Rapport fra Rikets forkynnere
’Gud er ikke partisk’
FOR 1900 år siden skrev apostelen Peter under inspirasjon: ’Gud er ikke partisk, men i enhver nasjon er den som frykter ham og øver rettferdighet, antagelig for ham.’ (Apostlenes gjerninger 10: 34, 35) Blant Jehovas vitner er det mennesker av alle slags raser og med forskjellig religiøs bakgrunn. De lengter etter rettferdighet, og de frykter Gud. Jehova ønsker alle velkommen til å bli med i den nye verdens samfunn. Det gjaldt for eksempel også en kvinne i Tchad.
Denne kvinnen var ikke tilfreds med sin religion. For flere år siden hadde hun tatt imot et eksemplar av boken Ungdomstiden — benytt den på beste måte, som er utgitt av Jehovas vitner, og hun satte pris på den fine veiledningen i boken. Det ble startet et bibelstudium, og hun var alltid til stede når studiet skulle holdes. Men hun reagerte ikke på oppfordringene om å komme på møtene. Hvorfor ikke? Vel, selv om mannen hennes ikke hadde noe imot at hun studerte, fikk hun ikke lov til å gå på møtene i Rikets sal.
Da kvinnen hadde lyst til å bli med på et kretsstevne, viste det vitnet som studerte med henne, stevneprogrammet til mannen og understreket den fine veiledningen som kom til å bli gitt. Han gikk med på at hun var til stede «denne ene gangen». Hun overvar stevnet og gledet seg over hele programmet. Etter at hun hadde fortalt mannen om det hun hadde lært, satte han seg ikke lenger imot at hun gikk på andre møter. Det gjorde inntrykk på henne at menigheten bestod av mennesker fra ulike etniske grupper som virkelig brydde seg om hverandre. Senere overvar hun områdestevnet og ble overveldet over at barna hennes fikk sitte på fanget til Jehovas vitner fra andre land, som delte maten sin med dem og viste dem kjærlighet, som om de skulle være i familie med dem. Dette ble vendepunktet for henne.
Hun møtte imidlertid motstand. Selv om hun var sjenert av natur, begynte hun å komme med kommentarer på møtene, og hun holdt stand når slektninger og naboer kom med negative bemerkninger. Hun hadde bodd sammen med mannen sin i mange år, men de levde bare i et tradisjonelt, papirløst ekteskap. Hvordan skulle hun få brakt ønsket om å inngå et lovformelig ekteskap på bane? Hun bad oppriktig til Jehova og snakket deretter med mannen. Han sa at han skulle tenke på det, og omsider ble de lovformelig gift.
En svigerinne som bodde hos dem, laget mange problemer, men mannen støttet sin kone. Så kom faren hans på besøk. Siden svigerdatteren hadde skiftet religion, gav han sønnen beskjed om å skille seg. Han sa også at han skulle betale brudeprisen for en «mye bedre kone». Sønnens svar var: «Nei, det vil jeg ikke. Hun er en god kone. Hvis hun selv vil reise, stiller det seg annerledes, men jeg vil ikke be henne om det.» Kvinnen var svært høflig mot sin svigerfar, og han skammet seg over sin oppførsel. Men da han kom tilbake til landsbyen sin, skrev han til sønnen og stilte ham et ultimatum. Han sa at hvis sønnen ikke ville sende sin kone bort, ville han ikke lenger betrakte ham som sin sønn. Enda en gang støttet imidlertid sønnen sin kone. Tenk deg hvor glad hun må ha blitt over at mannen hennes var så bestemt!
De to små guttene deres liker å være med moren til Rikets sal. De spurte til og med faren om de kunne få slips, for de hadde lagt merke til at alle brødrene som holdt taler, hadde det. I dag er denne kvinnen en døpt søster.
Hun er en av 345 lykkelige Jehovas vitner i Tchad, som alle kunngjør det gode budskap om Jehovas rike og virkelig verdsetter at «Gud ikke er partisk».