Jorden — hvorfor er den her?

Du bør tenke over følgende spørsmål: Er den vakre planeten vår frambrakt av en intelligent Skaper som har en hensikt med den og menneskene på den? Et tilfredsstillende svar på dette spørsmålet kan hjelpe deg til å se hvilken framtid jorden har.

MANGE forskere som har foretatt grundige studier av universet og jorden, har sett kjensgjerninger som peker i retning av at det finnes en Skaper; at Gud står bak. Tenk over det en av dem sa.

Professor Paul Davies skriver i boken The Mind of God: «Det at det finnes et ordnet og koherent univers med stabile, velorganiserte og komplekse strukturer, fordrer at det finnes helt spesielle lover, og at helt spesielle vilkår blir oppfylt.»

Etter at professor Davies har drøftet flere «sammentreff» som astrofysikere og andre forskere har lagt merke til, sier han videre: «Samlet utgjør de et imponerende vitnesbyrd om at livet, slik vi kjenner det, er svært følsomt når det gjelder de fysiske lovene, og avhengig av tilsynelatende tilfeldige begivenheter som har virket inn på de verdier naturen har valgt ut for forskjellige partikkelmasser, krefter, og så videre. . . . La det være nok å si at hvis vi kunne spille rollen som Gud og velge disse verdiene ved vilkårlig å vri på et sett med knotter, ville vi oppdage at nesten alle innstillinger ville gjøre universet ubeboelig. Noen ganger virker det som om de forskjellige knottene måtte fininnstilles med enorm nøyaktighet for at det skulle kunne finnes liv i universet. . . . Det at selv små endringer i den tilstand tingene befinner seg i, kan gjøre det umulig å observere universet, er noe som er meget betydningsfullt.»

For mange betyr dette at jorden og resten av universet må ha blitt frambrakt av en Skaper som har en hensikt. Hvis det virkelig er tilfellet, trenger vi å finne ut hvorfor han gikk i gang med å skape jorden. Vi trenger også om mulig å finne ut hvilken hensikt han har med jorden. I den forbindelse dukker det opp et merkelig fenomen. Trass i at ateismen har oppnådd stor popularitet mange steder, er det forbløffende mange som fremdeles tror på en intelligent Skaper. De fleste av kristenhetens kirkesamfunn snakker nok om en allmektig Gud og Skaper som står bak universet. Men de taler sjelden med overbevisning om hvilken framtid jorden har i Guds hensikt.

Hva sier Bibelen?

Det er fornuftig å gå til en informasjonskilde som det er alminnelig godtatt kommer fra Skaperen. Bibelen blir i vide kretser godtatt som en slik kilde. En av Bibelens enkleste og klareste uttalelser om jordens framtid finner vi i Forkynneren 1: 4, der det står ifølge Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1930: «Slekt går, og slekt kommer, men jorden står evindelig.» Bibelen er helt klar når den sier hvorfor Jehova Gud skapte jorden. Den viser også at Gud anbrakte jorden på akkurat det rette sted i universet i forhold til solen, slik at det kan eksistere liv her. Den Allmektige Gud inspirerte i gammel tid profeten Jesaja til å skrive: «For dette er hva Jehova har sagt, himlenes Skaper, han, den sanne Gud, han som formet jorden og dannet den, han som grunnfestet den, som ikke skapte den forgjeves, men formet den til å være bebodd: ’Jeg er Jehova, og det er ingen annen.’» — Jesaja 45: 18.

Men hva med at menneskene har utviklet det som skal til for å utslette alt liv på jorden? I sin uforlignelige visdom erklærer Gud at han vil gripe inn før alt liv på planeten vår blir ødelagt. Legg merke til det beroligende løftet vi finner i Bibelens siste bok, Åpenbaringen: «Nasjonene ble vrede, og din egen vrede kom, og den fastsatte tid til at de døde skal dømmes, og til å gi lønnen til dine slaver profetene og til de hellige og til dem som frykter ditt navn, de små og de store, og til å ødelegge dem som ødelegger jorden.» — Åpenbaringen 11: 18.

Jehova viser oss hva som var hans opprinnelige hensikt med å skape jorden, denne juvelen i verdensrommet, som en astronaut kalte den. Gud ville at den skulle bli et paradis som skulle være bebodd av passelig mange mennesker — menn og kvinner — som alle skulle leve sammen i fred og harmoni. Han ordnet det slik at jorden gradvis kunne bli befolket, ved at han lot det første menneskepar få evnen til å frambringe avkom. Til glede for det første menneskepar hadde han skapt paradisiske forhold på en liten del av jorden. I årenes og århundrenes løp ville det ha blitt frambrakt stadig flere familier, og Edens hage ville gradvis ha blitt utvidet, helt til 1. Mosebok 1: 28 hadde fått sin oppfyllelse: «Gud sa til dem: ’Vær fruktbare og bli mange og fyll jorden og legg den under dere.’»

Når vi i dag ser den sørgelige tilstanden jorden og dens innbyggere er i, betyr da det at Guds opprinnelige hensikt har slått feil? Eller har han forandret sin hensikt og bestemt at ettersom menneskene var så egensindige, vil han la jorden bli fullstendig ødelagt og så starte på nytt, for å si det slik? Nei, vi kan være sikre på at det ikke er tilfellet. Bibelen viser at uansett hva Jehova bestemmer seg for, blir hans hensikter til slutt gjennomført. Ingen kan forpurre det han har bestemt, og det kan heller ikke bli hindret av at ting ikke utvikler seg som forventet. Jehova forsikrer oss: «Slik skal mitt ord, som går ut av min munn, vise seg å være. Det skal ikke vende tilbake til meg med uforrettet sak, men det skal i sannhet gjøre det som jeg har funnet behag i, og det skal ha sikker framgang i det som jeg har sendt det til.» — Jesaja 55: 11.

Guds hensikt forstyrret, ikke forandret

Da Adam og Eva sviktet og ble bortvist fra Edens hage, ble det tydelig at Guds hensikt med et jordisk paradis ville bli gjennomført uten dem. Men Jehova antydet der og da at noen av deres etterkommere ville utføre det oppdrag han opprinnelig gav menneskene. Det ville riktignok ta tid, faktisk mange hundre år, men det er ikke noe som viser hvor lang tid det ville ha tatt å utføre Guds opprinnelige oppdrag, selv om både Adam og Eva hadde forblitt fullkomne. Faktum er at ved slutten av Jesu Kristi tusenårige styre — litt over tusen år fra nå — kommer hele jorden til å være et paradis lik Eden, og planeten jorden vil være befolket med fredelige og lykkelige etterkommere av det første menneskepar. Ja, Jehovas evne til alltid å gjennomføre sine hensikter vil for evig ha blitt forsvart.

Da blir de spennende profetiene som Gud inspirerte for lang tid siden, oppfylt. Slike skriftsteder som Jesaja 11: 6—9 vil bli virkeliggjort på en strålende måte: «Ulven skal i sannhet bo en stund sammen med værlammet, og sammen med kjeet skal leoparden legge seg ned, og kalven og ungløven med manke og det velnærte dyret, alle sammen; og en liten gutt skal lede dem. Og ku og bjørn, de skal beite; deres unger skal legge seg ned sammen. Og selv løven skal ete halm som oksen. Og diebarnet skal visselig leke over kobraens hull; og over giftslangens lysåpning skal et avvent barn legge sin hånd. De skal ikke volde noen skade og ikke ødelegge noe på hele mitt hellige fjell; for jorden skal i sannhet være fylt med kunnskapen om Jehova, som vannmassene dekker havets bunn.»

Dårlig helse og alvorlige sykdommer vil høre fortiden til; døden likeså. Kan det sies klarere enn med disse enkle ordene i Bibelens siste bok? «Guds telt er hos menneskene, og han skal bo hos dem, og de skal være hans folk. Og Gud selv skal være hos dem. Og han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer; heller ikke sorg eller skrik eller smerte skal være mer. De ting som var før, er forsvunnet.» — Åpenbaringen 21: 3, 4.

Ja, vi kan fatte mot — jorden, vår vakre planet, skal bestå. Måtte du få det privilegium å få overleve avslutningen på denne onde tingenes ordning, som er i ferd med å ødelegge jorden. Den rene, nye verden som Gud skal skape, er nær forestående. Og mange døde vil da få del i oppstandelsens mirakel. (Johannes 5: 28, 29) Ja, jorden skal bestå, og vi kan få leve et glederikt liv på den.