Se lenger enn til de ting som er synlige!
DET er en velsignelse å ha et godt syn. Folk flest vil vel si at det er noe av det mest verdifulle de har. Apostelen Paulus snakket imidlertid om et syn som er av større verdi for de kristne enn det å ha et godt bokstavelig syn. Paulus skrev: «Vi holder blikket rettet, ikke mot de synlige ting, men mot de usynlige.» (2. Korinter 4: 18) Det må være et spesielt slags syn som gjør oss i stand til å se ting som er usynlige. Vi kan kalle det et skarpt åndelig syn.
Hvorfor trenger vi det?
De kristne i det første århundre trengte virkelig å ha et slikt åndelig syn. De utførte sin kristne tjeneste under store vanskeligheter. Paulus sa det slik: «Vi er presset på alle måter, men ikke så trengt at vi ikke kan røre oss; vi er rådville, men ikke helt uten utvei; vi blir forfulgt, men ikke latt i stikken; vi blir kastet over ende, men ikke tilintetgjort.» — 2. Korinter 4: 8, 9.
De trofaste disiplene forble urokkelige til tross for slike vanskelige omstendigheter. Med sterk tro på Gud kunne de si som Paulus: «Derfor gir vi ikke opp, men selv om vårt ytre menneske tæres bort, blir visselig vårt indre menneske fornyet fra dag til dag.» Men hvordan var en slik fornyelse mulig? Paulus fortsatte med å si: «For selv om trengselen er kortvarig og lett, bevirker den for oss en herlighet som har mer og mer overveldende vekt og er evig; mens vi holder blikket rettet, ikke mot de synlige ting, men mot de usynlige. For de synlige ting er midlertidige, men de usynlige er evige.» — 2. Korinter 4: 16—18.
Paulus oppmuntret sine åndelige brødre til ikke å la problemer, vanskeligheter og forfølgelse — trengsler av alle slag — få tåkelegge deres syn av den herlige belønningen som var lovt dem. De skulle se lenger enn til den situasjon de var i nå, og holde blikket rettet mot det lykkelige utfallet av å følge en kristen kurs. Det var det som hjalp dem til daglig å fornye sin beslutning om å gå på i kampen. De kristne i dag trenger også å ha et slikt godt åndelig syn.
Se på de nåværende trengsler som midlertidige
Enten vi liker det eller ikke, ser vi daglig noe vi helst ikke vil se. Et blikk i speilet og vi kan ikke unngå å legge merke til uønskede trekk og skavanker ved vårt fysiske legeme, tegn på vår fysiske ufullkommenhet. Når vi skuer inn i Guds Ord som i et speil, ser vi åndelige feil og mangler både hos oss selv og andre. (Jakob 1: 22—25) Og når vi leser dagens avis eller ser på fjernsyn, blir vi gjort oppmerksom på urettferdighet, grusomheter og tragedier som ryster oss.
Satan vil gjerne ha oss til å fortvile på grunn av det vi ser, eller få oss til å spore av og begynne å vakle i troen. Hvordan kan vi hindre at det skjer? Vi må følge det eksempel som Jesus foregikk med, og som apostelen Peter anbefalte da han sa: «Ja, til dette ble dere kalt, for også Kristus led for dere og etterlot dere et eksempel, for at dere skal følge nøye i hans fotspor.» (1. Peter 2: 21) Jesus er et fullkomment eksempel når det gjelder enhver side ved kristen livsførsel.
Da Peter pekte på Jesus som vårt eksempel, nevnte han spesielt at Jesus led. Ja, Jesus led virkelig svært mye da han var på jorden. Som Jehovas «bygningsmann» var han til stede da menneskene ble skapt, og han visste nøyaktig hvordan Gud ønsket at de skulle være. (Ordspråkene 8: 30, 31) Men nå fikk han førstehånds kjennskap til hva synd og ufullkommenhet hadde fått dem til å bli. Hver dag så han menneskenes ufullkommenheter og svakheter og måtte forholde seg til dem. Det må ha vært en prøvelse for ham. — Matteus 9: 36; Markus 6: 34.
I tillegg til de prøvelser andre gjennomgikk, hadde han sine egne prøvelser. (Hebreerne 5: 7, 8) Men med sitt fullkomne åndelige syn så han lenger enn til disse prøvelsene. Han rettet blikket mot den lønnen han ville få på grunn av sin ulastelighet, nemlig å bli opphøyd og få udødelig liv. Da ville han som den messianske konge ha det privilegium å løfte den hardt rammede menneskehet opp fra den nedverdigende tilstand den befant seg i, og føre menneskene tilbake til fullkommenhet i samsvar med Jehovas opprinnelige hensikt. Det å rette blikket mot disse usynlige framtidsperspektivene hjalp ham til å bevare gleden i sin gudgitte tjeneste til tross for de trengslene han opplevde fra dag til dag. Paulus skrev senere: «På grunn av den glede som var holdt fram for ham, utholdt han en torturpæl, idet han foraktet skammen, og han har satt seg på høyre side av Guds trone.» — Hebreerne 12: 2.
Jesus lot aldri trengsler og vanskeligheter få ham til å miste motet, til å spore av eller begynne å vakle i troen. Som hans disipler må vi følge hans enestående eksempel. — Matteus 16: 24.
Ha blikket rettet mot de usynlige ting, som varer evig!
Da Paulus viste hva som gjorde Jesus i stand til å holde ut, stakk han også ut kursen for oss. Han skrev: «La oss med utholdenhet løpe det løp som er lagt foran oss, mens vi ufravendt ser på vår tros Hovedformidler og Fullender, Jesus.» (Hebreerne 12: 1, 2) Ja, hvis vi skal kunne løpe det kristne løp på en vellykket måte og med glede, må vi se lenger enn til det vi umiddelbart har foran oss. Men hvordan kan vi ’se ufravendt’ på Jesus, og hvordan kan det hjelpe oss?
La oss ta et eksempel. I 1914 ble Jesus innsatt som konge i Guds rike, og han hersker nå i himmelen. Alt dette er selvsagt usynlig for våre bokstavelige øyne. Men hvis vi ’ser ufravendt’ på Jesus, vil våre åndelige øyne hjelpe oss til å se at han nå er rede til å gå til handling for å gjøre ende på denne onde tingenes ordning og forvise Satan og hans demoner til uvirksomhetens avgrunn. Ser vi enda lenger, vil vi med våre åndelige øyne se den vidunderlige, nye verden, der ’døden ikke skal være mer; heller ikke sorg eller skrik eller smerte skal være mer. De ting som var før, er forsvunnet’. — Åpenbaringen 19: 11—16; 20: 1—3; 21: 4.
Så i stedet for å la oss tynge av midlertidige prøvelser som vi møter hver dag, bør vi holde blikket rettet mot de ting som er evige. Med troens øyne bør vi se lenger enn til sykdom og griskhet på denne forurensede jorden og se for oss et paradis fylt med sunne, glade og omsorgsfulle mennesker. Vi bør se lenger enn til våre feil, både fysiske og åndelige, og se oss selv befridd for dem for bestandig på grunnlag av verdien av Kristi gjenløsningsoffer. Vi bør se lenger enn til de blodbad som krig, kriminalitet og vold har forårsaket, og se dem som nylig har fått en oppstandelse, få undervisning i Jehovas fred og rettferdighet.
Å ’se ufravendt’ på Jesus innbefatter også at vi i åndelig forstand har blikket rettet mot den enhet, fred, kjærlighet, broderlige hengivenhet og åndelige framgang som Riket, selv om det er usynlig, allerede har gjennomført blant Guds folk på jorden. En kristen kvinne i Tyskland skrev etter å ha sett videoen «Forent ved den opplæring Gud gir»: «Videoen vil hjelpe meg til å tenke mer på at så mange kristne brødre og søstre over hele verden akkurat i dette øyeblikk tjener Jehova lojalt — og det til tross for motstand. Hvor dyrebart er ikke vårt forente brorskap i en verden som er full av hat og vold!»
«Ser» du Jehova, Jesus, de trofaste englene og millioner av medkristne stå på din side? Hvis du gjør det, vil du ikke være altfor opptatt av «den bekymring som hører denne tingenes ordning til», og som kan gjøre deg motløs og få deg til å bli «uten frukt» i den kristne tjeneste. (Matteus 13: 22) Så ’se ufravendt’ på Jesus ved å holde blikket rettet mot Guds opprettede rike og dets velsignelser, både de nåværende og de framtidige.
Lev slik at du får se det som nå er usynlig
Når vi ser den skarpe kontrasten mellom Guds evige, nye verden og dagens gamle verden, som holder på å gå i oppløsning, bør vi bli tilskyndt til å oppføre oss på en slik måte at vi vil bli regnet verdige til å få leve og virkelig få se det som vi i dag bare kan se med troens øyne. Store skarer som får en oppstandelse, vil knapt tro sine egne øyne når de våkner opp og ser en rettferdig, paradisisk jord, en jord som er helt annerledes enn den verden de så før de døde. Tenk deg hvor glade vi vil være for at vi lever og kan ta imot dem og fortelle dem om hva Gud har gjort! — Jevnfør Joel 2: 21—27.
Ja, hvor verdifullt er det ikke å ha et godt åndelig syn, og hvor viktig er det ikke å holde det skarpt! Vi kan gjøre det ved regelmessig å studere Bibelen, overvære kristne møter, snakke med andre om vårt håp, som er basert på Bibelen, og ikke minst, ved å be om Guds veiledning. Det vil holde vårt åndelige syn skarpt, slik at vi er i stand til å se lenger enn til de ting som er synlige.