Rapport fra Rikets forkynnere

Tidligere fiender forent i tjenesten for Jehova

«FØRSTE gang jeg hørte om Jehovas vitner, var mens jeg tjente som væpnet vakt i Bosnia,» forteller Branko.a

Branko utførte vakttjeneste på et sykehus hvor sårede ble behandlet. En av legene studerte Bibelen sammen med Jehovas vitner, og under en nattevakt fortalte han Branko en god del av det han hadde lært om Bibelen.

Det Branko fikk høre den natten, gjorde så dypt inntrykk på ham at han straks sluttet å bære våpen. Han tok kontakt med Jehovas vitner, for han ønsket å lære mer. En tid senere, da han hadde flyttet til et annet land i Europa, fant han en Rikets sal og gikk på et møte i den jugoslaviske menigheten av Jehovas vitner. Der traff han Slobodan.

Slobodan var også fra Bosnia, og han hadde tjenestegjort som frivillig i den samme krigen som Branko hadde tjenestegjort i, men for den motsatte part. Slobodan hadde kjempet for serberne mot kroatene. Da de to møttes, var Slobodan allerede blitt døpt som et av Jehovas vitner. Nå tilbød han seg å studere Bibelen med Branko, som tidligere hadde vært hans fiende. Studiet skred framover, Branko lærte mer om Jehova Gud, og hans kjærlighet til Gud økte. Denne kjærligheten fikk ham til å innvie sitt liv til sin Skaper. I oktober 1993 ble han døpt som symbol på sin innvielse.

Hvordan hadde det gått til at Slobodan ble et av Jehovas vitner? Han hadde forlatt krigssonen i Bosnia tidligere. Han hadde lest noen av Jehovas vitners publikasjoner, men det var ikke før to vitner ringte på hjemme hos ham i 1992, tidlig på året, at interessen for Guds Ord begynte å vokse. Hvem var det som ringte på hos Slobodan og tilbød seg å studere Bibelen med ham? Det var Mujo, som også var fra Bosnia, men som var oppdratt som muslim. Bibelstudiet skred framover, og etter hvert tilbrakte Mujo og Slobodan, som tidligere hadde vært fiender, litt tid sammen hver dag for å bygge opp hverandres tro.

Krigen i det tidligere Jugoslavia har kostet flere hundre tusen mennesker livet. Men Branko, Slobodan og Mujo tjener nå som heltidsforkynnere av det gode budskap i den samme jugoslaviske menigheten. De har fått bukt med de etniske og rasemessige motsetningene, og nå søker de fred, idet de underordner seg under Skaperen, Jehova.

Men hva var det som forårsaket slike forandringer? Det var deres kjærlighet til Jehova, deres respekt for Bibelen og det at de var så ivrige etter å anvende Bibelens sannhet i sitt liv. Som Bibelen sier: «Guds ord er levende og utfolder kraft . . . og kan skjelne hjertets tanker og hensikter.» — Hebreerne 4: 12.

[Fotnote]