Du kan slutte varige vennskap

DET kan være visse hindringer i veien for et vennskap. I Bibelen er det forutsagt at kjærlighet, naturlig hengivenhet og lojalitet skulle være mangelvare nå i «de siste dager». (2. Timoteus 3: 1—5; Matteus 24: 12) På grunn av disse forholdene er ensomhet blitt et mye større problem i vår tid enn det var tidligere. Det var en som sa: «Det området der jeg bor, er som Noahs ark. Det er bare par som er velkommen om bord.» Det vil ikke være riktig å si at hele skylden for dette ligger hos den som føler seg ensom. I noen deler av verden er det flere faktorer som gjør det vanskelig å slutte varige vennskap: Folk flytter oftere enn før, familier går i oppløsning, byene blir stadig mer utrygge og upersonlige, og folk har mindre tid til hverandre enn før.

En som bor i en moderne storby, treffer sikkert flere mennesker i løpet av en uke enn en som bodde i en småby på 1700-tallet, traff i løpet av et helt år eller til og med hele livet! Men i vår tid er folks forhold til hverandre gjerne overfladisk. Mange nærmest drukner seg i selskapelighet og prøver å ha det gøy hele tiden. Men vi må vel kunne innrømme at det å kaste seg ut i tomme fornøyelser sammen med tvilsomme kamerater omtrent er som å bruke tornebusker til brensel. Forkynneren 7: 5, 6 sier: «Det er bedre å høre en vismann skjenne enn å lytte til sangen av dårer. Som tornebusker spraker under gryten, slik lyder dårenes latter. Også dette er tomhet.» Tornebusker som brenner, lyser kraftig opp og spraker voldsomt, men ilden dør fort ut. Det er ikke ved nok i tornebuskene til et bål som man kan varme seg ved. På samme måte kan nok støyende, leende kamerater muntre oss opp en liten stund, men de fjerner ikke ensomhetsfølelsen helt og dekker ikke det behovet vi har for sanne venner.

Å være alene er ikke det samme som å være ensom. Vi trenger å være for oss selv innimellom for å hente oss inn, slik at vi har mer å gi i et vennskap. Mange tyr til en eller annen form for elektronisk underholdning straks de føler seg ensomme. En forskningsrapport viste at en av de vanligste måtene å reagere på er å se på TV. Forskerne konkluderte imidlertid med at det å se mye på TV er noe av det verste vi kan gjøre når vi føler oss ensomme. Det fremmer passivitet, kjedsomhet og drømmerier og blir en dårlig erstatning for det å ha personlig omgang med andre mennesker.

Det kan faktisk være meget verdifullt at vi er en del for oss selv, hvis vi bruker tiden konstruktivt. Vi kan for eksempel lese, skrive brev, lage forskjellige ting og hvile. Det vil også være konstruktivt å be til Gud og å studere Bibelen og grunne på det vi leser i den. (Salme 63: 7) Slik kan vi komme i et nærere forhold til Jehova Gud, som kan være vår beste Venn.

Vennskap som er omtalt i Bibelen

Det er jo bra å stå på vennskapelig fot med mange mennesker, men Bibelen påpeker at «det finnes en venn som henger fastere ved en enn en bror». (Ordspråkene 18: 24, NW) Vi har alle behov for å ha noen få nære venner som virkelig bryr seg om oss, vennskap som gir oss glede, styrke og fred i sinnet. Slike vennskap er kanskje ikke så vanlig i vår tid, men Bibelen forteller om noen slike vennskap. Vi har for eksempel vennskapet mellom David og Jonatan, som var helt spesielt. Hva kan vi lære av deres vennskap? Hva kan være årsakene til at det varte?

For det første hadde David og Jonatan noen viktige interesser felles. Framfor alt hadde de begge dyp hengivenhet for Jehova Gud. Da Jonatan la merke til hvor sterk tro David hadde på Jehova, og så hvordan han forsvarte Jehovas folk, «kjente han seg straks knyttet til David, og han fikk ham så kjær som sitt eget liv». (1. Samuelsbok 18: 1) Å ha kjærlighet til Gud til felles kan altså bidra til å knytte venner sammen.

Jonatan og David var trofaste og holdt begge fast ved gudgitte prinsipper. De hadde derfor respekt for hverandre. (1. Samuelsbok 19: 1—7; 20: 9—14; 24: 6) Vi er virkelig heldige hvis vi har venner som frykter Gud og lar seg lede av bibelske prinsipper.

Det var også andre ting som styrket vennskapet mellom David og Jonatan. De hadde et ærlig, åpenhjertig forhold til hverandre, og de var hverandres fortrolige. Jonatan lot lojalt Davids beste komme foran sitt eget beste. Han var ikke sjalu fordi David hadde fått løfte om at han skulle bli konge; nei, han støttet ham både følelsesmessig og åndelig. Og David tok imot Jonatans hjelp. (1. Samuelsbok 23: 16—18) David og Jonatan gav uttrykk for sin hengivenhet for hverandre på passende måter. Vennskapet mellom dem var bygd på sann verdsettelse og hengivenhet. (1. Samuelsbok 20: 41; 2. Samuelsbok 1: 26) Det var ubrytelig, for begge to fortsatte å være trofaste mot Gud. Hvis vi anvender slike prinsipper, kan det hjelpe oss til å få sanne venner og til å beholde dem.

Hvordan pleie et vennskap

Prøver du å finne sanne venner? Det er ikke sikkert at du behøver å lete lenge. Noen av omgangsfellene dine kan kanskje bli dine venner, og de har kanskje behov for ditt vennskap. Særlig når det gjelder trosfeller, er det klokt å følge apostelen Paulus’ veiledning om å «gjøre større plass». (2. Korinter 6: 11—13) Men hvis ikke alle forsøk på å få en nær venn fører fram, bør du ikke la det gå inn på deg. Det tar vanligvis tid å utvikle et vennskap, og det er ikke alle man blir like nære venner med. (Forkynneren 11: 1, 2, 6) For å få nære venner må vi selvsagt være uselviske, og vi må følge Jesu råd: «Alt dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem.» — Matteus 7: 12.

Hvem har behov for ditt vennskap? Hva med å vurdere noen som er en god del yngre eller eldre enn deg, istedenfor bare dem som er på din egen alder? Det var en viss aldersforskjell både mellom David og Jonatan, mellom Rut og No’omi og mellom Paulus og Timoteus. (Rut 1: 16, 17; 1. Korinter 4: 17) Kan du bli venner med enker og andre som er ugift? Tenk også på dem som er nye i nabolaget. De har kanskje liten eller ingen kontakt med tidligere omgangsfeller, fordi de har flyttet eller lagt om livsstilen. Vent ikke på at andre skal komme til deg. Hvis du er en kristen, kan du slutte varige vennskap ved å følge Paulus’ veiledning: «Ha i broderkjærlighet inderlig hengivenhet for hverandre. Ta ledelsen i å vise hverandre ære.» — Romerne 12: 10.

Å pleie et vennskap er i en viss forstand det samme som å gi. Jesus sa at hvis vi gjør det til en vane å gi, kommer folk til å gi til oss. Han sa også at det er større glede ved å gi enn ved å få. (Lukas 6: 38; Apostlenes gjerninger 20: 35) Har du truffet mennesker med forskjellig bakgrunn? Jehovas vitners internasjonale stevner har vist at mennesker fra svært ulike kulturer kan slutte varige vennskap når de har tilbedelsen av Gud til felles.

Hvordan unngå at et vennskap går i stykker

Dessverre hender det at venner volder hverandre sorg. Det kan virkelig gjøre vondt hvis noen som du har betraktet som en god venn, baktaler deg, røper noe som er sagt i all fortrolighet, eller ser ut til ikke å sette pris på deg. Hva kan du gjøre i en slik situasjon?

Vær et godt eksempel. Gjør alt du kan for å unngå å volde andre sorg. Noen steder er det vanlig at venner latterliggjør hverandre for hverandres svakheter og feil. Men man styrker ikke et vennskap ved å behandle hverandre brutalt eller ved å narre hverandre, selv om man gjør det «for spøk». — Ordspråkene 26: 18, 19.

Gå ordentlig inn for å holde ved like et vennskap. Noen ganger oppstår det misforståelser i forbindelse med at man venter for mye av hverandre. Når en venn av deg er syk eller har et alvorlig problem å tenke på, klarer vedkommende sannsynligvis ikke å være så hjertelig som til vanlig. Da bør du prøve å være forståelsesfull og støtte ham eller henne.

Få alltid problemer raskt ut av verden, og gjør det på en vennlig måte. Hvis det er mulig, bør problemer drøftes under fire øyne. (Matteus 5: 23, 24; 18: 15) Pass på å få fram at du vil at dere fortsatt skal ha et godt forhold til hverandre. Virkelig gode venner tilgir hverandre. (Kolosserne 3: 13) Ønsker du å være en slik venn, en som henger fastere ved vennene dine enn en bror?

Men det skal mer til enn bare å lese om vennskap og tenke på vennskap. Hvis du er ensom, bør du ta de nødvendige skritt, så kommer du nok ikke til å være ensom så mye lenger. Vi kan finne sanne venner hvis vi virkelig går inn for det, og noen av dem kommer vi til å føle oss spesielt nær knyttet til. Men det er ingen som kan erstatte Jehova Gud, den største av alle venner. Det er bare han som kan forstå oss fullt ut, og som har en ubegrenset evne til å holde oss oppe. (Salme 139: 1—4, 23, 24) Hans Ord gir oss dessuten et fantastisk håp for framtiden — håpet om en ny verden hvor vi vil kunne ha sanne venner til evig tid. — 2. Peter 3: 13.

[Bilder på side 5]

David og Jonatan var gode venner. Også vi kan få gode venner