Fast bestemt på å tjene Jehova!

«DU FÅR ikke lov til å gå og forkynne!» «Ikke slipp de folkene dine inn!» Mange kristne kvinner hører dette og lignende ting fra sin ikke-troende mann. Men når mannen både er imot deres gudsdyrkelse og arbeider i det militære, blir de stilt overfor spesielle trosprøver. (Jesaja 2: 4; Johannes 17: 16) Hvordan klarer slike kristne kvinner å holde seg åndelig sterke og aktive i Rikets gjerning?

Lojalitet mot Jehova Gud kombinert med en personlig besluttsomhet hjelper dem til å holde det gående. «Jeg tror det rett og slett var min egen besluttsomhet,» sier Yvonne. Mannen hennes var i det militære. «Jeg visste at det måtte være noen måter jeg kunne komme utenom motstanden fra mannen min på.» Og det var det.

En annen kristen kvinne, som er gift med en offiser, forteller hvordan hennes besluttsomme standpunkt til og med gjør tilværelsen lettere for mannen hennes. «Han kjenner min timeplan like godt som sin egen, og slike ting setter militærpersoner pris på,» forklarer hun. Likevel er det ikke lett for henne å fortsette i tjenesten for Jehova.

Å overvinne ensomhet

De som er gift med militærpersoner, møter ofte den utfordring å måtte flytte på bare noen dagers varsel når mannen blir stasjonert langt borte. I ukjente omgivelser er det lett å føle seg ensom. Men det trenger de ikke å gjøre. De som tjener Jehova, har en fordel. Hvilken fordel er det? Ifølge den kristne apostelen Peter har de «hele samfunnet av brødre». Jehovas vitner i 231 land teller nå flere millioner og fungerer som en stor kristen familie, et brorskap. Du finner dem så å si overalt. — 1. Peter 2: 17.

Susan flyttet på kort varsel fra sitt hjemsted til den basen for flyvåpenet hvor mannen hennes ble stasjonert. Hun var ny i troen og følte press fra sin ikke-troende mann, som ville at hun skulle slutte å delta i den kristne tjeneste. Hun forteller: «Jeg gikk straks på de lokale møtene, og der kunne jeg sette meg ned og snakke med andre søstre. Det er ikke tvil om at det var dette samværet som fikk meg til å holde det gående.»

Noen ganger fører ensomhet til nedtrykthet og depresjon. Selv da kan gode nyheter ha en kjærkommen, oppløftende virkning. Glenys, en engelsk søster som ble med mannen sin da han ble stasjonert i utlandet, sier: «En gang jeg var langt nede, fikk jeg helt uventet et brev fra en som jeg hadde kjent for mange år siden, da jeg selv var i militæret. Hun skrev at hun nylig var blitt døpt som et av Jehovas vitner. Det gav meg en vitamininnsprøytning akkurat i rette tid.»

Jane, som ble med mannen sin til Kenya, erfarte at kristne møter viste seg å være en livline, selv om de foregikk på språk hun ikke kunne. «Jeg visste at det var der Jehova ville at jeg skulle være,» forteller hun. «Jeg var sammen med mine brødre, og de var som et styrkemiddel. De ønsket meg velkommen, og jeg følte at vi var en familie.»

Jane er bare én av mange i denne situasjonen som har oppdaget at hun har åndelige slektninger som hun ikke visste at hun hadde. — Markus 10: 29, 30.

Standhaftige trass i motstand

«Tenk ikke at jeg er kommet for å bringe fred på jorden,» sa Jesus. «Jeg er ikke kommet for å bringe fred, men sverd.» (Matteus 10: 34) Hva mente han med det? Selv innenfor familien, hvor en skulle regne med at det var fred, kan det forekomme «en plutselig sverdkasting,» kommenterer A. T. Robertson i Word Pictures in the New Testament. «Ja, en manns fiender vil være personer i hans egen husstand,» sa Jesus. (Matteus 10: 36) Så sanne disse ordene viser seg å være når en ektefelle er fiendtlig innstilt til sannheten!

Da Diane begynte å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner, var mannen hennes, som var offiser i flyvåpenet, imot det. Hvordan virket det på ekteskapet? «Det var som om det kom en isblokk imellom oss,» forteller Diane. «Vi hadde vært lykkelig gift. Plutselig var det blitt slik at vi bare levde under samme tak.» Hvordan klarte hun seg? «Det som telte, var min personlige overbevisning og besluttsomhet, og det at jeg fikk hjelp av Jehova og hans ånd.» Diane merket seg profeten Daniels eksempel, som Bibelen forteller om.

Daniel ble ført i fangenskap i Babylon og ble tilbudt mat som en tjener for Gud ikke kunne spise. «Daniel satte seg fore at han ikke ville gjøre seg uren med maten og vinen fra kongens bord.» Ja, Daniel traff en bevisst avgjørelse. Han bestemte seg for at han aldri skulle gjøre seg uren ved å spise den maten. For en styrke han så viste at han hadde, da han «bad den øverste hoffmannen om å få slippe å gjøre seg uren»! Hva førte dette til? Jehova velsignet hans besluttsomhet. — Daniel 1: 8, 9, 17.

Det kan likeledes være at en ektemann i vår tid forlanger at hans kone skal slutte å gå på menighetens møter. Hvordan bør hun reagere? Jane befant seg i den situasjonen. Hun forteller: «Jeg gav aldri etter for press. Jeg visste at jeg ikke kunne inngå kompromiss. Jeg måtte vise hvor mye møtene betydde for meg.» Jehova velsignet hennes beslutning mens hun fortsatte å gå på møtene.

«Mannen min prøvde å hindre meg i å gå på møtene, men det varte ikke så lenge,» forteller Glenys. «Jeg gikk likevel. Når jeg kom hjem, hendte det at han slo meg, og andre ganger ble jeg møtt med taushet.» Men hun fant seg i det og bad mye til Jehova. To av menighetens eldste bad også regelmessig sammen med henne. Det var til stor oppmuntring for henne og hjalp henne til å fortsette å komme på møtene. — Jakob 5: 13—15; 1. Peter 2: 23.

Det hender at en manns overordnede øver press på ham for at han skal prøve å få sin kone fra å forkynne det gode budskap. Diane erfarte at hun måtte gjøre det klart for mannen sin hva hun prioriterte. «Jeg var forberedt på å ta følgene av at jeg fortsatte å forkynne,» sa hun. Akkurat som apostlene! (Apostlenes gjerninger 4: 29, 31) Men hun var klok og forsiktig i sin forkynnelse. Hun sier: «Jeg pleide å ha kaffeselskap og å tilby alle som var der, en ’Sannhetsbok’.» — Matteus 10: 16; 24: 14.

Å underordne seg uten å inngå kompromiss

Selv om kristne hustruer kanskje erfarer påkjenninger i ekteskapet, ser de framover og stoler på Jehova. Det hjelper dem til å bevare et likevektig syn. De gir mannen sin all den støtte de kan gi ham uten å gå på akkord med sin tro. Når de gjør det, følger de Peters inspirerte råd: «Dere hustruer, underordne dere under deres egne menn.» (1. Peter 3: 1) I The Amplified New Testament lyder denne apostoliske formaningen slik: «Underordne dere som personer som er underlagt dem og avhengige av dem, og tilpass dere dem.» Legg merke til hvordan Jane fulgte dette rådet. «Mannen min sa at det jeg ønsket å gjøre, ikke måtte ødelegge karrieren hans. Så jeg prøvde å finne måter jeg kunne hjelpe ham på.»

Noen kristne hustruer har derfor gått med på å bli med mannen sin når han er blitt invitert til sosiale tilstelninger. Men de er likevel bestemt på at de ikke skal gå på akkord med sin tro. Jane tok seg tid til å snakke med mannen sin om dette. Hun forklarte vennlig at hun var villig til å bli med ham, men at hun ikke ville at han skulle føle seg brydd ved at hun var der. «Jeg visste at det hender at det forventes av alle at de reiser seg og skåler. Jeg hadde lært at . . . det å skåle er mye mer enn bare å vise respekt. Mannen min skjønte hvor pinlig situasjonen kunne bli, så han sa: ’Bli hjemme!’ Jeg gjorde som han sa.»

Glenys, derimot, ble med mannen sin på en slik tilstelning, men hun holdt øye med de offiserene som satt øverst ved bordet. Da hun så at de skulle til å utbringe en skål, gikk hun diskré fra bordet og ut på toalettet. Ja, disse kvinnene tilpasset seg situasjonen, men de inngikk aldri kompromiss.

«Vunnet uten et ord»

«Hvis jeg blir en bedre kone, vil mannen min se at sannheten forandrer meg,» tenkte Yvonne. Så hun leste om og om igjen det kapitlet i boken Hvordan du kan oppnå et lykkelig familieliv som heter «En hustru som blir høyt elsket».a «Jeg merket meg spesielt det som stod under underoverskriften ’De som gråter og maser’. Men jeg erfarte at jo mer jeg prøvde å snakke med mannen min, jo verre ble det.» Til slutt klarte hun likevel å hjelpe mannen sin til å begynne å tjene Jehova. Hvordan? Ved å følge prinsippet i 1. Peter 3: 1, som går ut på at mannen kanskje kan bli «vunnet uten et ord».

Den måten kristne kvinner tar seg av familien på, kan bidra mye til at andre får et positivt inntrykk av kristendommen. «Jeg prøvde å gjøre sannheten så tiltalende som mulig,» forteller Diane. «Når jeg gikk på møtet, følte mannen min seg utenfor, så jeg la vekt på å lære barna å oppføre seg ekstra pent når vi kom hjem. Jeg prøvde også å vie ham spesiell oppmerksomhet når vi kom tilbake.» Familiens vennlighet førte til at han etter hvert forandret innstilling.

Andre tjenere for Jehova kan også hjelpe til. Jane forteller at mannen hennes likte å være sammen med misjonærer som han traff i Kenya. «De ble venner med ham og snakket om fotball, og de var veldig gjestfrie. Flere ganger ble vi invitert til et måltid i forskjellige misjonærhjem.» Senere fortalte mannen hennes: «Jeg begynte å se Janes tro fra en helt annen synsvinkel. Vennene hennes var svært intelligente mennesker som kunne snakke om en rekke forskjellige emner.» Mannen til Diane forandret også syn på sannheten. Da den bilen han kjørte, gikk i stykker, kom et ungt vitne ham til unnsetning. «Det gjorde sterkt inntrykk på meg,» sier han.

Det er selvfølgelig ikke alle ektemenn som blir vunnet for sannheten. Hva skal man gjøre da? Jehova gir hjelp som gjør det mulig for de trofaste å holde ut. (1. Korinter 10: 13) Tenk på den oppmuntring Glenys gir dem som befinner seg i en slik situasjon: «Tvil aldri, nei, aldri, på at Jehova er den som har innstiftet ekteskapet, og at han ønsker at ektefeller skal holde sammen. Så uansett hva ektemannen måtte gjøre, eller hva slags motstand du måtte få fra dem du har rundt deg, vil Jehova aldri la deg vakle.» Selv om mannen hennes fremdeles ikke tilber Jehova, er han blitt mildere stemt overfor henne og sannheten.

’Så med tårer, høst med jubel’

Ja, disse kristne kvinnene er fast bestemt på å tjene Jehova. Hvis du befinner deg i en lignende situasjon, bør du også være fast bestemt på å tjene ham. Husk formaningen: «[Jehova] din Gud skal du frykte. Ham skal du tjene og holde fast ved.» — 5. Mosebok 10: 20.

«Gråtende går de og sår sitt korn, med jubel skal de komme og bære sine kornband,» erklærer salmisten. (Salme 126: 6) «Du feller så mange tårer når du med eller uten ord prøver å vise din ektefelle sannheten,» erkjenner et vitne. «Men til slutt kan du bryte ut i jubel, for selv om han ikke tar imot sannheten, velsigner Jehova deg for de anstrengelsene du gjør deg.»

Alle som trofast tjener Jehova trass i motstand hjemme, fortjener virkelig ros. De fortjener støtte og kjærlighet. Måtte de bevare sin kompromissløse holdning, fast bestemt på å tjene Jehova!

[Fotnote]

[Bilde på side 28]

Bønn og studium styrker de kristnes besluttsomhet