Vær glade arbeidere
1 Vi har all grunn til å være glade arbeidere. Vår Gud, Jehova, er «den lykkelige Gud», og Jesus, hans medarbeider, er «den lykkelige og eneste makthaver». (1 Tim. 1: 11; 6: 14, 15, NW) Hvis vi som Jesu disipler følger i hans fotspor, får vi del i hans glede. Apostelen Paulus skrev: «Gled eder i Herren alltid! atter vil jeg si: Gled eder!» — Fil. 4: 4.
Finn glede i å forkynne
2 For å oppfylle Jesu befaling i Apostlenes gjerninger 1: 8 om å være vitner fortsetter vi å legge nestekjærlighet for dagen. Jesus viste at det største og første bud er at vi elsker Jehova, men at det annet bud, som er like så stort, er at vi skal elske vår neste. — Matt. 22: 37—39.
3 Hvis vi virkelig elsker vår neste og finner glede i å hjelpe ham, vil denne glede komme til uttrykk i vår tale. Når vi snakker om sannheten, vil vi ikke gjøre det på en tørr og rutinemessig måte, som om vi ville si: ’Her er jeg, ikke fordi jeg har lyst til å være her, men fordi jeg er nødt til det.’ Vi vil heller ikke framføre vår presentasjon utenat, ord for ord, uten å ta hensyn til hvordan beboeren reagerer. Nei, vi bør vise dem vi snakker med, oppriktig interesse og prøve å hjelpe dem til å lære Guds Ords sannhet. Når vi lar en slik uselvisk interesse for andre komme til uttrykk i vår presentasjon av Bibelens sannheter, vil det hjelpe oss til å oppnå stor glede i forkynnelsen av det gode budskap.
Finn glede i å gjøre disipler
4 Vi vet at Jehova og englene gleder seg når et menneske blir gjort til en disippel. Vi vil også finne stor glede i å gjøre disipler hvis vi gjenspeiler Jehovas kjærlighet og omtanke for menneskene. Vi må være oppriktig interessert i mulige disipler, ikke bare som «studier» som vi kan rapportere, men som mennesker. Vi vil oppdage at gleden ved å lede studier og gjøre disipler i større grad skyldes ekte kjærlighet til folk enn at vi benytter visse metoder eller framgangsmåter. Folk reagerer som oftest positivt når de blir møtt med oppriktig vennlighet og interesse.
5 Jesus satte et godt eksempel for oss. Han ble en venn av dem han underviste. (Joh. 15: 11—15) Vi kan og bør også bestrebe oss på å bli venner av dem vi underviser på våre bibelstudier. Våre studier bør derfor ikke være avmålte, systematiske gjennomgåelser eller drøftelser. Vi bør være vennlige og hjelpsomme og legge vekt på å hjelpe de interesserte til å komme i et godt forhold til Jehova. Vi bør alltid bestrebe oss på å hjelpe dem vi studerer med. Vi må ikke bare være tilfreds med å lære dem Bibelens prinsipper og befalinger, men også vise dem hvordan de kan anvende disse prinsippene i sitt liv, og hvordan de kan følge Guds rettferdige befalinger. Våre drøftelser bør gjenspeile personlig interesse for den interesserte som en mulig disippel og følgelig også en mulig bror eller søster i troen.
6 Ja, det gir stor glede å se en disippel gjøre framskritt og innvie seg og bli døpt. Paulus opplevde denne gleden, og han følte seg spesielt knyttet til dem han hadde hjulpet. (1 Tess. 2: 17—20) Mange trenger fremdeles hjelp etter at de er blitt døpt. Det gir oss stor glede å kunne hjelpe noen til å bli rotfestet og grunnfestet i troen. (Ef. 3: 17—19) Vis nydøpte disipler personlig interesse. Hvorfor ikke fortsette å studere med dem til de har gjennomgått minst to bøker, slik at de virkelig kan bli grunnfestet i troen?
7 Vår kjærlighet til Jehova og til vår neste vil hjelpe oss til å ha det rette syn på det å hjelpe andre. Kjærlighet og glede er nøye forbundet med hverandre og er to av Guds hellige ånds frukter. (Gal. 5: 22) Fortsett å vise dine medmennesker kjærlighet og interesse, idet du forkynner, underviser og gjør disipler. Du vil da oppnå stor glede som en velsignelse fra vår lykkelige Gud, Jehova.