Hvorfor du kan stole på Bibelens profetier

KONG PYRRHOS av Epeiros i det nordvestlige Hellas var involvert i en langvarig konflikt med Romerriket. I et desperat forsøk på å få en pekepinn om utfallet oppsøkte han oraklet i Delfi. Men svaret han fikk, kunne forstås på følgende to måter: (1) «Jeg sier at du, sønn av Æacus, kan beseire romerne. Du skal dra av sted. Du skal vende tilbake. Aldri skal du omkomme i krig.» (2) «Jeg sier at romerne kan beseire deg, sønn av Æacus. Du skal dra av sted. Du skal aldri vende tilbake. Du skal omkomme i krig.» Han valgte å tolke orakelsvaret på den førstnevnte måten og drog derfor ut i krig mot Roma. Pyrrhos led et fullstendig nederlag.

Slike tilfeller gjorde at de gamle orakelsvarene ble kjent for å være vage og gåtefulle. Men hva med Bibelens profetier? Noen kritikere mener at de profetiene som finnes i Bibelen, ikke er stort bedre enn de svarene som oraklene gav. Disse kritikerne hevder at bibelske forutsigelser bare var kløktig uttenkte spådommer av framtidige begivenheter, som dyktige og klarsynte personer, vanligvis presteklassen, kom med. De antar at disse mennene bare forutså den naturlige utvikling av bestemte situasjoner, på grunnlag av sin erfaring eller sine spesielle forbindelser. Ved å sammenligne orakelsvarene med forskjellige særtrekk ved bibelske profetier vil vi bedre kunne trekke de rette konklusjoner.

Store forskjeller

Det som kjennetegnet orakelsvarene, var deres tvetydighet. De svarene som ble gitt i Delfi for eksempel, ble framsagt som uforståelige lyder. Derfor måtte prestene tolke dem og lage vers som kunne tolkes på forskjellige måter. Et klassisk eksempel er det svaret som ble gitt til den lydiske kongen Kroisos. Da han spurte oraklet til råds, fikk han vite: «Når Kroisos går over Halys, vil et stort rike gå til grunne.» Det store riket som gikk til grunne, viste seg å være hans eget! Da Kroisos gikk over elven Halys for å innta Kappadokia, ble han slått av perseren Kyros.

Hedenske orakelsvar står i skarp kontrast til bibelske profetier, som er kjent for sin nøyaktighet og klarhet. Et godt eksempel på det er profetien om Babylons fall, som er nedskrevet i den bibelske boken Jesaja. Omkring 200 år før Babylon falt, hadde profeten Jesaja detaljert og nøyaktig forutsagt hvordan Babylon skulle bli omstyrtet av Medo-Persia. Profetien røpet at seierherren skulle hete Kyros, og den åpenbarte selve strategien — en elv som tjente som en slags vollgrav, skulle tørkes ut, og man skulle gå inn i en befestet by gjennom åpne porter. Alt dette gikk nøyaktig i oppfyllelse. (Jesaja 44: 27 til 45: 2) Profetien om at Babylon til slutt skulle bli fullstendig ubebodd, gikk også i oppfyllelse. — Jesaja 13: 17—22.

Tenk også på den klart formulerte advarselen som profeten Jona kom med: «Bare førti dager til, og Ninive vil bli omstyrtet.» (Jona 3: 4) Her er det ingen tvetydighet! Budskapet var så oppsiktsvekkende og direkte at Ninives menn straks «begynte å tro på Gud, og de gikk i gang med å utrope en faste og å kle seg i sekkelerret». Som følge av at ninivittene angret, førte ikke Jehova ulykke over dem på det tidspunktet. — Jona 3: 5—10.

Orakelsvarene ble brukt som et middel til å oppnå politisk innflytelse. Herskere og militære ledere henviste ofte til den tolkningen de selv foretrakk, i den hensikt å fremme sine egne interesser og foretagender og gi inntrykk av at disse orakelsvarene skrev seg fra Gud. Men Guds profetiske budskaper ble overbrakt uten hensyn til personlige interesser.

La oss illustrere det: Jehovas profet Natan unnlot ikke å irettesette kong David, som hadde syndet. (2. Samuelsbok 12: 1—12) Under Jeroboam IIs styre over tistammeriket Israel rettet profetene Hosea og Amos sterk kritikk mot den opprørske kongen og hans tilhengere fordi de var frafalne og hadde en oppførsel som var til vanære for Gud. (Hosea 5: 1—7; Amos 2: 6—8) Jehovas advarsel til kongen gjennom profeten Amos var spesielt skarp: «Jeg vil reise meg mot Jeroboams hus med et sverd.» (Amos 7: 9) Jeroboams hus ble tilintetgjort. — 1. Kongebok 15: 25—30; 2. Krønikebok 13: 20.

I de fleste tilfellene ble orakelsvarene gitt mot betaling. Den som betalte godt, kunne få det svaret han helst ville ha. De som oppsøkte oraklet i Delfi, betalte dyrt for verdiløse opplysninger og fylte dermed Apollon-templet og andre bygninger med store skatter. Bibelske profetier og advarsler ble på den annen side gitt uten at det kostet noe, og på en upartisk måte. Det var tilfellet uten hensyn til en persons stilling eller rikdom, for en sann profet lot seg ikke bestikke. Profeten og dommeren Samuel kunne oppriktig si: «Av hvis hånd har jeg tatt imot bestikkelse for at jeg dermed skulle lukke mine øyne?» — 1. Samuelsbok 12: 3.

Ettersom det bare var på bestemte steder orakelsvarene ble gitt, måtte den enkelte gjøre seg betydelige anstrengelser for å komme seg dit for å få dem. For den jevne mann befant de fleste oraklene seg på ekstremt vanskelig tilgjengelige steder, for eksempel i Dodona på Tómaros-fjellet i Epeiros og i Delfi i det fjellendte sentrale Hellas. Det var vanligvis bare rike og mektige personer som kunne søke råd hos gudene på slike orakelsteder. Dessuten ble «gudenes vilje» bare åpenbart på noen bestemte dager i året. I skarp kontrast til dette sendte Jehova Gud sine profetiske sendebud direkte ut til folket, for at de skulle kunngjøre de profetiene som folket trengte å høre. Under jødenes fangenskap i Babylon hadde Gud for eksempel minst tre profeter som tjente blant hans folk — Jeremia i Jerusalem, Esekiel blant de landflyktige og Daniel i hovedstaden i det babylonske verdensrike. — Jeremia 1: 1, 2; Esekiel 1: 1; Daniel 2: 48.

Orakelsvarene ble vanligvis gitt på tomannshånd, så den som mottok dem, kunne utnytte den tolkningen som var til hans egen fordel. Bibelens profetier ble på den annen side ofte uttalt offentlig, slik at alle kunne høre budskapet og forstå hva det innebar. Profeten Jeremia talte mange ganger offentlig i Jerusalem, selv om han visste at budskapet hans var upopulært blant lederne og innbyggerne i byen. — Jeremia 7: 1, 2.

I dag blir orakelsvar sett på som en del av oldtidshistorien. De har ingen praktisk verdi for folk som lever i vår kritiske tid. Ingen slike orakelsvar gjelder vår tid eller vår framtid. Det at Bibelens profetier er en del av «Guds ord [som] er levende og utfolder kraft», utgjør en bemerkelsesverdig kontrast. (Hebreerne 4: 12) De profetiene i Bibelen som allerede er blitt oppfylt, danner et mønster for hvordan Jehova handler med sitt folk, og åpenbarer viktige trekk ved hans hensikter og hans personlighet. Viktige bibelske profetier kommer dessuten til å bli oppfylt i den nærmeste framtid. Apostelen Peter beskriver hva som ligger foran oss: «Vi venter i samsvar med [Guds] løfte nye himler [det himmelske messianske rike] og en ny jord [et rettferdig menneskesamfunn], og der skal rettferdighet bo.» — 2. Peter 3: 13.

Denne kortfattede sammenligningen mellom bibelske profetier og falske religioners orakelsvar får deg kanskje til å trekke samme konklusjon som boken The Great Ideas: «De hebraiske profeter synes å stå i en særstilling når det gjelder menneskers kunnskap om framtiden. Til forskjell fra hedenske spåmenn eller spåkoner . . . trengte de ikke bilder eller andre hjelpemidler for å trenge inn i guddommelige hemmeligheter. . . . Deres profetier var vanligvis entydige og skilte seg dermed klart ut fra oraklenes forutsigelser. Hensikten med disse profetiene synes å være å åpenbare, ikke å tilsløre, Guds plan når det gjelder ting han ønsker at menneskene skal få rede på.»

Kommer du til å stole på Bibelens profetier?

Du kan stole på Bibelens profetier. Du kan faktisk gjøre Jehova og oppfyllelsen av hans profetiske ord til det viktigste i livet ditt. Profetiene i Bibelen er ikke en død beretning om forutsigelser som allerede er blitt oppfylt. Bibelen inneholder mange profetier som nå er i ferd med å bli oppfylt eller kommer til å bli oppfylt i den nærmeste framtid. Vi kan i betraktning av fortiden ha full tillit til at disse profetiene også vil bli oppfylt. Siden slike profetier fokuserer på vår tid og gjelder hele vår framtid, gjør vi vel i å ta dem alvorlig.

Du kan så avgjort stole på den bibelske profetien som står i Jesaja 2: 2, 3: «Og det skal skje i dagenes siste del at fjellet der Jehovas hus står, skal bli grunnfestet over toppen av fjellene . . . Og mange folkeslag skal visselig gå av sted og si: ’Kom, la oss gå opp til Jehovas fjell, . . . og han skal lære oss sine veier, og vi vil vandre på hans stier.’» Ja, i dag er det millioner av mennesker som utøver den opphøyde tilbedelsen av Jehova og lærer å gå på hans stier. Vil du benytte deg av muligheten til å lære mer om Guds veier og ta til deg nøyaktig kunnskap om ham og hans hensikter, så du kan gå på hans veier? — Johannes 17: 3.

Oppfyllelsen av en annen bibelsk profeti krever at vi handler raskt. I en av salmene sies det om den nærmeste framtid: «For de som gjør ondt, de skal bli avskåret . . . Og bare en liten stund til, og den onde er ikke mer.» (Salme 37: 9, 10) Hva mener du vi må gjøre for å kunne bli spart i den nær forestående ødeleggelsen av de onde, som innbefatter dem som hånlig avviser Bibelens profetier? Den samme salmen svarer: «De som håper på Jehova, de skal ta jorden i eie.» (Salme 37: 9) Det å håpe på Jehova betyr å ha ubetinget tillit til hans løfter og innrette sitt liv etter hans normer. — Ordspråkene 2: 21, 22.

Hvordan vil det være å leve når de som håper på Jehova, tar jorden i eie? Bibelens profetier viser at lydige mennesker har en enestående framtid i vente. Profeten Jesaja skrev: «Da skal de blindes øyne åpnes, og de døves ører skal lukkes opp. Da skal den halte klatre som en hjort, og den stummes tunge skal rope av glede. For i ødemarken har vann brutt fram, og elver på ørkensletten.» (Jesaja 35: 5, 6) Apostelen Johannes skrev disse betryggende ordene: «’Og han [Jehova] skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer; heller ikke sorg eller skrik eller smerte skal være mer. De ting som var før, er forsvunnet.’ Og han som satt på tronen, sa: . . . ’Skriv, for disse ord er troverdige og sanne.’» — Åpenbaringen 21: 4, 5.

Jehovas vitner vet at Bibelen er en bok som inneholder pålitelige profetier. Og de er helt enig med apostelen Peters formaning: «Det profetiske ord [er] gjort sikrere for oss; og dere gjør vel i å gi akt på det som på en lampe som skinner på et mørkt sted, inntil dagen gryr og en morgenstjerne går opp, i deres hjerter.» (2. Peter 1: 19) Vi håper oppriktig at du vil finne styrke i de strålende framtidsutsiktene som Bibelens profetier holder fram!

[Ramme/bilder på side 6]

ORAKLET I DELFI var det mest kjente av oraklene i oldtidens Hellas.

Bedøvende damper brakte prestinnen i ekstase

[Bilder]

Prestinnen satt på en trefot og framsa sine orakelsvar

Man trodde at lydene som hun framsa, inneholdt åpenbaringer fra guden Apollon

[Rettigheter]

Trefot: Fra boken Dictionary of Greek and Roman Antiquities; Apollon: The Complete Encyclopedia of Illustration/J.G. Heck

[Bilde på side 7]

Forutsigelser som ble gitt ved oraklet i Delfi, var absolutt ikke til å stole på

[Rettigheter]

Delfi, Hellas

[Bilder på side 8]

Du kan ha full tillit til Bibelens profetier om den nye verden