (The Oxford Illustrated History of Christianity) «På slutten av 1500-tallet var det spanske rikets sju millioner indianere blitt kristne, i hvert fall i navnet. De statistikkene vi har over antall omvendte, viser tydelig at det ikke kan ha vært mulig å gi noe særlig undervisning på forhånd (Pedro de Gante, en slektning av keiser Karl V, hadde sluttet seg til misjonærene, og han fortalte at han på én dag sammen med bare én medarbeider hadde døpt 14 000).» Slike overfladiske omvendelser ble ofte ledsaget av hard, brutal og tyrannisk behandling av de innfødte.
Den store betydning som dåpen ble tillagt, drev disse oppdagerne og misjonærene videre. På kirkemøtet i Firenze i 1439 utstedte pave Eugenius IV et dekret hvor det stod: «Den hellige dåp inntar førsteplassen blant sakramentene, for den er døren til det åndelige liv; ved den blir vi nemlig gjort til Kristi lemmer og innlemmet i Kirken. Og ettersom døden rammet alle på grunn av det første menneske, kan vi ikke komme inn i himmelens rike med mindre vi blir født på ny av vann og Hellig Ånd.»
Det oppstod imidlertid strid om hvem som hadde en gyldig dåp. «Ettersom dåpen også var det grunnleggende opptaksritus i et kirkesamfunn, ble den snart noe som flere rivaliserende kirker krevde førsteretten til. Alle disse kalte seg rettroende og beskyldte de andre for kjetteri og for å så splid. Det var ikke til å unngå at de forskjellige sektene forandret sine dåpsseremonier,» skriver The Encyclopedia of Religion.
Dåpen er imidlertid eldre enn den kristne tro. Man praktiserte dåp i Babylon og i det gamle Egypt, hvor man trodde at det kalde vannet i Nilen kunne gi styrke og udødelighet. Grekerne trodde også at dåp kunne føre til gjenfødelse for de innviede eller gjøre dem udødelige. Den jødiske sekten i Qumran praktiserte dåp for dem som ble opptatt i deres samfunn. De krevde at hedninger som konverterte til jødedommen, måtte omskjæres, og at de sju dager senere i vitners nærvær måtte bli døpt ved fullstendig neddykking.
Det er tydelig at dåpen er blitt tillagt stor betydning opp gjennom tidene. Men hvordan er det i dag? Er dåpen nødvendig i vår moderne tid? Hvorfor er den i så fall det? Og bør du la deg døpe?