Bli ikke trett av å gjøre det gode
1 Da Guds folk gjorde hva de kunne for å gjenoppbygge Jerusalems murer på Nehemjas tid, sammensverget noen av jødenes fiender seg for å forstyrre arbeidet. De sa: «Vi . . . hogger dem ned og . . . gjør slutt på arbeidet.» (Neh. 4: 7—11) Jødene var virkelig under sterkt press! Stoppet israelittene det byggearbeid Jehova ville ha utført?
2 Slett ikke! Guds tjenere fortsatte å arbeide med den ene hånden, mens de avverget angrep fra fienden med sverdet i den andre. (Neh. 4: 17, 18) Hvilket mot viste de ikke, i betraktning av at de ikke ga opp det gode arbeidet Jehova hadde satt dem til å gjøre!
Presset er sterkt!
3 Som på Nehemjas tid forsøker Satan å gjøre ’slutt på arbeidet’, Jehovas arbeid. Han øver press på hele menneskeheten, men det er særlig Guds folk han retter sitt angrep mot. Presset er virkelig sterkt!
4 Noen av våre brødre er under et sterkt økonomisk press på grunn av de stadig økende leveomkostningene. Andre er syke eller har nære slektninger som er alvorlig syke. Å ha å gjøre med barn som kanskje ikke reagerer positivt på bibelsk veiledning, kan skape et sterkt press; selv våre egne svakheter plager oss av og til. Og det press noen av de eldste blir utsatt for på grunn av det ansvar de har i menigheten, og de problemer de må ta seg av der, minner oss om det press trofaste menn på Nehemjas tid ble utsatt for. De måtte «holde vakt om natten og arbeide om dagen». (Neh. 4: 22) Spørsmålet er derfor: Vil vi bli trette av å gjøre det gode?
5 Som organisasjon betraktet kan vi svare med et klart og tydelig NEI! Det er som om det er blitt bygd en mur rundt vårt åndelige paradis, og fienden vil aldri kunne ødelegge det. Men hva med oss som enkeltpersoner? Rapportene viser at det tydeligvis er noen som har behov for å oppnå større likevekt, for å etterligne de israelitter på Nehemjas tid som arbeidet med den ene hånden og holdt et sverd i den andre. I løpet av tjenesteåret 1978 var det her i landet 325 som la fra seg redskapene, for å si det slik. De ble uvirksomme med hensyn til det åndelige byggearbeidet og sluttet å ta del i felttjenesten. Dessuten var det 23,4 prosent eller 1797 av forkynnerne som var uregelmessige i tjenesten.
En kilde til hjelp
6 Det ser ut til at noe lignende var tilfelle med byggearbeiderne på Nehemjas tid. De begynte å frykte på grunn av det press de ble utsatt for. Hvordan ble de hjulpet til å være «ivrig med i arbeidet», slik de hadde vært tidligere? (Neh. 4: 6) Nehemja sier: «Da jeg så dem stå der, trådte jeg fram og sa til stormennene, forstanderne og resten av folket: ’Vær ikke redde for dem! Tenk på [Jehova], han som er stor og fryktinngytende!’» — Neh. 4: 14.
7 Kan vi i dag på lignende måte hjelpe de av våre brødre og søstre som er uvirksomme og uregelmessige, til igjen å bli «ivrig med i arbeidet»? Ja, det kan vi! Eldste, menighetstjenere og «resten av folket», hver og en av oss, kan hjelpe dem til å tenke på Jehova, han som er stor og fryktinngytende. Noen ganger er det eneste som skal til, et oppmuntrende ord, som viser at vi er glad i dem, og at vi savner dem.
Hjelp deg selv
8 Hvis du er en av dem som har satt ned tempoet i tjenesten for Gud eller sluttet å tjene ham, kan andre hjelpe deg, men ansvaret hviler først og fremst på deg selv. Våre brødre på Nehemjas tid måtte både utføre Jehovas byggearbeid på muren og parere angrep fra fienden. På lignende måte må vi i dag både utføre Jehovas forkynnelsesarbeid og unngå å la oss føre på avveier av de mange former for press Satan utsetter oss for. Uansett hva presset består i, bør vi ha den samme innstilling som Paulus hadde da han skrev: «La oss ikke bli trette av å gjøre det gode. Når tiden er inne, skal vi høste, bare vi ikke gir opp.» — Gal. 6: 9.