På leting etter pålitelige forutsigelser
KORT tid etter at den makedoniske kongen som etter hvert ble kjent som Aleksander den store, besteg tronen i 336 f.v.t., oppsøkte han oraklet i Delfi i det sentrale Hellas. Hans ærgjerrige framtidsplaner gikk ut på intet mindre enn å erobre store deler av den daværende verden. Men han ville ha guddommelig forsikring om at det veldige foretagendet hans ville lykkes. Legenden forteller at den dagen da han kom til Delfi, var det ikke tillatt å spørre oraklet til råds. Aleksander ville ikke dra uten å ha fått et svar, så han forlangte at prestinnen skulle gi ham en forutsigelse. Hun ropte oppgitt: «Å, du er uovervinnelig, gutt!» Den unge kongen tok det som et gunstig varsel om at det ville bli et seierrikt felttog.
Men Aleksander ville ha blitt mye bedre informert om utfallet av felttoget hvis han hadde undersøkt profetiene i den bibelske boken Daniel. De forutsa med bemerkelsesverdig nøyaktighet hans lynraske erobringer. Tradisjonen vil ha det til at Aleksander til slutt fikk anledning til å se hva Daniel hadde skrevet om ham. Den jødiske historieskriveren Josefus forteller at da den makedoniske kongen rykket inn i Jerusalem, viste man ham Daniels profeti — antagelig kapittel 8 i denne boken. (Daniel 8: 5—8, 20, 21) Aleksanders ødeleggende hærer skal ha spart byen på grunn av dette.
Et behov som er nedlagt i menneskene
Konge og menigmann, alle slags mennesker — både før og nå — har følt behov for pålitelige forutsigelser om framtiden. Som fornuftutstyrte skapninger studerer vi mennesker fortiden, er opptatt av nåtiden og er spesielt interessert i framtiden. Et kinesisk ordspråk sier treffende: «Den som kunne forutse hvordan forholdene kom til å være om tre dager, ville være rik i tusener av år.»
Opp gjennom århundrene er det millioner av mennesker som har forsøkt å kikke inn i framtiden ved å oppsøke noe eller noen som de har oppfattet som guddommelig. Tenk for eksempel på de gamle grekerne. De hadde en rekke hellige orakelsteder, blant annet i Delfi og i Dodona og på Delos, som de kunne oppsøke for å spørre gudene til råds om så vel politiske og militære spørsmål som private anliggender som hadde med reiser, ekteskap og barn å gjøre. Ikke bare konger og militære ledere, men hele stammer og bystater søkte råd i åndeverdenen ved hjelp av disse oraklene.
Ifølge en professor er det nå en «plutselig økning i antall organisasjoner som er viet studiet av framtiden». Likevel er det mange som velger å ignorere den eneste nøyaktige kilden til profetiene — Bibelen. De utelukker bestemt den mulighet at Bibelens profetier inneholder akkurat de opplysningene de søker. Noen forskere går så langt at de sidestiller Bibelens profetier med de forutsigelsene som gamle orakler kom med. Og skeptikere i vår tid er vanligvis forutinntatt mot Bibelens profetier.
Vi oppfordrer deg til å undersøke beretningen selv. Hva viser en omhyggelig sammenligning mellom bibelske forutsigelser og menneskelige orakelsvar? Kan du stole mer på bibelske profetier enn på gamle orakelsvar? Og inneholder Bibelen pålitelige profetier som du kan bygge ditt liv omkring?
[Bilde på side 3]
Bibelen forutsa Aleksanders lynraske erobringer
[Rettigheter]
Cortesía del Museo del Prado, Madrid
[Bilde på side 4]
Aleksander den store
[Rettigheter]
Musei Capitolini, Roma
[Bilderettigheter på side 2]
FORSIDEN: General Titus og Aleksander den store: Musei Capitolini, Roma