Har du «et lydig hjerte»?

DA SALOMO ble konge i det gamle Israel, følte han seg utilstrekkelig. Han bad derfor Gud om å få visdom og kunnskap. (2. Krønikebok 1: 10) Han bad også: «Gi . . . din tjener et lydig hjerte til å dømme ditt folk.» (1. Kongebok 3: 9) Når Salomo hadde «et lydig hjerte», ville han følge Jehovas lover og prinsipper og oppnå hans velsignelse.

Å ha et lydig hjerte er ikke en byrde, men en kilde til glede. Apostelen Johannes skrev: «Dette er hva kjærligheten til Gud betyr, at vi holder hans bud; og hans bud er ikke byrdefulle.» (1. Johannes 5: 3) Vi har all mulig grunn til å adlyde Jehova Gud. Han er jo vår Store Skaper. Han eier jorden og alt som er på den, også alt sølvet og gullet. Så vi kan i virkeligheten ikke gi Gud noen materielle gaver, selv om han lar oss få bruke våre økonomiske midler til å uttrykke vår kjærlighet til ham. (1. Krønikebok 29: 14) Jehova venter at vi skal elske ham og ydmykt vandre med ham og gjøre hans vilje. — Mika 6: 8.

Da Jesus Kristus ble spurt om hvilket bud som var det største i Loven, sa han: «’Du skal elske Jehova din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn.’ Dette er det største og første bud.» (Matteus 22: 36—38) En måte å uttrykke kjærlighet til Gud på er å adlyde ham. Vi bør derfor alle be om at Jehova må gi oss et lydig hjerte.

De hadde et lydig hjerte

Bibelen inneholder mange beretninger om mennesker som hadde et lydig hjerte. For eksempel sa Jehova til Noah at han skulle bygge en stor ark med tanke på å bevare liv. Dette var en enorm oppgave som tok 40—50 år. Selv med alt det moderne elektriske verktøyet og alt det andre utstyret som finnes i dag, ville det være et teknisk mesterstykke å bygge en så stor konstruksjon som kunne flyte. Dessuten måtte Noah advare folk som uten tvil spottet og gjorde narr av ham. Men han var lydig til den minste detalj. Bibelen sier: «Akkurat slik gjorde han.» (1. Mosebok 6: 9, 22; 2. Peter 2: 5) Noah viste sin kjærlighet til Jehova ved å være trofast og lydig gjennom mange år. For et godt eksempel for oss alle!

Tenk også på patriarken Abraham. Gud sa til ham at han skulle forlate den velstående kaldeiske byen Ur og reise til et ukjent land. Abraham adlød uten spørsmål. (Hebreerne 11: 8) Resten av livet bodde han og hans familie i telt. Etter at han i mange år hadde bodd som utlending i landet, ble han og hans lydige hustru, Sara, velsignet av Jehova med en sønn som fikk navnet Isak. Så høyt den 100 år gamle Abraham må ha elsket denne sønnen som han fikk i sin alderdom! Noen år senere sa Jehova til Abraham at han skulle ofre Isak som et brennoffer. (1. Mosebok 22: 1, 2) Bare tanken på å gjøre dette må ha smertet Abraham dypt. Likevel var han villig til å adlyde fordi han elsket Jehova og var overbevist om at den lovte ætt skulle komme gjennom Isak, selv om Gud måtte oppreise ham fra de døde. (Hebreerne 11: 17—19) Men da Abraham skulle til å ofre sin sønn, stoppet Jehova ham og sa: «Nå vet jeg for visst at du er gudfryktig, siden du ikke har holdt din sønn, din eneste, tilbake fra meg.» (1. Mosebok 22: 12) På grunn av sin lydighet ble den gudfryktige Abraham kjent som «Jehovas venn». — Jakob 2: 23.

Jesus Kristus er den som har foregått med det aller beste eksemplet når det gjelder lydighet. I sin førmenneskelige tilværelse gledet han seg over å utføre lydig tjeneste for sin Far i himmelen. (Ordspråkene 8: 22—31) Som menneske adlød han Jehova i ett og alt og fant alltid glede i å gjøre hans vilje. (Salme 40: 8; Hebreerne 10: 9) Derfor kunne Jesus oppriktig si: «Jeg . . . gjør [ikke] noe på eget initiativ; men akkurat som Faderen har lært meg, sier jeg disse ting. Og han som har sendt meg, er med meg; han har ikke overlatt meg til meg selv, for jeg gjør alltid de ting som behager ham.» (Johannes 8: 28, 29) For å forsvare Jehovas overherredømme og for å gjenløse lydige mennesker gav Jesus til slutt sitt liv og led en svært ydmykende og smertefull død. Ja, «da han av utseende og væremåte befant seg som et menneske, ydmyket han seg og ble lydig helt til døden, ja døden på en torturpæl». (Filipperne 2: 8) For et godt eksempel han var med hensyn til å ha et lydig hjerte!

Delvis lydighet ikke nok

Ikke alle som har hevdet at de er lydige mot Gud, har virkelig adlydt ham. Tenk på kong Saul i det gamle Israel. Gud befalte ham å gjøre ende på de onde amalekittene. (1. Samuelsbok 15: 1—3) Selv om Saul utryddet dem som nasjon, sparte han kongen og noe av småfeet og storfeet. Samuel spurte: «Hvorfor adlød du . . . ikke Jehovas røst?» Sauls svar var: «Men jeg har adlydt Jehovas røst . . . folket [israelittene] gav seg til å ta sauer og kveg av byttet, det beste av det . . . , for å ofre det til Jehova.» For å understreke betydningen av fullstendig lydighet sa Samuel: «Har Jehova like stort behag i brennofre og slaktofre som i at en adlyder Jehovas røst? Se, å adlyde er bedre enn slaktoffer, å gi akt er bedre enn fettet av værer; for opprørskhet er det samme som spådomssynd, og å trenge seg formastelig fram er det samme som å bruke mystisk kraft og terafim-bilder. Fordi du har forkastet Jehovas ord, derfor forkaster han deg, så du ikke skal være konge.» (1. Samuelsbok 15: 17—23) Så mye Saul forspilte fordi han ikke hadde et lydig hjerte!

Selv den vise kong Salomo, som hadde bedt om å få et lydig hjerte, sluttet å adlyde Jehova. Stikk i strid med Jehovas vilje tok han seg fremmede hustruer som fikk ham til å synde mot Gud. (Nehemja 13: 23, 26) Salomo mistet Guds gunst fordi han ikke fortsatte å ha et lydig hjerte. For en kraftig advarsel det utgjør for oss!

Dette betyr ikke at Jehova krever fullkommenhet av sine jordiske tjenere. Han «kommer i hu at vi er støv». (Salme 103: 14) Vi feiler alle fra tid til annen, men Gud kan se om vi virkelig har et oppriktig ønske om å behage ham. (2. Krønikebok 16: 9) Hvis vi feiler på grunn av menneskelig ufullkommenhet, men føler anger, kan vi be om tilgivelse på grunnlag av Kristi gjenløsningsoffer og stole på at Jehova «vil tilgi i rikt mål». (Jesaja 55: 7; 1. Johannes 2: 1, 2) Det kan også være nødvendig at vi får hjelp fra kjærlige kristne eldste, så vi kan gjenvinne vår åndelige styrke og ha en sunn tro og et lydig hjerte. — Titus 2: 2; Jakob 5: 13—15.

Hvor fullstendig er din lydighet?

Som Jehovas tjenere føler de fleste av oss utvilsomt at vi har et lydig hjerte. Vi tenker kanskje som så: Deltar jeg ikke i forkynnelsen av Riket? Bevarer jeg ikke et fast standpunkt i slike viktige saker som nøytralitetsspørsmålet? Og er jeg ikke regelmessig til stede på kristne møter, slik apostelen Paulus formante? (Matteus 24: 14; 28: 19, 20; Johannes 17: 16; Hebreerne 10: 24, 25) Det er sant at Jehovas folk som et hele viser oppriktig lydighet på slike viktige områder.

Men hva med vår handlemåte i hverdagen, kanskje når det gjelder tilsynelatende småting? Jesus sa: «Den som er tro i det minste, er også tro i mye, og den som er urettferdig i det minste, er også urettferdig i mye.» (Lukas 16: 10) Vi bør derfor alle spørre oss selv: Har jeg et lydig hjerte når jeg treffer avgjørelser i mindre saker som andre ikke engang vet om?

Salmisten pekte på at han også inne i sitt hus, der andre ikke kunne se ham, ’vandret i sitt hjertes ulastelighet’. (Salme 101: 2) Når du sitter hjemme hos deg selv, slår du kanskje på TV-en og begynner å se på en film. I den situasjonen kan det være at din lydighet blir satt på prøve. Filmen kan etter hvert vise seg å ha et umoralsk innhold. Fortsetter du da å se på den og unnskylder deg med at det er slik filmene er nå for tiden? Eller blir du tilskyndt av ditt lydige hjerte til å rette deg etter det bibelske påbudet om at ’utukt og urenhet ikke engang skal nevnes blant oss’? (Efeserne 5: 3—5) Slår du av TV-en, selv om historien er fengslende? Eller skifter du kanal hvis et program blir voldspreget? Husk salmistens ord: «Jehova selv gransker den rettferdige så vel som den onde, og den som elsker vold, ham hater Hans sjel.» — Salme 11: 5.

Å ha et lydig hjerte bringer velsignelser

Det er naturligvis mange områder i livet der vi med fordel kan granske oss selv for å se om vi virkelig adlyder Jehova av hjertet. Vår kjærlighet til ham bør tilskynde oss til å behage ham og gjøre det han befaler oss i sitt Ord, Bibelen. Med et lydig hjerte kan vi bevare et godt forhold til Gud. Ja, hvis vi fullt ut er lydige, vil ’det vår munn sier, og det vårt hjerte mediterer over, være til behag for Jehova’. — Salme 19: 14.

Fordi Jehova elsker oss, lærer han oss lydighet til vårt eget beste. Og vi har stort gagn av å legge oss på hjertet det han lærer oss. (Jesaja 48: 17, 18) La oss derfor med glede ta imot den hjelp vår himmelske Far gir oss gjennom sitt Ord, sin ånd og sin organisasjon. Vi får så god opplæring at det er som om vi hører en røst bak oss som sier: «Dette er veien. Gå på den.» (Jesaja 30: 21) Når Jehova underviser oss gjennom Bibelen, kristne publikasjoner og menighetens møter, bør vi ta til oss det vi lærer, anvende det og være «lydige i alle ting». — 2. Korinter 2: 9.

Å ha et lydig hjerte bringer stor glede og mange velsignelser. Det gir oss fred i sinnet, for vi vet at vi behager Jehova Gud og gleder hans hjerte. (Ordspråkene 27: 11) Å ha et lydig hjerte er også til beskyttelse for oss når vi blir fristet til å gjøre noe som er galt. Vi har derfor all mulig grunn til å adlyde vår himmelske Far og be: «Gi . . . din tjener et lydig hjerte.»

[Bilderettigheter på side 29]

Fra Self-Pronouncing Edition of the Holy Bible, som inneholder bibeloversettelsene King James Version og Revised version