«Den siste fiende» vil bli beseiret!

DA DU var barn, var du kanskje mørkeredd. Spøkelseshistorier, ja, selv enkelte eventyr, gjorde deg kanskje svært urolig. Så beroligende det var når moren eller faren din lot et lys stå på mens du prøvde å få sove!

Døden virker likeledes skremmende på mange. Men det behøver ikke å være slik. Hvorfor ikke? Fordi døden er noe annet enn det mange tror den er.

Kjenn din fiende

Den vise kong Salomo i det gamle Israel erklærte: «De levende vet at de skal dø, men de døde vet slett ingen ting.» (Forkynneren 9: 5) Ifølge denne guddommelig inspirerte tanken, som du kan finne i din egen bibel, er døden ganske enkelt det motsatte av livet. De døde har ingen bevissthet.

Den kristne apostelen Paulus omtaler døden på en billedlig måte når han skriver: «Død, hvor er din seier? Død, hvor er din brodd?» Hva er det som utgjør den brodd som forårsaker død? Paulus sier: «Den brodd som forårsaker død, er synden.» (1. Korinter 15: 55, 56; Hosea 13: 14) Hva er så opprinnelsen til denne dødelige brodden? Et annet sted i Bibelen sier Paulus: «Synden kom inn i verden ved ett menneske og døden ved synden, og døden . . . spredte seg [således] til alle mennesker fordi de alle hadde syndet.» (Romerne 5: 12) Apostelen etterlater ingen tvil om hvem dette ’ene menneske’ er, når han sier: «Alle dør i Adam.» (1. Korinter 15: 22) Ja, fordi vår første forfader, Adam, var ulydig, utsettes vi alle for dødens brodd. — 1. Mosebok 3: 1—19.

Ingen som har god helse og en kjærlig familie og bor i tiltalende omgivelser, ønsker å dø. Men som Bibelen viser, kan «tid og uforutsett hendelse» berøve oss livet. (Forkynneren 9: 11, NW) Vi vet ikke engang hva som vil skje med oss i morgen. (Jakob 4: 14) Én ting er imidlertid sikkert — vi har alle arvet synd og død. Derfor forfølger døden oss og rammer oss som en fiende.

Hvordan vi kan komme over det når en av våre nærmeste dør

Døden er spesielt en fiende når den rammer en av våre nærmeste. «Det er du som får det verst,» sa en dødssyk, gift kvinne til mannen sin da døden nærmet seg. Hvordan kunne hun si det? Fordi Bibelen sier: «Alt du kan gjøre med din hånd, skal du gjøre etter beste evne. For i dødsriket [menneskehetens felles grav], som du går til, er det verken arbeid eller plan, verken kunnskap eller visdom.» (Forkynneren 9: 10) De døde har ingen lidelser lenger. Men de etterlatte, slektninger og venner, blir nedtynget av sorg. Kan noe gjøres med sorgen?

Guds Ord, Bibelen, inneholder mange trøstende ord. For eksempel er det å lese i Salmene og meditere over det som står der, virkelig en kilde til trøst. Salme 68: 20 (NW) sier: «Velsignet være Jehova, som daglig bærer byrden for oss, vår frelses sanne Gud.» Slike ord som dette gir virkelig trøst.

En annen kilde til trøst er den kristne menighet. I det første århundre av vår tidsregning skrev apostelen Paulus: «Ær enker som virkelig er enker. Men hvis en enke har barn eller barnebarn [som kan sørge for henne i materiell henseende], så la disse først lære å praktisere gudhengivenhet i sin egen husstand og fortsette å betale et passende vederlag til sine foreldre og besteforeldre, for dette er antagelig i Guds øyne. La en enke bli satt på listen hvis hun er blitt minst seksti år gammel, har vært én manns hustru og blir gitt vitnesbyrd for gode gjerninger, hvis hun har oppdratt barn, hvis hun har vist gjestfrihet mot fremmede, hvis hun har vasket helliges føtter, hvis hun har hjulpet dem som var i trengsel, hvis hun flittig har utført all god gjerning.» (1. Timoteus 5: 3, 4, 9, 10) Jehovas vitner i vår tid hjelper og trøster også slike medtroende.

Den største forandringen de etterlatte må gjennomgå, er ofte av følelsesmessig art. «Jeg elsket min kone inderlig,» skrev en mann som hadde mistet sin kone to år tidligere. «Dette er det sørgeligste som noen gang har hendt meg, og jeg synes det er vanskelig å takle det.» Mennesker som har vært gift en tid, har levd sammen i det næreste av alle forhold mennesker imellom. Når en ektefelle dør, føler den etterlatte part naturlig nok et stort tap. Hvor kan vedkommende vende seg for å få hjelp?

Under slike omstendigheter kan omgang med gode, kristne venner virke oppbyggende. «En venn viser alltid kjærlighet, og en frende er født til å hjelpe i nød,» sier et vist ordspråk. (Ordspråkene 17: 17) Enker og enkemenn har behov for hjelp — de trenger gode venner som virkelig støtter dem. Kloke venner oppmuntrer den som sørger, til å snakke ut, selv om det fører til at det blir felt tårer. Kanskje en kristen som allerede har erfart den smerte og hjertesorg det medfører å miste sin ektefelle, kan gi vennlig hjelp. Bibelen gir oss dette rådet: «Tal trøstende til de nedtrykte sjeler.» (1. Tessaloniker 5: 14) Men husk at enker og enkemenn savner sin ektefelle. Den etterlatte må derfor bare betro seg til andre under omstendigheter hvor det er mulig for alle å holde fast ved en ren oppførsel. — 1. Peter 2: 12.

Den beste motgiften mot den smerte et dødsfall påfører en, er å holde seg travelt opptatt med å hjelpe andre — noe som er litt av en utfordring for dem som mener det er de selv som trenger hjelp! Her spiller uselviskheten en viktig rolle. Når vi uselvisk gjør noe for andre, hjelper det oss til å fordrive tungsinn og sorg, for Jesus sa: «Det er større lykke ved å gi enn ved å få.» — Apostlenes gjerninger 20: 35.

Seier over døden

Et bistikk kan være svært smertefullt, ja, til og med dødelig. Vanligvis vil det imidlertid hjelpe å fjerne insektets brodd, som er boret dypt inn under huden. Men hvilke utsikter finnes det til lindring mot den brodd som forårsaker død?

Etter at Paulus har forklart at den brodd som forårsaker død, er synden, utbryter han: «Gud være takk, for han gir oss seieren ved vår Herre Jesus Kristus!» (1. Korinter 15: 57) Hvilken forbindelse er det mellom Kristus og seier over døden? Jesus viste det da han sa om seg selv: «Menneskesønnen [er] ikke . . . kommet for å bli tjent, men for å tjene og gi sin sjel som en løsepenge i bytte for mange.» (Matteus 20: 28) Ja, for dem som viser tro på Guds Sønn, Jesus Kristus, og det gjenløsningsoffer Gud har skaffet til veie gjennom ham, vil ikke den død vi har arvet fra Adam, føre til varig ikke-eksistens. — Johannes 3: 16.

Jesu ord varmer oss virkelig om hjertet: «Den time kommer da alle de som er i minnegravene, skal høre hans røst og komme ut — de som har gjort gode ting, til en livets oppstandelse, de som har praktisert onde ting, til en dommens oppstandelse.» — Johannes 5: 28, 29.

Flere hundre år tidligere hadde Guds profet Jesaja forutsagt: «Han [Jehova Gud] skal oppsluke døden for evig. [Jehova] vår Gud skal tørke tårene bort fra hvert ansikt.» (Jesaja 25: 8) Bibelen framholder også disse fantastiske framtidsutsiktene i Åpenbaringen 21: 4: «[Gud] skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer; heller ikke skal sorg eller skrik eller smerte være mer. De ting som var før, er forsvunnet.» Når de etterlatte blir styrket av dette bibelske håpet for dem som sover i døden, behøver de ikke å «sørge slik som de andre, de som ikke har noe håp». — 1. Tessaloniker 4: 13.

Prøv å se for deg det Gud har i beredskap for menneskene, slik det er åpenbart i Bibelen. Den «store trengsel», som ligger like foran oss, vil bety slutten for den nåværende, onde tingenes ordning. (Åpenbaringen 7: 14) De som praktiserer falsk religion, blir tilintetgjort. De grådige politiske og kommersielle elementene som bidrar til å skape hungersnød og krig, er borte. Jesus Kristus kaster deretter Satan Djevelen, som har forårsaket at så mange mennesker er blitt drept, i avgrunnen. Så begynner Kristus sitt tusenårige styre, en tid da han anvender verdien av sitt gjenløsningsoffer til gagn for menneskeheten. De døde vender tilbake i den etterlengtede oppstandelsen, og lyset fra Guds Ord skinner så klart at ingen lenger har overtroiske oppfatninger om døden, menneskehetens fiende. Alle som da lever, får muligheten til å lære om Guds veier og til å bringe sitt liv i harmoni med hans rettferdige normer. — Ordspråkene 4: 18; Apostlenes gjerninger 24: 15; Hebreerne 2: 14, 15; Åpenbaringen 18: 4—8; 19: 19—21; 20: 1—3.

’Deretter enden,’ sier Paulus, ’når Kristus Jesus overgir riket til sin Gud og Far. For han hersker som konge inntil Gud har lagt alle fiender under hans føtter. Som den siste fiende blir døden gjort til intet.’ (1. Korinter 15: 24—26) Enhver funksjonshemning som skyldes Adams synd, er borte. Det kommer en siste prøve, og de som elsker Gud, er trofaste og består den. (Åpenbaringen 20: 4—10) Disse lydige menneskene er gjenreist til fullkommenhet og vil derfor ikke bare leve i 70 år (tre snes år og ti) eller for den saks skyld i 110 år (fem snes år og ti), men i all evighet. For en gave fra Gud gjennom hans elskede Sønn! — Romerne 6: 23.

Så hvor lenge kan du få leve? Du kan få leve evig! Fordi du lever i «endetiden» for denne verden, behøver du kanskje ikke å dø i det hele tatt. (Daniel 12: 4; Johannes 11: 25, 26; 17: 3) Hvis du gjør Guds vilje, vil du kanskje få overleve og komme rett inn i Guds lovte, nye verden. — 2. Peter 3: 13.

Hvis du er godt oppe i årene, vil det være realistisk av deg å ta den muligheten i betraktning at du kan komme til å dø. Oppstandelseshåpet bringer jo selvfølgelig glede. Men du lurer kanskje på hvordan Jehova vil ordne familielivet i den nye tingenes ordning. La ikke slike spørsmål bekymre deg, for Jehova vil sørge for varig lykke for dem som fortsetter å være trofaste mot ham.

La ikke frykten for døden berøve deg det privilegium å tjene Jehova nå som de avgjørende «siste dager» av Satans onde system nærmer seg slutten. (2. Timoteus 3: 1) Hvis du mister en av dine kjære i døden, kan du trøste deg med at dødens grep bare er midlertidig. (Åpenbaringen 20: 13, 14) Stol på at oppstandelseshåpet vil bli oppfylt. Enten du kommer inn i den nye verden ved å overleve den store trengsel eller ved å få en oppstandelse, kan du stole på den inspirerte garantien om at døden, den siste fiende, kommer til å bli gjort til intet. — Åpenbaringen 7: 9, 14.

[Bilde på side 5]

Omgang med gode, kristne venner kan bygge den etterlatte opp åndelig sett

[Bilde på side 7]

Den sorg vi føler når en av våre nærmeste dør, kan lindres ved at vi holder oss opptatt med å hjelpe andre