Døden — en dyster realitet!

«HELT fra det øyeblikk et menneske kommer til verden, er det en konstant mulighet for at det kan dø når som helst,» skrev den britiske historikeren Arnold Toynbee. Han fortsatte: «Og denne muligheten blir før eller senere en fullbyrdet kjensgjerning.» Så stor sorg det fører med seg, når et kjært familiemedlem eller en nær venn dør!

Døden er en realitet som har rammet menneskene i tusener av år. Når en av våre kjære dør, føler vi oss helt hjelpeløse. Denne sorgen rammer alle. Ingen blir forskånet. En essayist på 1800-tallet skrev: «Sorg gjør oss alle til barn igjen — den fjerner alle intellektuelle forskjeller. Den klokeste vet ingenting.» Vi blir som små barn — hjelpeløse og ute av stand til å forandre på situasjonen. Verken rikdom eller makt kan rette opp tapet. De kloke og de intellektuelle har ingen svar eller løsning. Både de sterke og de svake gråter.

Kong David i det gamle Israel følte en slik dyp sorg da hans sønn Absalom døde. Da han fikk vite at sønnen var død, brast han i gråt og utbrøt: «Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Å, om jeg selv var død i stedet for deg, Absalom, min sønn, min sønn!» (2. Samuelsbok 18: 33) En stor konge som hadde beseiret mektige fiender, kunne ikke gjøre annet enn hjelpeløst å ønske at det var han selv, ikke sønnen hans, som var blitt rammet av ’den siste fiende, døden’. — 1. Korinter 15: 26.

Er det noen mulighet for at de døde kan få livet tilbake? Hvordan kommer i så fall det til å skje? Kan vi noen gang få se våre kjære igjen? Den neste artikkelen drøfter Bibelens svar på disse spørsmålene.