Du kan gjøre åndelige framskritt

SANN verdi kan være vanskelig å oppdage. Slik er det med diamanter. Selv om en slipt diamant funkler, har en rådiamant bare matt glans. Men i rådiamantens indre finnes det umiskjennelige kvaliteter som gjør det mulig å forvandle den til en vakker edelsten.

De kristne er på mange måter lik rådiamanter. Selv om vi er langt fra fullkomne, har vi utvilsomt et indre verd som tiltaler Jehova. I likhet med diamanter har vi alle sammen egenskaper som gir oss et personlig særpreg. Og hver og én av oss kan gjøre åndelige framskritt hvis vi har et inderlig ønske om det. Vår personlighet kan bli slipt, slik at den skinner klarere til Jehovas ære. — 1. Korinter 10: 31.

Etter at en diamant er blitt slipt og polert, blir den satt i en innfatning som forsterker dens reflekterende egenskaper. På samme måte kan Jehova bruke oss i forskjellige «innfatninger», eller oppgaver, hvis vi ’tar på den nye personlighet, som ble skapt i samsvar med Guds vilje i sann rettferdighet og lojalitet’. — Efeserne 4: 20—24.

Slike åndelige framskritt kommer kanskje ikke helt naturlig, akkurat som en diamant i sin naturlige tilstand sjelden funkler som en edelsten. Det kan være at vi må kvitte oss med en eller annen inngrodd svakhet, forandre innstilling til det å påta oss ansvar eller anstrenge oss for å komme ut av en åndelig bakevje. Men vi kan gjøre framskritt hvis vi virkelig ønsker det, for Jehova Gud kan gi oss «den kraft som er over det normale». — 2. Korinter 4: 7; Filipperne 4: 13.

Jehova styrker sine tjenere

Diamantsliping krever selvtillit basert på nøyaktig kunnskap, for så snart en del av rådiamanten er fjernet, er den vanligvis tapt. Kostbart materiale — noen ganger så mye som 50 prosent av den uferdige steinen — må fjernes for at steinen skal få den ønskede form. Også vi trenger selvtillit basert på nøyaktig kunnskap for å kunne forme vår personlighet og gå framover åndelig sett. Enda viktigere er det å ha tillit til at Jehova gir oss styrke.

Det kan likevel være at vi føler oss utilstrekkelige eller mener at vi ikke er i stand til å gjøre mer. Trofaste tjenere for Gud i fortiden følte det noen ganger slik. (2. Mosebok 3: 11, 12; 1. Kongebok 19: 1—4) Da Jeremia fikk i oppdrag av Gud å være «profet for nasjonene», utbrøt han: «Se, jeg vet virkelig ikke hvordan jeg skal tale, for jeg er bare en gutt.» (Jeremia 1: 5, 6) Til tross for sin forbeholdenhet ble han likevel en modig profet som overbrakte åpenhjertige budskaper til et fiendtlig innstilt folk. Hvordan var dette mulig? Han lærte å stole på Jehova. Han skrev senere: «Velsignet er den sunne og sterke mann som setter sin lit til Jehova, og hvis fortrøstning Jehova er blitt.» — Jeremia 17: 7; 20: 11.

Også i dag styrker Jehova dem som setter sin lit til ham. Edward,a en firebarnsfar som ikke var særlig flink til å gjøre åndelige framskritt, erfarte sannheten i dette. Han forteller: «Jeg hadde vært et av Jehovas vitner i ni år, men det virket som jeg stod på stedet hvil åndelig sett. Problemet var at jeg manglet motivasjon og ikke hadde noen selvtillit. Da jeg flyttet til Spania, kom jeg til en liten menighet som bare hadde én eldste og én menighetstjener. På grunn av det store behovet bad den eldste meg om å ta hånd om mange oppdrag. I begynnelsen skalv jeg når jeg holdt taler og behandlet poster på møtene. Men jeg lærte å stole på Jehova. Den eldste gav meg alltid ros og kom med taktfulle forslag til hvordan jeg kunne gjøre det bedre.

Samtidig økte jeg virksomheten i felttjenesten og ble flinkere til å ta ledelsen i familien på det åndelige område. Resultatet var at sannheten fikk større mening for hele familien, og jeg følte meg mye mer tilfreds. Nå er jeg menighetstjener, og jeg arbeider hardt for å framelske de egenskapene man må ha for å kunne bli en kristen tilsynsmann.»

«Legg av den gamle personlighet»

Som Edward innså, krever åndelige framskritt tillit til Jehova. Det er også viktig å framelske den kristuslignende «nye personlighet». Hvordan kan dette gjøres? Et første skritt er å ’legge av’ de trekkene som hører til den gamle personlighet. (Kolosserne 3: 9, 10) Akkurat som urenheter må fjernes fra en rådiamant for at den skal bli en funklende edelsten, må vi kvitte oss med holdninger «som hører verden til», for at vår nye personlighet skal skinne klart. — Galaterne 4: 3.

Én slik holdning er motvilje mot å påta seg ansvar, fordi man frykter at det skal være for krevende. Sant nok betyr det arbeid å ha ansvar, men det er tilfredsstillende arbeid. (Jevnfør Apostlenes gjerninger 20: 35.) Paulus innrømmet at det å ha gudhengivenhet som mål krever at vi ’arbeider hardt og anstrenger oss’. Det gjør vi med glede, sa han, «fordi vi har satt vårt håp til en levende Gud», en som aldri glemmer det arbeid vi utfører til gagn for våre medkristne og andre. — 1. Timoteus 4: 9, 10; Hebreerne 6: 10.

Noen diamanter er befengt med indre spenninger som oppstår når de dannes, og derfor må de behandles med varsomhet. Ved hjelp av et instrument som kalles polariskop, kan diamantsliperen lokalisere spenningene og bearbeide steinen på en vellykket måte. Kanskje vi er befengt med en «indre spenning», en karakterbrist, på grunn av vår bakgrunn eller en traumatisk opplevelse. Hva kan vi gjøre? For det første må vi innrømme problemet overfor oss selv og bestemme oss for å overvinne det så godt det lar seg gjøre. Vi bør avgjort lette vårt hjerte for Jehova i bønn og kanskje også søke åndelig hjelp hos en kristen eldste. — Salme 55: 22; Jakob 5: 14, 15.

Nicholas hadde en slik «indre spenning». «Far var alkoholiker, og han gjorde søsteren min og meg mye vondt,» forteller han. «Etter at jeg var ferdig med skolen, gikk jeg inn i hæren, men jeg kom snart opp i vanskeligheter fordi jeg hadde opprørske tendenser. De militære myndighetene straffet meg med fengsel fordi jeg solgte narkotika, og en annen gang deserterte jeg. Til slutt forlot jeg hæren, men jeg hadde fremdeles problemer. Selv om livet mitt var et eneste rot fordi jeg misbrukte narkotika og alkohol, var jeg interessert i Bibelen og lengtet etter å finne en mening med livet. Med tiden kom jeg i kontakt med Jehovas vitner, forandret livsførsel og tok imot sannheten.

Det gikk likevel flere år før jeg erkjente at jeg hadde en brist i personligheten. Jeg kunne ikke fordra myndighet og reiste bust når noen gav meg veiledning. Selv om jeg ønsket å bli brukt i full utstrekning av Jehova, holdt denne svakheten meg tilbake. Til slutt, med hjelp fra to forståelsesfulle eldste, innrømmet jeg problemet og begynte å anvende deres kjærlige, bibelske veiledning. Jeg blir fremdeles irritert av og til, men nå har jeg fått kontroll over min opprørske natur. Jeg er svært takknemlig for Jehovas tålmodighet med meg og for de eldstes kjærlige hjelp. På grunn av de åndelige framskrittene jeg har gjort, er jeg nylig blitt utnevnt til menighetstjener.»

Som Nicholas erfarte, er det ikke så lett å forandre på rotfestede holdninger. Vi står kanskje overfor en lignende utfordring. Det kan være at vi er altfor nærtagende, bærer nag til noen eller legger for stor vekt på uavhengighet. Dette kan hindre oss i å gjøre åndelige framskritt. Diamantslipere opplever noe lignende med steiner de kaller naats. Disse består i virkeligheten av to steiner som smeltet sammen da diamanten ble dannet. Følgen er at slike naats har to motstridende vekstmønstre som gjør det svært vanskelig å slipe dem på en måte som passer til deres struktur. I vårt tilfelle finner vi at den villige ånds «struktur» kjemper mot det ufullkomne kjøds «struktur». (Matteus 26: 41; Galaterne 5: 17) Noen ganger kan det være at vi får lyst til å gi opp kampen helt og holdent og unnskylde oss med at det i grunnen ikke er så farlig om det finnes ufullkomne trekk ved vår personlighet. «Familien min og vennene mine er jo glad i meg likevel,» tenker vi kanskje.

Men hvis vi skal tjene våre brødre og være til ære for vår himmelske Far, må vi ’bli gjort nye i vårt sinns drivkraft’ ved å ta på den nye personlighet. Det er anstrengelsene vel verdt, noe Nicholas og mange andre kan bekrefte. En diamantsliper vet at én skjønnhetsplett kan ødelegge hele diamanten. Hvis vi forsømmer å arbeide med et svakt trekk ved vår personlighet, kan vi på samme måte skjemme vårt åndelige utseende. Enda verre er det at en alvorlig svakhet kan føre til åndelig ruin. — Ordspråkene 8: 33.

Som en «ild» inni oss

Diamantsliperen prøver å få fram «ilden» inni diamanten. Det gjør han ved å ordne fasettene slik at de frambringer den såkalte regnbueeffekten. Inni diamanten blir det mangefargede lyset reflektert fram og tilbake, og dermed oppstår den «ilden» som får diamanter til å funkle. På samme måte kan Guds ånd være som en «ild» inni oss. — 1. Tessaloniker 5: 19; Apostlenes gjerninger 18: 25; Romerne 12: 11.

Men hva om vi merker at vi trenger større åndelig motivasjon? Hvordan kan vi få det? Vi må ’tenke over våre veier’. (Salme 119: 59, 60) Det innebærer at vi bringer på det rene hvilke ting som hemmer oss åndelig sett, og så finner ut hva slags teokratisk virksomhet vi trenger å gå mer energisk inn for. Vi kan få en dypere åndelig forståelse gjennom regelmessig personlig studium og inderlig bønn. (Salme 119: 18, 32; 143: 1, 5, 8, 10) Ved å omgås dem som arbeider hardt i troen, styrker vi dessuten vår beslutning om å tjene Jehova nidkjært. — Titus 2: 14.

Louise, en ung kristen kvinne, innrømmet: «Jeg vurderte alminnelig pionertjeneste i to år før jeg virkelig begynte som pioner, eller heltidsforkynner av Riket. Det var ikke noe som hindret meg, men jeg hadde stivnet i en komfortabel rutine, og jeg gjorde meg rett og slett ikke de anstrengelsene som måtte til for å komme ut av den. Så døde plutselig far. Det gikk opp for meg hvor skrøpelig livet er, og at jeg ikke gjorde det beste ut av mitt. Så jeg forandret innstilling, økte tjenesten og ble alminnelig pioner. Til særlig hjelp for meg i den forbindelse var de av mine åndelige brødre og søstre som alltid støttet opp om felttjenestearrangementene og regelmessig gikk sammen med meg i tjenesten. Jeg har lært at vi både på godt og vondt deler verdinormene og målene til dem vi omgås.»

Skjerpet som ved jern

Diamanten er det hardeste av alle naturlig forekommende stoffer på jorden. Derfor må det en diamant til for å slipe en annen diamant. Dette kan få dem som studerer Bibelen, til å tenke på det ordspråket som sier: «Jern skjerpes ved jern. Slik skjerper den ene mannen den andres ansikt.» (Ordspråkene 27: 17) Hvordan blir en persons ansikt ’skjerpet’? Jo, én person kan klare å skjerpe en annens intellektuelle og åndelige tilstand, akkurat som et jernstykke kan bli brukt til å skjerpe et blad som er laget av det samme metallet. Hvis vi for eksempel skulle bli nedtrykt på grunn av en eller annen skuffelse, kan en annen persons oppmuntring bidra mye til å bygge oss opp. Vårt triste ansiktsuttrykk kan på den måten forandre seg til det bedre, og vi kan bli opplivet og få nye krefter til nidkjær virksomhet. (Ordspråkene 13: 12) Særlig menighetens eldste kan skjerpe oss ved å gi oss bibelsk oppmuntring og veiledning om hvordan vi kan forbedre oss. De følger det prinsippet Salomo formulerte: «Gi til den vise, og han vil bli enda visere. Overbring kunnskap til den rettferdige, og han vil øke sin lærdom.» — Ordspråkene 9: 9.

Det tar naturligvis tid å gi åndelig opplæring. Apostelen Paulus gjorde Timoteus delaktig i sin erfaring og sine undervisningsmetoder gjennom mer enn ti år. (1. Korinter 4: 17; 1. Timoteus 4: 6, 16) Den langvarige opplæringen Moses gav Josva i løpet av en 40-årsperiode, var til gagn for nasjonen Israel i mange år. (Josva 1: 1, 2; 24: 29, 31) Elisja samarbeidet med profeten Elia i kanskje 6 år, noe som gav ham et godt grunnlag for sin egen tjeneste, som varte i omkring 60 år. (1. Kongebok 19: 21; 2. Kongebok 3: 11) Når de eldste tålmodig gir vedvarende opplæring, følger de eksemplet til Paulus, Moses og Elia.

Ros er en viktig del av det å gi opplæring. Når man forteller andre at man setter oppriktig pris på at de har utført sine oppgaver på en god måte eller gjort prisverdige gjerninger, kan de få et ønske om å tjene Gud i større utstrekning. Ros bygger opp deres selvtillit, noe som i sin tur ansporer dem til å arbeide med sine svakheter. (Jevnfør 1. Korinter 11: 2.) Man blir også oppmuntret til å gjøre framskritt i sannheten ved å være sterkt opptatt med å forkynne om Riket og delta i annen virksomhet som har med menigheten å gjøre. (Apostlenes gjerninger 18: 5) Når de eldste gir brødre oppgaver som passer til de åndelige framskritt de har gjort, får disse mennene verdifull erfaring og får sannsynligvis styrket sitt ønske om å fortsette å gå framover åndelig sett. — Filipperne 1: 8, 9.

En god grunn til å gjøre åndelige framskritt

Diamanter blir betraktet som noe dyrebart. Det samme kan sies om dem som nå er i ferd med å slutte seg til den verdensomspennende familien av Jehovas tilbedere. Ja, Gud omtaler dem som alle nasjonenes «attråverdige», eller «dyrebare», ting. (Haggai 2: 7, NW, fotnoten) I fjor var det 375 923 som ble døpte vitner for Jehova. For at det skal være rom for denne veksten, er det nødvendig å ’utvide teltet’. Ved å gjøre åndelige framskritt — og ved å trakte etter kristne tjenesteprivilegier — kan vi ha en andel i å ta oss av en slik utvidelse. — Jesaja 54: 2; 60: 22.

I motsetning til mange dyrebare diamanter som blir oppbevart i bankhvelv og sjelden blir sett, kan vårt åndelige verd skinne klart. Og når vi regelmessig sliper og legger for dagen våre kristne egenskaper, bringer vi ære til Jehova Gud. Jesus formante sine etterfølgere: «Dere [skal] la deres lys skinne for menneskene, så de kan se deres gode gjerninger og gi ære til deres Far, som er i himlene.» (Matteus 5: 16) Det er derfor ingen tvil om at vi har god grunn til å gjøre åndelige framskritt.

[Fotnote]