Hvordan det er mulig å bevare gleden i heltidstjenesten
OPPFYLTE bibelske profetier viser tydelig at vi lever i de siste dager for den nåværende, ugudelige tingenes ordning. Fordi Jehova Guds tjenere er klar over dette, bruker de så mye tid de med rimelighet kan, til å utbre det gode budskap om hans rike. Over 600 000 Jehovas vitner har innrettet sitt liv slik at de kan utføre heltidstjeneste. Noen av dem er heltidsforkynnere av Riket og kalles pionerer. Andre utfører Betel-tjeneste ved Selskapet Vakttårnets hovedkontor eller ved et av dets avdelingskontorer. Atter andre er misjonærer eller reisende tilsynsmenn.
Bibelen viser at det i de siste dager skulle være «kritiske tider her, som vil være vanskelige å mestre». (2. Timoteus 3: 1—5) I den greske bibelteksten er det benyttet et uttrykk som også kan gjengis med «fastsatte tider [som er] fryktelige». Ingen bør derfor vente at de skal kunne ha et problemfritt liv i vår tid. Noen kristne Ordets tjenere har så alvorlige problemer at de kanskje spør seg selv: «Kan jeg fortsette i heltidstjenesten, eller må jeg slutte?»
Hvilke forhold kan få noen til å revurdere sin stilling som pioner, medlem av Betel-familien, reisende tilsynsmann eller misjonær? Noen har kanskje alvorlige problemer med helsen. Andre har kanskje en gammel eller ufør slektning som trenger stadig omsorg og tilsyn. Et ektepar skal kanskje ha barn. De som slutter i heltidstjenesten av slike grunner og på grunn av bibelske forpliktelser, trenger ikke å skamme seg over at de har måttet foreta en slik forandring.
Men hvordan er det hvis noen planlegger å slutte i heltidstjenesten fordi de mangler glede? Noen pionerer møter kanskje liten respons i sin tjeneste og spør: «Hvorfor fortsette med mitt selvoppofrende liv når det er så få som hører på meg?» En som utfører tjeneste på Betel, er kanskje ikke så begeistret for sin oppgave. Eller det kan være at en vedvarende sykdomstilstand til slutt gjør at en mister gleden, selv om den ikke direkte gjør det umulig å fortsette i pionertjenesten. Hvordan kan slike mennesker bevare sin glede? La oss se på hva enkelte erfarne Ordets tjenere sier.
Hvordan det er mulig å overvinne skuffelser
Anny, som er fra Sveits, gikk på Vakttårnets bibelskole Gilead i 1950. Hun så fram til å få tjene som misjonær i en annen verdensdel. Da hun igjen ble bedt om å utføre Betel-tjeneste i Europa, ble hun skuffet. Men hun tok likevel imot sitt oppdrag i oversettelsesavdelingen, hvor hun fremdeles arbeider. Hvordan overvant hun sin skuffelse? Anny sier: «Det var og er mye arbeid å gjøre. Mine følelser og ønsker er ikke så viktige som arbeidet.»
Hvis vi er skuffet over vår oppgave, kunne vi kanskje gå inn for å få samme holdning som Anny. Det vi selv foretrekker, er ikke det vesentlige. Det som betyr mest, er at alle de forskjellige oppgavene som er knyttet til det å utbre budskapet om Riket, blir tatt godt hånd om. I Ordspråkene 14: 23 heter det: «Ved all slags slit viser det seg å være en fordel.» Uansett hva slags oppgave vi har fått, vil det at vi utfører den trofast, bidra til å fremme Rikets gjerning. Det kan også være en stor tilfredsstillelse, ja glede, i et slikt gudgitt arbeid. — Jevnfør 1. Korinter 12: 18, 27, 28.
Et godt forhold til andre
Heltidstjeneste innebærer nær kontakt med alle slags mennesker — i felttjenesten, på Betel, i et misjonærhjem eller når man besøker den ene menigheten etter den andre som reisende tilsynsmann. Gleden avhenger derfor i høy grad av at man kommer godt ut av det med andre. Men de ’fryktelige tider’ som er varslet i profetien om de siste dager, kan gjøre det vanskelig å bevare et godt forhold til andre. Hvordan kan en Ordets tjener innrette seg så han ikke mister sin glede selv om noen har gjort ham oppbrakt? Vi kan kanskje lære noe av Wilhelm.
Wilhelm ble medlem av en Betel-familie i Europa i 1947. Senere virket han en tid som pioner og tjente også som reisende tilsynsmann. Wilhelm sier: «Hvis min kone og jeg ser noe vi mener ikke er riktig, eller noe som bekymrer oss personlig, forteller vi Jehova hva vi føler, og så overlater vi til ham å avgjøre hvordan saken skal løses.» — Salme 37: 5.
Kanskje du selv har tatt deg nær av en medkristens oppførsel når han har snakket til deg på en respektløs eller tankeløs måte. Husk at vi alle snubler mange ganger i vår tale. (Jakob 3: 2) Hvorfor ikke benytte en slik situasjon som en anledning til å søke nærmere hen til Ham som hører bønner? (Salme 65: 2) Fortell Jehova om saken, og overlat den deretter i hans hender. Hvis Gud ønsker å foreta forandringer, vil han gjøre det. De som bor sammen i et misjonærhjem, kan trenge å huske på dette hvis de skulle få lignende problemer, for dette vil hjelpe dem til å bevare sin glede i tjenesten for Jehova.
Når helsen svikter
Det er få som alltid er friske. Også de som er i sin såkalte beste alder, kan bli nedtrykte eller syke. Noen er nødt til å slutte i heltidstjenesten på grunn av sviktende helse, men fortsetter likevel å utføre et utmerket arbeid som Rikets forkynnere. Andre klarer å fortsette i heltidstjenesten selv om helsen svikter. Tenk for eksempel på Hartmut og Gislind.
Hartmut og Gislind er et ektepar som har brukt 30 år av sitt liv i arbeidet som pionerer og misjonærer og dessuten i reisetjenesten. Begge har hatt sine perioder med alvorlig sykdom som innimellom har gjort dem fysisk og følelsesmessig nedkjørt. Likevel har de utført et utmerket arbeid, og de har også vært i stand til å oppmuntre andre som har erfart lignende prøvelser. Hvilket råd har de å komme med? «Se framover i tiden, ikke bakover. Gjør det beste ut av enhver situasjon. Hver dag kan kanskje bringe iallfall én mulighet til å lovprise Jehova. Gjør bruk av den muligheten, og gled deg over den.»
Tenk også på Hannelore. Hun har ofte vært plaget av sykdom i de 30 årene hun har vært pioner og misjonær og dessuten i reisetjenesten sammen med sin mann og i arbeid på Betel. Hannelore sier: «Jeg konsentrerer meg om det stridsspørsmålet som ble reist av Satan, som mente at menneskene tjener Jehova bare når det er lett for dem å gjøre det. Når jeg utholder prøvelser, kan jeg være med på å bevise at Satan tar feil.» Dette kan være en sterk motivasjon. Husk at din personlige lojalitet overfor Jehova under prøvelser er viktig for ham. — Job 1: 8—12; Ordspråkene 27: 11.
Når du forsøker å treffe en likevektig avgjørelse angående din helsetilstand, bør du ta i betraktning to trekk ved Jesu Kristi profeti om avslutningen på tingenes ordning. Jesus forutsa at det skulle være pest på det ene stedet etter det andre. Han sa også: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord.» (Matteus 24: 3, 14; Lukas 21: 11) Jesus visste at hans etterfølgere ville komme til å kjempe med sykdom i de siste dager. Men han var klar over at forkynnelsesarbeidet ikke bare ville bli utført av mennesker med god helse, men også av slike som lider av alvorlige sykdommer. Hvis vi er i stand til å fortsette i heltidstjenesten selv om helsen svikter, vil Jehova ikke glemme den kjærlighet vi viser mot hans navn. — Hebreerne 6: 10.
Hvordan vi kan bevare gleden selv om folk er likegyldige
Vår holdning kan bli berørt av hvordan folk reagerer når vi forkynner om Riket. «Til og med pionerer synes det er vanskelig å få i gang en samtale med en beboer,» sa en erfaren Ordets tjener. «Vi må alle kjempe for å bevare vår glede.» Ja, folks likegyldighet kan redusere vår glede i felttjenesten. Hvordan kan så en pioner bevare sin glede når han stadig støter på likegyldighet? Erfarne Ordets tjenere kommer med nedenstående velprøvde forslag.
Likegyldighet er en utfordring, men behøver ikke å føre til nederlag. En utbredt likegyldighet er ikke i seg selv en grunn til å slutte i heltidstjenesten. Vi kan bevare vår glede til tross for andres likegyldighet hvis vi setter av tilstrekkelig tid til flittig studium av Bibelen. Skriften ’utruster oss til all god gjerning’, innbefattet det å henvende seg til dem som vender det døve øre til det gode budskap. (2. Timoteus 3: 16, 17) Profeten Jeremia lot seg ikke stanse av at folk ikke ville høre på ham. (Jeremia 7: 27) Når vi studerer Bibelen ved hjelp av kristne publikasjoner, kan vi ha stor nytte av å merke oss tanker som styrker vår tro og hjelper oss til å takle likegyldighet.
Det skal innrømmes at likegyldighet er en utfordring, men la oss også granske vår egen holdning til dem vi forkynner for. Hvorfor er de likegyldige? En av grunnene til den utbredte likegyldigheten i visse deler av Europa, er for eksempel de uhyggelige historiske fakta som er knyttet til falsk religion. Folk føler ikke lenger at religion har noen plass i deres liv, og de vil ikke befatte seg med den slags. Vi må være fleksible og snakke med folk om spørsmål som faktisk opptar dem, for eksempel arbeidsledighet, helsespørsmål, kriminalitet, intoleranse, miljøproblemer og krigstrusler.
Når vi innleder en samtale med en beboer, kan vi kanskje nevne en sak av lokal interesse. Dette forsøkte Dietmar å gjøre da han forkynte i en landsby hvor han ikke hadde oppnådd så gode resultater. En beboer nevnte at det hadde vært en tragedie i landsbyen dagen før. Ved alle de dørene Dietmar kom til etterpå, gav han uttrykk for oppriktig deltagelse i sorgen over tragedien. Han forteller: «Plutselig begynte folk å snakke. Tragedien var i alles tanker. Jeg hadde mange fine samtaler den dagen fordi jeg viste interesse for det som opptok dem.»
Vi bør avlegge et vitnesbyrd om Riket hvor som helst vi treffer folk. Uformell forkynnelse kan bringe gode resultater, og vi kan øve oss opp i denne virksomheten ved å benytte de forslagene som blir gitt i publikasjoner som er basert på Bibelen. Vi kan finne glede i noen vennlige ord eller i å levere noen eksemplarer av Vakttårnet og Våkn opp! til en beboer. Hvis vi har foretatt gjenbesøk og begynt å studere Bibelen sammen med en interessert person, kan vi få henvisninger til andre ved å spørre: «Kjenner du noen andre som gjerne vil studere Bibelen?» Dette kan føre til at det blir opprettet et nytt hjemmebibelstudium. La oss i alle fall være positive og be til Jehova og stole på ham og ikke la andres likegyldighet ta motet fra oss.
Oppmuntring fra andre
Jürgen og Christiane har vært pionerer og virket i reisetjenesten i over 30 år. En gang arbeidet de i et distrikt hvor folk flest var likegyldige og avvisende. Jürgen og hans kone lengtet inderlig etter en liten oppmuntring. Men av en eller annen grunn ble det ikke til at de fikk det av de andre i menigheten.
Jürgen og hans kone vet derfor av egen erfaring at «noen pionerer har det vanskelig. De trenger mer oppmuntring fra de eldste og andre forkynnere». Gud gav Moses befaling om å sette mot i Josva og styrke ham. (5. Mosebok 3: 26—28) De kristne bør også være kilder til oppmuntring for hverandre. (Romerne 1: 11, 12) Rikets forkynnere kan oppmuntre dem som er opptatt i heltidstjenesten, ved å komme med noen stimulerende ord og ved å gå sammen med dem i tjenesten en gang iblant.
Jehovas glede — vår styrke
Kristne som har brukt det meste av sitt liv til å være pionerer eller misjonærer eller til å tjene på Betel eller besøke menighetene i reisetjenesten, har oppdaget at de fleste problemer er av kort varighet, men at noen er langvarige. Ikke engang de få problemene som det later til at vi ikke blir kvitt, burde få frata oss vår glede. Ramon, som har tjent i et fremmed land i over 45 år, kommer med et forslag vi kan følge når vi blir triste på grunn av problemer: «Vi bør tenke på de mange velsignelsene vi har, og på alle de tusener som har det enda vanskeligere.» Ja, våre medtroende over hele verden erfarer lidelser, og Jehova har virkelig omsorg for oss alle. — 1. Peter 5: 6—9.
Hvis våre personlige omstendigheter tillater at vi er opptatt i heltidstjenesten og fortsetter med det, så la oss bevare vår glede ved å støtte oss til vår himmelske Far. Han styrker sine tjenere, og vi bør alle huske at ’Jehovas glede er vår borg’. — Nehemja 8: 10.
[Bilde på side 21]
«Mine følelser og ønsker er ikke så viktige som arbeidet»
[Bilde på side 22]
’Vi forteller Jehova hva vi føler, og så overlater vi saken til ham’
[Bilde på side 23]
«Gjør det beste ut av enhver situasjon. Hver dag kan kanskje bringe iallfall én mulighet til å lovprise Jehova»
[Bilde på side 23]
«Når jeg utholder prøvelser, kan jeg være med på å bevise at Satan tar feil»
[Bilde på side 24]
«Noen pionerer har det vanskelig. De trenger mer oppmuntring fra de eldste og andre forkynnere»
[Bilde på side 24]
«Vi bør tenke på de mange velsignelsene vi har»