Bevar standhaftig din tillit inntil enden
SE FOR deg et småfly som kommer inn i et område med vanskelige værforhold. Piloten kan ikke lenger skjelne karakteristiske trekk i landskapet. Han innhylles i tykke skyer. Han kan ikke se noe gjennom frontruten, men likevel føler han seg sikker på at han skal komme trygt fram. Hvorfor har han tillit til det?
Han har nøyaktige instrumenter som gjør det mulig for ham å fly gjennom skyer og lande i mørke. Langs flyruten, og spesielt i nærheten av flyplassen, får han elektronisk informasjon om kursen fra radiofyr, og han har radioforbindelse med flygeledere på bakken.
På tilsvarende måte kan vi se framtiden tillitsfullt i møte selv om verdensforholdene blir mer og mer dystre for hver dag som går. Det kan være at vår reise gjennom denne onde ordning varer lenger enn vi hadde regnet med, men vi kan ha tillit til at vi er på rett vei og følger ruteplanen. Hvorfor kan vi være så sikre på det? Fordi vi får veiledning som setter oss i stand til å se lenger enn vi kan klare av oss selv.
Guds Ord er et ’lys på vår sti’ og er «pålitelig, det gir den uerfarne visdom». (Salme 19: 8; 119: 105) I likhet med radiofyr som informerer en pilot om kursen, beskriver Bibelen på en nøyaktig måte framtidige hendelser og gir oss klare instruksjoner for at vi skal vite hvordan vi kan komme trygt fram til vårt bestemmelsessted. Men for å høste gagn av Guds veiledning må vi stole på den.
I brevet til hebreerne sa Paulus til de jødekristne at de ’inntil enden standhaftig måtte holde fast ved den tillit de hadde i begynnelsen’. (Hebreerne 3: 14) Tillit som ikke ’holdes fast’, kan mistes. Derfor oppstår spørsmålet: Hvordan kan vi standhaftig bevare vår tillit til Jehova inntil enden?
Utøv din tro
Før en pilot kan fly «blindt» og utelukkende basere seg på instrumentene sine og flygelederne på bakken, må han ha fått tilstrekkelig trening og ha mange timers flytid bak seg. På lignende måte må en kristen stadig utøve sin tro for å kunne bevare sin tillit til Jehovas rettledning, særlig når det oppstår en vanskelig situasjon. Apostelen Paulus skrev: «Fordi vi nå har den samme troens ånd som den dette står skrevet om: ’Jeg viste tro, derfor talte jeg’, viser også vi tro, og derfor taler vi.» (2. Korinter 4: 13) Når vi taler om Guds gode budskap, viser eller utøver vi vår tro, og dermed blir den styrket.
Magdalena, som satt fire år i konsentrasjonsleir under den annen verdenskrig, understreker verdien av forkynnelsesarbeidet: «Mor lærte meg at vi må tenke på andre menneskers åndelige ve og vel hvis vi skal bevare en sterk tro. Jeg minnes en spesiell hendelse som illustrerer hvordan vi følte det. Etter at mor og jeg var blitt løslatt fra Ravensbrück konsentrasjonsleir, kom vi hjem på en fredag. To dager senere, om søndagen, ble vi med brødrene ut i forkynnelsen fra hus til hus. Jeg tror fullt og fast at når vi konsentrerer oss om å hjelpe andre til å stole på Guds løfter, blir de samme løftene mer virkelige for oss.» — Jevnfør Apostlenes gjerninger 5: 42.
For å kunne bevare vår tillit inntil enden må vi også utføre åndelig virksomhet på andre områder. Å foreta personlig studium er en annen ypperlig måte å styrke troen på. Hvis vi etterligner innbyggerne i Berøa og flittig undersøker Skriftene daglig, vil det hjelpe oss til å «ha håpets fulle visshet helt inntil enden». (Hebreerne 6: 11; Apostlenes gjerninger 17: 11) Men det krever tid og besluttsomhet å foreta personlig studium. Det var muligens derfor Paulus advarte hebreerne mot faren for at de kunne bli «trege», eller sløve, med hensyn til slike gjøremål. — Hebreerne 6: 12.
En sløv innstilling kan få alvorlige konsekvenser på mange av livets områder. Salomo påpekte: «Sitter en med hendene i fanget, drypper det inn i huset.» (Forkynneren 10: 18) Før eller senere begynner regnet å dryppe gjennom et tak som ikke blir vedlikeholdt. Hvis vi sitter med hendene i fanget i åndelig forstand og ikke bevarer vår tro, kan tvilen snike seg inn. Men hvis vi regelmessig studerer Guds Ord og mediterer over det vi leser, vil vi nære og beskytte vår tro. — Salme 1: 2, 3.
Å bygge opp tillit gjennom erfaring
En pilot lærer ikke bare gjennom studium at instrumentene hans er pålitelige; han lærer det selvfølgelig også gjennom erfaring. På samme måte vokser vår tillit til Jehova når vi ser vitnesbyrd om hans kjærlige omsorg i vårt eget liv. Josva erfarte dette, og han gav israelittene følgende påminnelse: «Dere skal . . . vite og aldri la det gå dere av minne at ikke ett av de gode løfter [Jehova] gav dere, har slått feil. Alt har gått i oppfyllelse.» — Josva 23: 14.
Josefina, en gift søster fra Filippinene, erfarte det samme. Hun beskriver hvordan livet hennes var før hun fikk kjennskap til sannheten: «Mannen min pleide å drikke temmelig mye, og når han var full, ble han ofte sint og slo meg. Det dårlige forholdet mellom oss virket også inn på sønnen vår. Både mannen min og jeg var i arbeid og tjente ganske bra, men vi spilte bort det meste av lønnen. Mannen min hadde mange venner, men de fleste av dem var bare sammen med ham fordi han betalte for drinkene deres, og noen prøvde til og med å få ham full for å kunne le av ham.
Ting forandret seg da vi begynte å lære om Jehova og anvende hans rettledning. Mannen min drikker ikke lenger, vi har sluttet å spille om penger, og vi har nå sanne venner som bryr seg om oss og hjelper oss. Ekteskapet vårt er lykkelig, og sønnen vår er i ferd med å vokse opp til å bli en kjekk ung mann. Vi arbeider færre timer enn før, men likevel har vi bedre råd. Erfaringen har lært oss at Jehova er som en kjærlig far som alltid leder oss på rett vei.»
På grunn av beskjeder over radio eller informasjon fra flyets instrumenter innser piloter noen ganger at de må korrigere kursen. På samme måte kan det være at vi må legge om kursen i samsvar med den rettledning vi får fra Jehova. «Dine ører skal høre et ord som lyder bak deg når dere vil vike av til høyre eller venstre: ’Dette er veien, på den skal dere gå!’» (Jesaja 30: 21) Gjennom hans Ord og gjennom hans organisasjon får vi veiledning som gjør oss oppmerksom på åndelige farer. En av disse farene har med sosial omgang å gjøre.
Dårlig omgang kan bringe oss ut av kurs
Vinden kan lett få et småfly ut av kurs hvis piloten ikke gjør de nødvendige korrigeringene. På samme måte blir de kristne i dag stadig utsatt for ytre påvirkning. Vi lever i en kjødeligsinnet verden, der mange forakter åndelige verdier og legger mye større vekt på penger og fornøyelser. Paulus fortalte Timoteus at de siste dager ville bli «vanskelige å mestre». (2. Timoteus 3: 1—5) Tenåringer, som har et sterkt ønske om å bli akseptert og være godt likt, er spesielt sårbare overfor dårlig omgang. — 2. Timoteus 2: 22.
Amanda, som er 17 år gammel, sier: «I en periode klarte klassekameratene mine til en viss grad å svekke troen min. De sa stadig at min religion var restriktiv og urimelig, og det gjorde meg etter hvert motløs. Men foreldrene mine hjalp meg til å forstå at kristne retningslinjer ikke hindrer oss i å utfolde oss, men er til beskyttelse for oss. Nå forstår jeg at disse prinsippene hjelper meg til å leve et mer tilfredsstillende liv enn det de tidligere skolekameratene mine gjør. Jeg har lært å stole på dem som virkelig bryr seg om meg — foreldrene mine og Jehova— og jeg gleder meg over å være opptatt i pionertjenesten.»
Uansett hvilken aldersgruppe vi tilhører, vil vi støte på folk som kommer med nedsettende bemerkninger om våre trosoppfatninger. De kan kanskje virke sofistikerte, men for Gud er de fysiske mennesker som mangler åndelighet. (1. Korinter 2: 14) En innflytelsesrik gruppe på Paulus’ tid var de verdsligvise skeptikerne. Disse filosofenes lære fikk sannsynligvis noen av de kristne i Korint til å miste troen på oppstandelseshåpet. (1. Korinter 15: 12) «Bli ikke villedet,» advarte apostelen Paulus. «Dårlig omgang ødelegger gode vaner.» — 1. Korinter 15: 33.
God omgang kan derimot styrke oss åndelig sett. Innenfor den kristne menighet kan vi omgås mennesker som lever et liv preget av tro. Norman, en bror som lærte sannheten å kjenne i 1939, er fremdeles en kilde til stor oppmuntring for alle. Hvordan har han klart å bevare et åndelig syn på tingene? «Møtene og et nært vennskap med trofaste brødre har avgjørende betydning,» svarer han. «Denne formen for omgang har hjulpet meg til tydelig å se forskjellen mellom Guds organisasjon og Satans organisasjon.»
Rikdommens bedragerske makt
Brian, som selv er en erfaren pilot, forteller at «en pilot noen ganger kan synes det er vanskelig å tro det instrumentene viser — rett og slett fordi instinktene hans forteller ham noe annet. Det har hendt at erfarne jagerflygere har fløyet opp ned fordi lysene på bakken så ut som stjerner — selv om instrumentene viste at det ikke stemte».
På lignende måte kan våre selviske instinkter føre oss på villspor i åndelig forstand. Jesus sa at rikdommen har ’bedragersk makt’, og Paulus påpekte at ’kjærligheten til penger har ført mange vill fra troen’. — Markus 4: 19; 1. Timoteus 6: 10.
I likhet med bokstavelige lys som lurer piloter, kan glitrende materialistiske mål lede oss i gal retning. I stedet for å glede oss i ’forventningen om ting vi håper på’, kan vi spore av på grunn av den prangende rikdom som finnes i den verden som skal forsvinne. (Hebreerne 11: 1; 1. Johannes 2: 16, 17) Hvis vi er «bestemt» på å ha en materialistisk livsstil, vil vi sannsynligvis ikke ha noe særlig tid igjen til å arbeide med vår åndelige vekst. — 1. Timoteus 6: 9; Matteus 6: 24; Hebreerne 13: 5.
En ung, gift mann som heter Patrick, innrømmer at han og hans kone ofret åndelige mål fordi de ønsket seg en høyere levestandard. Han forteller: «Vi ble påvirket av andre i menigheten som hadde dyre biler og luksuriøse hjem. Selv om vi aldri tapte håpet om Riket av syne, tenkte vi at vi like gjerne kunne ha det komfortabelt her og nå. Med tiden innså vi imidlertid at kilden til sann lykke er å tjene Jehova og å vokse åndelig sett. Nå lever vi igjen et enkelt liv. Vi arbeider færre timer, og vi har begynt som alminnelige pionerer.»
Troen avhenger av et mottagelig hjerte
Det at vi har et mottagelig hjerte, spiller også en viktig rolle når vi skal bygge opp vår tillit til Jehova. Sant nok er tro «den sikre forventning om ting en håper på, det tydelige bevis [eller «det overbevisende vitnesbyrd», fotnoten i NW, referanseutgaven] for virkelige ting, enda de ikke ses». (Hebreerne 11: 1) Men hvis vi ikke har et mottagelig hjerte, er det lite sannsynlig at vi vil bli overbevist. (Ordspråkene 18: 15, EN; Matteus 5: 6) Det var derfor apostelen Paulus sa at «ikke alle har tro». — 2. Tessaloniker 3: 2.
Hvordan kan vi så sørge for at vårt hjerte skal reagere positivt på alle de overbevisende vitnesbyrd som er tilgjengelige? Vi må framelske gudlignende egenskaper, egenskaper som beriker og stimulerer troen. Peter sier at vi ’til vår tro skal føye dyd, kunnskap, selvkontroll, utholdenhet, gudhengivenhet, broderlig hengivenhet og kjærlighet’. (2. Peter 1: 5—7; Galaterne 5: 22, 23) Hvis vi derimot lever et selvopptatt liv eller bare utfører en symbolsk tjeneste for Jehova, kan vi ikke vente at vår tro skal vokse.
Esra ’vendte sitt hjerte’ til det å lese Jehovas Ord og å følge det. (Esra 7: 10, Norsk Bibel) Mika hadde også et mottagelig hjerte. «Jeg vil speide etter [Jehova], vente på Gud som frelser meg. Min Gud vil høre meg!» — Mika 7: 7.
Magdalena, som ble sitert tidligere, venter i tråd med dette tålmodig på Jehova. (Habakkuk 2: 3) Hun sier: «Vi lever allerede i det åndelige paradis. Neste trinn, det bokstavelige paradis, kommer når det skal. I mellomtiden slutter hundretusener seg til den store skare. Jeg blir svært begeistret over å se at så mange strømmer til Guds organisasjon.»
La oss se hen til vår frelses Gud
Hvis vi standhaftig skal bevare vår tillit inntil enden, må vi utøve vår tro og gi nøye akt på den rettledning vi får fra Jehova og hans organisasjon. Det er i høy grad anstrengelsene vel verdt. En pilot føler en dyp tilfredshet når han etter en lang og vanskelig flytur begynner på innflygingen og til slutt kommer ut av de tykke skyene. Der nedenfor ham ligger jorden — grønn og innbydende. Rett foran seg ser han flyplassens rullebane, som venter på å ta imot ham.
Vi har også en glederik opplevelse i vente. Denne dystre, onde verden kommer til å måtte vike plassen for en rettferdig, ny jord, som Gud vil ønske oss velkommen til. Vi kan nå fram dit hvis vi gjør salmistens ord til våre egne: «Herre, [Jehova], du er jo mitt håp, fra ungdommen av har jeg satt min lit til deg. . . . Deg vil jeg alltid prise.» — Salme 71: 5, 6.