Hærverk — hvorfor?

«JEG har ikke noe å si.» Disse ordene stod skrevet med store bokstaver på en nymalt vegg i et hyggelig strøk av São Paulo. Hærverk, tenker du kanskje. Og tagging er bare én type hærverk, eller vandalisme.

Tenk deg at ansvarsløse vandaler har ødelagt den nye bilen din. Eller du ser kanskje at offentlig eiendom, som er nyttig for mange, er blitt ramponert eller rasert av vandaler. Hvorfor? Ja, hvorfor? Har du noen gang lurt på hvorfor hærverk er så omfattende? Mange steder virker det som vandalene finner glede i å skade og ødelegge telefonbokser. Offentlige transportmidler som tog og busser er yndede mål. Vandalene bryr seg tilsynelatende ikke om noe som helst. Men hva er det som ligger bak mye av det hærverk vi ser eller utsettes for?

Marco,a en ungdom i Rio de Janeiro, ble skuffet etter at laget hans hadde tapt en fotballkamp — så skuffet at han begynte å kaste steiner på en buss som var full av vinnerlagets fans. Og Claus ble så rasende da han ikke gjorde det bra på skolen, at han kastet steiner og knuste vinduer. Men da faren ble bedt om å betale for ødeleggelsene, var det ikke lenger «morsomt». En annen ungdom, Erwin, gikk på skolen og hadde arbeid. Han og hans jevnaldrende ble ansett for å være veloppdragne ungdommer. Likevel brukte de fritiden til å drive hærverk i nabolaget. Erwins foreldre ante ikke noe om dette. Valter var foreldreløs og hadde ikke annet valg enn å bo på gaten i São Paulo. De beste vennene hans var en gjeng vandaler. Valter ble med på det de gjorde, og lærte seg også kampsport. Slike eksempler viser at folk begår hærverk av forskjellige grunner, og at det er forskjellige følelser inne i bildet.

«Vandalisme kan være en hevnaksjon eller en måte å uttrykke en politisk mening på. Både unge og voksne begår noen ganger slike forbrytelser bare ’for moro skyld’,» sier The World Book Encyclopedia. Men i stedet for bare å være ungdommelig moro kan vandalisme være svært ødeleggende og til og med dødelig. Noen ungdommer ville «ha det litt gøy». Da de så en mann som lå og sov, helte de brennbar væske over ham og tente på. Offeret, en indianer, døde senere på sykehuset. En rapport sa: «De unge mennene skal ha sagt at fordi det var blitt brent mange tiggere på gaten og ikke noe var blitt gjort med det, trodde de ikke at noen ville bry seg.» Enten hærverket ser ut til å gå ut over andre eller ikke, er de økonomiske og følelsesmessige kostnadene uoverskuelige. Så hva må til for å gjøre ende på hærverk eller for å få det under kontroll?

Hvem kan gjøre slutt på hærverk?

Kan politiet og skolene forhindre hærverk? Et problem er at myndighetene kanskje er mer opptatt med alvorligere forbrytelser, som narkotikahandel og mord, enn med «offerløse» lovbrudd. En politibetjent forteller at når en ungdom kommer opp i vanskeligheter, skylder foreldrene ofte på «de ungdommene han er sammen med, på skolen eller på politiet fordi de grep ham». Opplæring og håndhevelse av lov og orden kan nok redusere hærverket, men hva om foreldrene ikke forandrer innstilling? En tilsynsverge for ungdom sier: «Det er det at de kjeder seg, og at anledningen byr seg. [Barna er] lenge ute om kvelden, og de har ikke noe å foreta seg. Og det er antagelig ingen som fører tilsyn med dem — da ville de ikke ha vært ute.»

Hærverk er et alvorlig problem mange steder, men tenk på hvordan det kan gjøres noe med det. De unge vandalene som ble omtalt i begynnelsen, forandret seg; nå tar de fullstendig avstand fra samfunnsfiendtlig oppførsel. Hva var det som fikk disse tidligere lovovertrederne til å forandre sin livsstil? Og ville du bli overrasket over å få høre at hærverk ikke bare skal reduseres, men at det skal bli fullstendig slutt på hærverk? Vi oppfordrer deg til å lese den neste artikkelen.

[Fotnote]