’Søk Jehova, alle dere saktmodige’!

«SØK [Jehova], alle I saktmodige i landet, som holder hans lov! Søk rettferdighet, søk saktmodighet! Kanskje I blir skjult på [Jehovas] vredes dag.» — Sefanja 2: 3, EN.

Profeten Sefanja rettet disse ordene til de «saktmodige» på jorden, og han oppfordret dem til å ’søke saktmodighet’ for å bli beskyttet på ’Jehovas vredes dag’. Det er ikke tvil om at saktmodighet er en forutsetning for å kunne overleve. Men hvorfor?

Hvorfor søke saktmodighet?

Å være saktmodig vil si å ha en mild karakter, å være fri for arroganse eller innbilskhet. Det er nær knyttet til andre dyder, som ydmykhet og mildhet. De som er saktmodige, er derfor lærvillige og er villige til å ta imot tukt fra Guds hånd, selv om det kan virke som om tukten er til sorg i øyeblikket. — Salme 25: 9, EN; Hebreerne 12: 4—11.

Saktmodighet i seg selv kan ha lite med ens utdannelse eller sosiale status å gjøre. Men de som er velutdannet eller suksessrike på en verdslig måte, har en tendens til å være av den oppfatning at de er skikket til å treffe egne avgjørelser i alle spørsmål, også når det gjelder gudsdyrkelse. Det kan hindre dem i å la en annen lære dem noe eller i å ta imot råd og gjøre nødvendige forandringer i livet. De som er materielt rike, kan komme til å tenke som så at deres sikkerhet ligger i det de eier. Dermed føler de ikke noe behov for åndelige rikdommer fra Guds Ord, Bibelen. — Matteus 4: 4; 5: 3; 1. Timoteus 6: 17.

Tenk på de skriftlærde, fariseerne og overprestene på Jesu tid. Da de betjentene de en gang sendte ut for å arrestere Jesus, kom tomhendt tilbake, sa fariseerne: «Dere er vel ikke blitt villedet, dere også? Har vel en eneste av styresmennene eller av fariseerne trodd på ham? Men denne folkemengden som ikke kjenner Loven, de er forbannet.» (Johannes 7: 45—49) For dem var det med andre ord bare de uvitende og uskolerte som var så naive at de trodde på Jesus.

Likevel var det enkelte fariseere som ble tiltrukket av sannheten, og de forsvarte til og med Jesus og de kristne. Det gjorde for eksempel Nikodemus og Gamaliel. (Johannes 7: 50—52; Apostlenes gjerninger 5: 34—40) Etter Jesu død ’begynte en stor skare prester å være lydige mot troen’. (Apostlenes gjerninger 6: 7) Den som utpeker seg mest av disse, er uten tvil apostelen Paulus. Han ble opplært ved Gamaliels føtter og ble en svært dyktig og respektert forsvarer av jødedommen. Men med tiden reagerte han i ydmykhet positivt på Kristi Jesu kall og ble hans nidkjære disippel. — Apostlenes gjerninger 22: 3; 26: 4, 5; Galaterne 1: 14—24; 1. Timoteus 1: 12—16.

Alt dette illustrerer at uansett hva slags bakgrunn en har, eller hva en måtte mene om budskapet fra Bibelen nå, gjelder Sefanjas ord den dag i dag. Hvis en ønsker å bli godkjent av Gud og bli ledet av hans Ord, er en nødt til å være saktmodig.

De som ’søker saktmodighet’ i dag

Millioner av mennesker verden over reagerer positivt på det gode budskap om Riket. Jehovas vitner leder over fire millioner bibelstudier hver uke hjemme hos slike mennesker, som har ulik bakgrunn og lever under ulike økonomiske og sosiale forhold. Men én ting de har til felles, er at de er såpass ydmyke at de tar imot det bibelske budskapet som noen presenterer for dem hjemme hos dem eller et annet sted. Mange av dem gjør fine framskritt fordi de er villige til å gjøre seg de anstrengelser som skal til for å overvinne hindringer som står i veien. Ja, de er blant de saktmodige i vår tid.

Ta for eksempel Maria i Mexico. Hun studerte jus på universitetet og hadde økonomisk sikkerhet på grunn av en arv. Hun fikk derfor etter hvert noen svært liberale oppfatninger som gjorde henne til en «opprørsk, uforskammet, hoven og ateistisk person,» som hun selv uttrykte det. «Jeg kom til at alt kunne ordnes med penger, og at Gud ikke var viktig. Jeg mente i virkeligheten at han ikke engang finnes,» fortalte Maria. «For meg var kirken noe latterlig og bare til for å dekke et sosialt behov,» tilføyde hun.

Senere oppdaget Maria forandringer hos sin fetter etter at han var blitt et av Jehovas vitner. «Han hadde vært helt forferdelig, og nå var han en svært fredelig og rettskaffen person,» forklarte Maria. «Slektningene sa at han var en forkynner og leste Bibelen, og derfor drakk han ikke og løp ikke etter jentene mer. Så jeg ville at han skulle komme og lese Bibelen med meg, for jeg trodde at jeg på den måten skulle finne den fred og ro jeg ønsket så høyt.» Resultatet ble at Maria gikk med på at et ektepar studerte Bibelen med henne.

Hun hadde mye å overvinne, og det var også svært vanskelig for henne å godta Bibelens prinsipp om lederskap, som innebar at hun skulle underordne seg under mannen sin. Men hun foretok radikale forandringer i sitt liv og sin holdning. Hun innrømmet: «Jeg synes at helt siden brødrene kom inn døren hos meg og hadde Jehovas hjelp med seg, har lykken, roen og Guds velsignelse rådd i mitt hjem.» I dag er Maria et innviet, døpt vitne for Jehova.

Når det gjelder den sanne tilbedelse, er det også et annet område hvor saktmodighet eller mangel på saktmodighet spiller en viktig rolle. Det hender ofte at hustruen i en familie tar imot sannheten og ønsker å tjene Gud, mens mannen nøler. Kanskje det er vanskelig for ektemannen å godta den tanken at det er en annen — Jehova Gud — som hans kone nå må underordne seg under. (1. Korinter 11: 3) En kvinne i Chihuahua i Mexico bad om et bibelstudium, og med tiden kom hun og de sju barna hennes i sannheten. Til å begynne med var mannen hennes imot dette. Hvorfor? Fordi han ikke ville at familien skulle gå og forkynne fra hus til hus og tilby bibelsk litteratur. Han syntes øyensynlig at det var under hans verdighet å gjøre dette. Men familien hans stod fast i sin beslutning om å tjene Gud. Med tiden begynte også han å se verdien av å godta Guds ordning. Men det gikk 15 år før han innviet seg til Jehova.

Rundt omkring i Mexico er det fremdeles mange isolerte bosetninger hvor lokalbefolkningen har sine indianske språk og sitt indianske levesett. Bibelens budskap når disse menneskene, og det hjelper dem til å forbedre sitt kulturelle nivå, for noen lærer å lese og skrive samtidig som de lærer sannheten. Men en er ikke nødvendigvis mer mottagelig for sannheten fordi om en har liten utdannelse eller få materielle ressurser. Rasestolthet og sterk tilknytning til gamle tradisjoner gjør det vanskelig for noen å ta imot sannheten. Det er også grunnen til at de som tar imot sannheten i noen indianske landsbyer, ofte blir sjikanert av de andre landsbyboerne. Så saktmodighet antar mange former.

Vis saktmodighet

Hvordan er det med deg? Reagerer du positivt på sannheten i Guds Ord? Eller er det vanskelig for deg å godta noen av Bibelens sannheter? Kanskje du kan ransake deg selv for å finne ut hva det er som hindrer deg. Uroer det deg at de fleste av dem som blir tiltrukket av sannheten, er mennesker av ringe herkomst? Kan det være at du er stolt i din tankegang? Det er bra å reflektere over apostelen Paulus’ ord: «Gud utvalgte de dåraktige ting i verden, for at han skulle gjøre de vise til skamme; og Gud utvalgte de svake ting i verden, for at han skulle gjøre de sterke ting til skamme; og Gud utvalgte de ringe ting i verden og de ting som blir sett ned på, de ting som ikke er noe, for at han skulle gjøre til intet de ting som er noe, for at ikke noe kjød skulle rose seg overfor Gud.» — 1. Korinter 1: 27—29.

Ville du vrake en skatt bare fordi du fant den i et beskjedent leirkar? Naturligvis ikke! Det er på den måten Gud velger å presentere sitt livreddende sannhetsord for oss, som apostelen Paulus forklarer: «Vi har denne skatt i leirkar, for at den kraft som er over det normale, skal være Guds og ikke fra oss selv.» (2. Korinter 4: 7) Saktmodighet og ydmykhet vil sette oss i stand til å se skattens sanne verdi og ikke bare ’leirkarene’, de menneskelige redskapene, som blir brukt for å overbringe det til oss. Når vi gjør det, vil vi også øke sannsynligheten for at vi skal bli «skjult på [Jehovas] vredes dag» og være blant de saktmodige som «skal arve jorden». — Sefanja 2: 3, EN; Matteus 5: 5.