Fortsett å arbeide på deres egen frelse!
«Derfor, mine elskede, . . . skal dere fortsette å arbeide på deres egen frelse med frykt og beven.» — FILIPPERNE 2: 12.
1, 2. Hvilke utbredte oppfatninger har fått mange til å tro at de ikke har noen kontroll over hvordan det går med dem?
«ER DU født slik?» Dette spørsmålet stod nylig på forsiden av et populært blad. Under overskriften stod det: «Personligheten, temperamentet, selv de valg du treffer i livet. Nyere undersøkelser viser at det stort sett ligger i genene.» Slike påstander kan få noen til å føle at de har liten kontroll over sitt eget liv.
2 Andre er redd for at de er dømt til et ulykkelig liv fordi de har hatt dårlige foreldre eller lærere. De tror kanskje at de ikke kan unngå å gjøre de samme feilene som foreldrene har gjort, følge sine verste innskytelser og vise seg å være troløse mot Jehova — kort sagt treffe dårlige valg. Er det dette Bibelen lærer? Det finnes jo mange religiøse som holder på at Bibelen lærer noe i den retning, nemlig de som tror på predestinasjonslæren. Ifølge denne læren har Gud for lang tid siden forutbestemt alle viktige hendelser i ditt liv.
3. Hvilket oppmuntrende budskap inneholder Bibelen angående vår evne til å ta ansvar for vår egen framtid?
3 Det er ett budskap som går igjen i alle disse ulike oppfatningene: Du har ikke store valgmulighetene; du har svært liten kontroll over hvordan det kommer til å gå med deg. Dette er et nedslående budskap, ikke sant? Og mismot gjør bare problemet enda større. Ordspråkene 24: 10 sier: «Har du vist deg motløs på trengselens dag? Din kraft vil være begrenset.» Det er imidlertid oppmuntrende å se at vi ifølge Bibelen kan ’arbeide på vår egen frelse’. (Filipperne 2: 12) Hvordan kan vi få full tillit til denne positive, bibelske læren?
Det «byggearbeidet» vi utfører hos oss selv
4. Hva kan det som Paulus sier i 1. Korinter 3: 10—15 om å bygge med brannsikre materialer, ikke bety?
4 La oss nå ta for oss apostelen Paulus’ illustrasjon i 1. Korinter 3: 10—15. I disse versene omtaler Paulus et byggearbeid som de kristne utfører, og prinsippet i illustrasjonen kan anvendes både på den interne og den eksterne tjenesten. Mener Paulus at ansvaret for hvorvidt en person til slutt velger å tjene Jehova og står fast ved dette valget, utelukkende hviler på dem som har gitt ham undervisning og opplæring? Nei. Paulus understreker riktignok at det er viktig at den som underviser, utfører et så godt byggearbeid som mulig, men som vi lærte i den forrige artikkelen, framholdt han ikke at den som studerer, eller disippelen, ikke har muligheten til selv å velge. Det er sant at Paulus’ illustrasjon først og fremst dreier seg om byggearbeid som man gjør hos andre, ikke om det å bygge opp seg selv, noe som tydelig framgår av at Paulus sier at et slurvete oppført byggverk kan bli ødelagt, mens bygningsarbeideren blir frelst. I Bibelen er imidlertid det samme billedlige uttrykket brukt når det er tale om det arbeidet vi gjør med oss selv.
5. Hvilke skriftsteder viser at en kristen må utføre et byggearbeid hos seg selv?
5 Tenk for eksempel på det som sies i Judas 20, 21: «Dere, elskede, ved å bygge dere selv opp på deres aller helligste tro og be med hellig ånd skal dere bevare dere selv i Guds kjærlighet.» Judas bruker her det samme ordet for «å bygge» som det Paulus bruker i 1. Korinter, kapittel 3, men hans poeng er tydeligvis at vi bygger oss selv opp på den grunnvoll som vår tro utgjør. Da Lukas skrev ned Jesu illustrasjon om en mann som bygde huset sitt på en klippe, brukte han det samme ordet for «grunnvoll» som det Paulus bruker i sin illustrasjon om det kristne byggearbeid. (Lukas 6: 48, 49) Dessuten taler Paulus om det å være grunnfestet på en ’grunnvoll’ i forbindelse med at han formaner sine medkristne til å gjøre åndelige framskritt. Ja, Guds Ord lærer at vi utfører et «byggearbeid» hos oss selv. — Efeserne 3: 15—19; Kolosserne 1: 23; 2: 7.
6. a Illustrer hvordan hver enkelt kristen disippel er et resultat av et samarbeidsprosjekt. b) Hvilket ansvar har hver enkelt disippel?
6 Er det en enmannsjobb å bygge opp en kristen? Tenk deg at du bestemmer deg for å bygge et hus. Du oppsøker en arkitekt for å få laget tegninger. Selv om du har tenkt å gjøre mye av arbeidet selv, leier du inn en byggmester med tanke på at han skal arbeide sammen med deg og gi deg råd om de beste byggemetodene. Hvis han legger et solid fundament, hjelper deg til å forstå tegningene, foreslår hvilke materialer du bør kjøpe, og til og med lærer deg en god del om husbygging, er du sikkert enig i at han har gjort en god jobb. Men hva om du ignorerte de rådene han gav, kjøpte billige, simple materialer og til og med avvek fra arkitektens tegninger? I så fall kunne du jo ikke legge skylden på byggmesteren eller arkitekten hvis huset raste sammen. På lignende måte er hver enkelt kristen disippel et resultat av et samarbeidsprosjekt. Jehova er den store Arkitekt. Han hjelper en trofast kristen som, i egenskap av en av «Guds medarbeidere», underviser og bygger opp en som han studerer Bibelen med. (1. Korinter 3: 9) Likevel spiller den som blir undervist, en viktig rolle. Til sjuende og sist er det han selv som har ansvaret for hvilken kurs han velger i livet. (Romerne 14: 12) Hvis han vil ha gode kristne egenskaper, må han arbeide hardt for å tilegne seg disse; han må bygge dem opp hos seg selv. — 2. Peter 1: 5—8.
7. Hvilke utfordringer møter noen kristne, og hva kan være til trøst for dem?
7 Betyr så dette at arv og miljø og hvor dyktig våre lærere har vært, ikke spiller noen som helst rolle? Langt ifra. Guds Ord viser at alle disse faktorene er viktige og har stor innvirkning. Mange syndige, negative tendenser er medfødte og kan være vanskelige å bekjempe. (Salme 51: 5; Romerne 5: 12; 7: 21—23) Hva man har lært av foreldrene, og hvilket miljø det har vært i hjemmet, kan ha mye å si — på godt og ondt. (Ordspråkene 22: 6; Kolosserne 3: 21) Jesus fordømte de jødiske religiøse lederne for de dårlige virkningene deres lære hadde på folk. (Matteus 23: 13, 15) Slike faktorer har innvirkning på oss alle. Noen som tilhører Guds folk, står for eksempel overfor spesielle utfordringer fordi de har hatt en vanskelig barndom. De har behov for at vi viser dem vennlighet og empati. Og de kan finne trøst i Bibelens budskap om at de ikke er dømt til å gjøre de samme feilene som foreldrene har gjort, og at de kan forbli trofaste. Vi kan se på hvordan beretningene om noen av kongene i oldtidens Juda illustrerer dette.
Judas konger valgte selv
8. Hvilket dårlig eksempel hadde Jotam i sin far, men hvilket valg traff han?
8 Ussia var bare 16 år da han ble konge, og han regjerte i 52 år. Mye av denne tiden «fortsatte [han] å gjøre det som var rettskaffent i Jehovas øyne, i samsvar med alt det hans far Amasja hadde gjort». (2. Kongebok 15: 3) Jehova velsignet ham med en rekke store militære seirer. Men framgangen gikk ham dessverre til hodet. Han ble hovmodig og gjorde opprør mot Jehova ved å ofre røkelse på alteret i templet, en oppgave som var forbeholdt prestene. Ussia ble irettesatt, men reagerte med raseri. Da ble han ydmyket — han ble slått med spedalskhet og måtte leve resten av sitt liv i isolasjon. (2. Krønikebok 26: 16—23) Hvordan reagerte hans sønn Jotam på alt dette? Denne unge mannen kunne jo lett ha latt seg påvirke av sin far og kunne ha ergret seg over den tilrettevisningen Jehova hadde gitt faren. Folk flest kan ha øvd en dårlig innflytelse, ettersom de holdt fast ved urette religiøse skikker. (2. Kongebok 15: 4) Men Jotam traff sitt eget valg. «Han fortsatte å gjøre det som var rett i Jehovas øyne.» — 2. Krønikebok 27: 2.
9. Hvilke gode forbilder hadde Akas, men hvordan gikk det med ham?
9 Jotam regjerte i 16 år, og han forble trofast mot Jehova hele tiden. Hans sønn Akas hadde derfor et utmerket eksempel i sin far. Akas hadde også andre gode forbilder. Han var så heldig at han levde mens de trofaste profetene Jesaja, Hosea og Mika profeterte i landet. Likevel valgte han feil. «Han gjorde ikke det som var rett i Jehovas øyne, som hans forfader David hadde gjort.» Han laget Ba’al-bilder som han tilbad, og brente til og med noen av sønnene sine på offerbål for hedenske guder. Selv om han var omgitt av gode forbilder, sviktet han katastrofalt, både som konge og som en av Jehovas tjenere. — 2. Krønikebok 28: 1—4.
10. Hva slags far var Akas, men hvilket valg traff hans sønn Hiskia?
10 Sett fra den rene tilbedelses synspunkt er det vanskelig å forestille seg en verre far enn Akas. Men hans sønn Hiskia kunne jo ikke velge hvilken far han skulle få. De sønnene som Akas drepte for å ofre til Ba’al, var trolig Hiskias brødre. Innebar Hiskias forferdelige bakgrunn at han var dømt til ikke å være trofast mot Jehova? Nei, Hiskia ble tvert imot en av Judas få virkelig store konger — en trofast, vis, høyt aktet mann. «Jehova viste seg å være med ham.» (2. Kongebok 18: 3—7) Det er faktisk grunn til å tro at Hiskia som ung prins var den som under inspirasjon skrev Salme 119. Det er i så fall ikke så rart at denne salmen inneholder ordene: «Min sjel har vært søvnløs av sorg.» (Salme 119: 28) Til tross for de store problemene Hiskia stod overfor, lot han seg hele tiden lede av Jehovas Ord. Salme 119: 105 sier: «Ditt ord er en lampe for min fot og et lys for min sti.» Ja, Hiskia valgte selv, og han valgte rett.
11. a) Hvor langt gikk Manasse i sitt opprør mot Jehova, til tross for den gode innflytelsen hans far kunne ha hatt på ham? b) Hvilket valg traff Manasse mot slutten av livet, og hva lærer dette oss?
11 Fra en av Judas beste konger kom paradoksalt nok en av de verste. Hiskias sønn Manasse fremmet avgudsdyrkelse, spiritisme og vold i et omfang man ikke hadde sett maken til. Beretningen sier at «Jehova fortsatte å tale til Manasse og hans folk», sikkert gjennom profetene. (2. Krønikebok 33: 10) Ifølge jødisk tradisjon svarte Manasse med å la Jesaja bli sagd i stykker. (Jevnfør Hebreerne 11: 37.) Enten dette er tilfellet eller ikke, unnlot Manasse å lytte til de advarslene han fikk av Gud. Ja, han lot faktisk noen av sine egne sønner bli brent levende som ofre, akkurat som hans bestefar Akas hadde gjort. Likevel, da denne onde mannen på sine eldre dager ble utsatt for store påkjenninger, angret han dypt og forandret seg. (2. Krønikebok 33: 1—6, 11—20) Eksemplet med Manasse lærer oss at en som tidligere har truffet noen forferdelige valg, ikke nødvendigvis er håpløst fortapt. Det er mulig å forandre seg.
12. Hvilke diametralt motsatte valg traff Amon og hans sønn Josjia angående det å tjene Jehova?
12 Manasses sønn Amon kunne ha lært mye av at hans far angret. Men han traff ikke de rette valgene. Faktisk ’lot han skylden vokse’ helt til han til slutt ble snikmyrdet. Hans sønn Josjia utgjorde en velgjørende kontrast til ham. Josjia valgte tydeligvis å lære av det som hadde skjedd med hans bestefar. Han var bare åtte år da han begynte å regjere. Da han var bare 16 år gammel, begynte han å søke Jehova, og fra da av viste han seg å være en eksemplarisk, trofast konge. (2. Krønikebok 33: 20 til 34: 5) Han traff et valg — det rette valg.
13. a) Hva lærer vi av eksemplene med de judeiske kongene vi har drøftet? b) Hvor viktig er det at foreldre gir sine barn god opplæring?
13 Denne lille gjennomgangen av det som fortelles om sju av Judas konger, lærer oss noe interessant. I noen tilfeller fikk de verste konger de beste sønner, og omvendt — de beste konger fikk de verst tenkelige sønner. (Jevnfør Forkynneren 2: 18—21.) Dette betyr ikke at det ikke er viktig at foreldre gir barna sine god opplæring. Når foreldre lærer barna sine å gå på Jehovas vei, gir de dem den beste muligheten de kan få til å bli trofaste tjenere for Jehova. (5. Mosebok 6: 6, 7) Det er imidlertid noen barn som velger å følge en urett kurs, selv om foreldrene trofast gjør så godt de kan. Andre barn velger å elske og tjene Jehova til tross for at foreldrene øver svært dårlig påvirkning. Med Jehovas velsignelse driver de det virkelig til noe her i livet. Lurer du noen ganger på hvordan det kommer til å gå med deg? Tenk da over noen av de forsikringene Jehova gir deg om at du kan treffe det riktige valget.
Jehova har tro på deg!
14. Hvordan vet vi at Jehova forstår våre begrensninger?
14 Jehova ser alt. Ordspråkene 15: 3 sier: «Jehovas øyne er på ethvert sted, de vokter på de onde og de gode.» Kong David sa om Jehova: «Dine øyne så meg til og med da jeg var et embryo, og i din bok var alle dets deler skrevet opp, hva angår de dager da de ble formet og det ennå ikke fantes én av dem.» (Salme 139: 16) Så Jehova vet hvilke negative tendenser du har å kjempe med, enten du har arvet dem eller du har fått dem som følge av påvirkning som du ikke har vært herre over. Han forstår nøyaktig hvilken innvirkning dette har hatt på deg. Ja, han forstår dine begrensninger bedre enn du selv gjør. Og han er barmhjertig. Han forventer aldri mer av oss enn vi med rimelighet kan klare. — Salme 103: 13, 14.
15. a) Nevn en kilde til trøst for dem som har opplevd at noen med overlegg har voldt dem skade. b) Hvilket ansvar har Jehova gitt hver enkelt av oss?
15 På den annen side betrakter ikke Jehova oss som hjelpeløse ofre for omstendighetene. Hvis vi har opplevd vonde ting, kan vi finne trøst i vissheten om at Jehova hater all oppførsel som innebærer å volde andre skade med overlegg. (Salme 11: 5; Romerne 12: 19) Men kommer han til å beskytte oss mot konsekvensene hvis vi gjør helomvending og med vitende og vilje treffer urette valg? Selvsagt ikke. Hans Ord sier: «Hver enkelt skal bære sin egen bør.» (Galaterne 6: 5) Jehova har gitt hver enkelt av sine fornuftutstyrte skapninger ansvaret for å gjøre det som er rett, og tjene ham. Det er som Moses sa til Israels nasjon: «Jeg tar i dag himlene og jorden til vitne mot dere på at jeg har lagt livet og døden fram for deg, velsignelsen og forbannelsen; og du må velge livet for at du skal kunne bli i live, du og ditt avkom.» (5. Mosebok 30: 19) Jehova har tro på at også vi kan treffe det rette valget. Hvordan vet vi det?
16. Hvordan kan vi ’arbeide på vår egen frelse’ med godt resultat?
16 Legg merke til noe som apostelen Paulus skriver: «Derfor, mine elskede, . . . skal dere fortsette å arbeide på deres egen frelse med frykt og beven; for Gud er den som, for sitt velbehags skyld, virker i dere, for at dere skal både ville og virke.» (Filipperne 2: 12, 13) Det greske ordet som her er gjengitt med «arbeide på», betyr å sørge for å få fullført noe. Det er altså ingen av oss som er dømt til å mislykkes eller gi opp. Jehova Gud må ha tro på at vi kan fullføre det arbeidet han har gitt oss å gjøre — det arbeidet som leder til vår frelse — ellers ville han ikke ha sørget for at dette ble skrevet. Men hvordan kan vi klare dette? Ikke i vår egen styrke. Hvis vi var sterke nok i og av oss selv, ville det ikke være nødvendig med «frykt og beven». Men Jehova ’virker i oss’; hans hellige ånd virker i vårt sinn og vårt hjerte og hjelper oss til å «ville og virke». Er det noen grunn til at vi ikke skulle treffe de rette valgene i livet og leve i samsvar med disse, når vi får slik kjærlig hjelp? Nei, det er ikke det. — Lukas 11: 13.
17. Hvilke forandringer kan vi foreta hos oss selv, og hvordan hjelper Jehova oss til å gjøre disse forandringene?
17 Visse hindringer må vi overvinne — kanskje dårlige vaner som vi har tillagt oss i løpet av et langt liv, og dårlig påvirkning som kan fordreie vår tankegang. Ikke desto mindre kan vi overvinne hindringene med Jehovas hjelp. Som Paulus skrev til de kristne i Korint, er Guds Ord så mektig at det kan rive ned selv «sterkt befestede ting». (2. Korinter 10: 4) Ja, Jehova kan hjelpe oss til å foreta gjennomgripende forandringer hos oss selv. Hans Ord formaner oss til å «legge av den gamle personlighet» og til å «ta på den nye personlighet, som ble skapt i samsvar med Guds vilje i sann rettferdighet og lojalitet». (Efeserne 4: 22—24) Kan Jehovas ånd virkelig hjelpe oss til å gjøre slike forandringer? Ja visst! Guds ånd frambringer frukt hos oss — vakre, dyrebare egenskaper som vi alle ønsker å framelske. Den første av disse er kjærlighet. — Galaterne 5: 22, 23.
18. Hvilket valg er alle fornuftutstyrte skapninger i stand til å treffe, og hva bør dette kunne hjelpe oss til å være fast besluttet på?
18 I dette ligger det en storslagen sannhet som har en frigjørende virkning. Jehova Gud har en ubegrenset evne til å vise kjærlighet, og vi er skapt i hans bilde. (1. Mosebok 1: 26; 1. Johannes 4: 8) Så vi kan velge å elske Jehova. Og det er denne kjærligheten — ikke hvordan vi måtte ha levd tidligere, ikke de feil vi har begått, og heller ikke vår nedarvede tilbøyelighet til å gjøre det som er galt — som er nøkkelen til framtiden. Det var kjærlighet til Jehova Gud Adam og Eva hadde trengt for å kunne forbli trofaste i Eden. Og det er kjærlighet til Jehova hver enkelt av oss trenger for å få overleve Harmageddon og for å kunne bestå den siste prøve når Kristi tusenårige styre er endt. (Åpenbaringen 7: 14; 20: 5, 7—10) Uansett hvordan våre omstendigheter er, kan hver enkelt av oss framelske slik kjærlighet. (Matteus 22: 37; 1. Korinter 13: 13) La oss være fast besluttet på å elske Jehova og å bygge på denne kjærligheten i all evighet.
Hva mener du?
◻ Hvilke utbredte oppfatninger er i strid med Bibelens positive lære om enkeltmenneskets ansvar?
◻ Hvilket byggearbeid må hver enkelt kristen utføre hos seg selv?
◻ Hvordan framgår det av eksemplene med Judas konger at hver enkelt treffer et personlig valg?
◻ Hvordan forsikrer Jehova oss om at vi kan treffe de riktige valgene i livet, uansett hvor negative våre omgivelser er?
[Bilde på side 15]
Blir din framtid styrt av genene dine?
[Bilde på side 17]
Selv om kong Josjia hadde et dårlig eksempel i sin far, valgte han å tjene Gud