Møtene knytter oss sammen
1 Ingenting er viktigere enn at vi bevarer et godt forhold til Jehova og til våre brødre. Møtene spiller en viktig rolle i denne forbindelse. Det er nå viktigere enn noen gang tidligere at vi «ikke unnlater å komme sammen». — Heb. 10: 25, NW.
2 Vårt gode forhold til Jehova avhenger av hvordan vi tilber ham. Jehova har ikke behag i en passiv tilbedelse. Vi må ’legge all vinn på’ det vi gjør som et ledd i å fremme den rene tilbedelse. (2 Pet. 1: 5) Å overvære møter er én måte vi kan gjøre dette på.
3 Møtene er tilrettelagt med tanke på at vi skal lære Jehova å kjenne og forstå hans vilje enda bedre. Det behager Jehova at vi virkelig er interessert i det vi lærer. Når vi trofast kommer på de ukentlige møtene, er det som om vi gjentar en bønn til Jehova om og om igjen og sier: «Lær meg, [Jehova], din vei.» (Sl. 27: 11) Når vi alle ydmykt vender oss til ham for å lære, åpenbarer han seg for oss til velsignelse for oss.
4 Våre kommentarer på møtene utgjør en ’offentlig kunngjøring av vårt håp’ og behager ham. (Heb. 10: 23, NW; 13: 16) Når vi til stadighet studerer hans enestående egenskaper, viser vi at vi ønsker å etterligne ham og legge de samme egenskaper for dagen. (Ef. 5: 1) Når vi gjør oss slike anstrengelser for å ’holde oss nær til Gud’ ved å overvære møtene, blir vi gjenstand for hans gode vilje, og grunnlaget er lagt for et varig vennskap. — Jak. 4: 8.
5 Møtene bidrar også til at vi blir nærere knyttet til våre brødre. Den gode ånd som rår på møtene, skaper fred. Vårt sinn blir fylt med tanker som frambringer Guds ånds frukter og skaper enhet. Ærefrykt for Jehova får oss til å føle oss mindre betydningsfulle og gjør det lettere for oss å knytte sterke vennskapsbånd med andre. Folk med forskjellig bakgrunn nærer ofte mistillit til hverandre, men denne forsvinner når de kommer regelmessig på møtene og får felles interesser. Bare det at vi er der, innbyr til vennskap. De anstrengelser vi gjør oss for å dele det vi har lært, med andre, viser at vi elsker dem og ønsker at de skal oppnå Jehovas velsignelse.
6 Etter hvert som vi blir kjent med flere av våre brødre, lærer vi å sette større pris på alle våre brødre rundt om i verden. (1 Pet. 5: 9) Jo bedre vi kjenner dem, jo mer overbevist blir vi om at de også elsker oss. Når vanskeligheter truer, nærer vi ingen frykt, for vi vet at våre brødre bryr seg om oss og vil gjøre alt de kan for å hjelpe oss. I tider med press vil disse båndene hjelpe de svake til å være sterke og hjelpe oss alle til å holde ut. (Pred. 4: 11, 12) Den enkeltes tro blir stadig sterkere som følge av den vedvarende «utveksling av oppmuntringer». (Rom. 1: 11, 12, NW) Hvilken annen foranstaltning har bidratt så mye til å skape glede og enhet blant Jehovas folk?
7 Vi har oppnådd mange velsignelser fordi vi har gått inn for å bevare et godt forhold til Jehova og til våre brødre. Den stadige veiledning vi får, har gjort oss til det best informerte folk i verden religiøst sett. Vi kjenner vår Gud som en nær venn og verdsetter alle hans gode egenskaper. Vi har framelsket hans ånds frukter i vårt liv, og det har gitt oss en dyp, personlig tilfredsstillelse og et sikkert håp for framtiden. Vi har sikre beviser for at Jehova virkelig har omsorg for oss. — 1 Pet. 5: 7.
8 Vi er lykkelige og føler oss trygge når vi er sammen med våre brødre, som har sann, innbyrdes fred. Vi er spart for det press som følger med det å fremme selviske interesser. Vi kan ønske nye velkommen på en kjærlig og gjestfri måte. Ut fra vår egen erfaring kan vi underskrive på at kjærligheten virkelig er «et fullkomment enhetens bånd». — Kol. 3: 14, NW.
9 Foruten de faste møtene hver uke har vi stevnene som forfrisker oss, og vi kommer alle til å bli oppmuntret ved å overvære et av stevnene med mottoet «Guds overherredømme» nå i juli. Når vi tenker på de rike åndelige velsignelser Jehova der vil utøse over sitt folk, kan vi da unnlate å være til stede? Er du ikke takknemlig for den åndelige føde som Jehova tilveiebringer i denne tiden, da vi har så stort behov? Føler vi oss noen gang nærere knyttet til ham og til våre brødre enn når vi er på møtene? Hvor passende er det ikke at vi avslutter hvert møte med bønn og takk til ham og så går hjem «glade og vel til mote»! — 2 Krøn. 7: 10.
[Uthevet tekst på side 1]
Bevar et godt forhold og en god kommunikasjon ved å overvære møtene