Rapport fra Rikets forkynnere

Barn og unge forkynner det gode budskap i Afrika

IKKE lenge etter Jesu oppstandelse var en afrikaner på besøk i Jerusalem. Bibelen forteller ikke hva han het. Han blir bare omtalt som «en mektig mann under Kandake, etiopiernes dronning, som var satt over alle hennes skatter». Hvorfor er han nevnt i Bibelen? Fordi en engel ledet den kristne evangelisten Filip til å forkynne «det gode budskap om Jesus» for ham. Denne etiopieren var den første kjente afrikaner som ble et medlem av den kristne menighet. — Apostlenes gjerninger 8: 26—39.

I våre dager er det flere hundre tusen Jehovas vitner i Afrika. De benytter alle anledninger til å gjøre andre kjent med det gode budskap om Jesus. Nedenstående opplevelser viser at også barn og unge i Afrika deltar i dette arbeidet.

◻ Sandy og Priya, to elleve år gamle jenter i Nairobi i Kenya, var naboer. De likte å leke sammen og byttelåne bøker. Priyas foreldre begynte å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner. Da fikk Priya noen nye bøker i sin boksamling, deriblant en hun ble spesielt glad i, nemlig Lytt til den store Lærer, som er utgitt av Selskapet Vakttårnet. Hun viste denne boken til sin venninne Sandy, og de to jentene begynte å studere den regelmessig.

Nå var det slik at Sandys mor, Una, tilhørte den anglikanske kirke og ikke ville at hennes datter skulle lese bøker som var utgitt av Jehovas vitner. Men studiet fortsatte likevel. En dag tryglet Sandy moren sin om å høre på deres samtale bare en eneste gang. Det kapitlet jentene leste den dagen, het «To menn som feiret fødselsdager». Una hørte etter, og det hun hørte, gjorde inntrykk på henne. Hun gikk snart til Priyas mor og stilte mange spørsmål som hadde med Bibelen å gjøre.

Priyas mor ordnet med at et av Jehovas vitner kom og studerte Bibelen sammen med Una. Snart begynte Una selv å fortelle det hun lærte, til sin kollega Dolly. I mellomtiden fortsatte elleve år gamle Priya å gjøre framskritt, og hun bestemte seg for å bli døpt ved et av Jehovas vitners områdestevner som et symbol på sin innvielse til Jehova Gud. Til Priyas store glede ble også Una og Dolly døpt ved det samme stevnet.

◻ Det finnes noen afrikanske land hvor Jehovas vitners arbeid ikke er registrert. I et av disse landene rår det stort sett en tolerant holdning til Jehovas vitners religiøse virksomhet og tro. Ved en av skolene i dette landet fikk en sju år gammel gutt og hans seks år gamle bror — barn av Jehovas vitner — lov til å slippe å være til stede når klassen hadde andakt.

En dag forlangte en ny lærer at guttene skulle delta i bønnen sammen med de andre barna. Den eldste gutten nektet og ble slått av læreren. Hans yngre bror, seks år gamle Shadrack, insisterte på å få snakke med rektor på hans kontor. Rektoren og den nye læreren spurte ham hvorfor han ikke ville be sammen med de andre. De spurte om han var redd for å få ris av foreldrene sine. Han svarte på meget godt arabisk: «Nei, den Gud jeg tilber er ikke en forvirringens Gud, men en Gud med orden. Jeg kan ikke være et av Jehovas vitner hjemme og ha en annen religion på skolen!» Resultatet var at han ble fritatt.

Det fortelles om den etiopieren som er nevnt i Apostlenes gjerninger, at han ble døpt og deretter straks «drog videre på sin vei og frydet seg». (Apostlenes gjerninger 8: 39) Også i vår tid er det slik at Rikets forkynnere på det veldige afrikanske kontinentet fryder seg over det privilegium å ’forkynne det gode budskap om Jesus’. — Apostlenes gjerninger 8: 35.