Spørrespalten

● Hvilke tiltaleformer blir det anbefalt at vi bruker på menighetsmøtene?

Da Jesus lærte sine etterfølgere å be, sa han at de skulle tiltale Jehova som «Fader vår». Denne tanken om, et åndelig, familielignende fellesskap mellom alle hans etterfølgere ble ytterligere understreket da han sa til dem: «Dere er alle søsken.» (Matt. 23: 8) Apostlene og disiplene brukte mange ganger ordet «bror» i en svært direkte betydning. Peter omtalte Paulus som «vår kjære bror Paulus», og Paulus talte om «Titus, min bror» og «vår bror Timoteus». — 2. Pet. 3: 15; 2. Kor. 2: 13; Hebr. 13: 23.

På bakgrunn av at dette nære, åndelige fellesskapet tiltaler Jehovas vitner vanligvis hverandre kom «bror» og «søster». På menighetens møter bruker de vanligvis denne benevnelsen sammen med etternavnet. Hvis den som leder møtet, brukte fornavnene, ville det kunne skape visse problemer. Hvis det kom en ny på møtene som de ikke kjente så godt, kunne han føle at vi var litt for familiære, hvis vi henvendte oss til ham ved å bruke fornavnet, ettersom det er vanlig å bruke etternavnene når folk kommer sammen på kristne møter.

Den som leder møtet, kan naturligvis tiltale små barn ved fornavn, men hvis eldre personer ble tiltalt på den måten, ville de kanskje se det som et tegn på manglende respekt. Eller sett at en søsters mann ikke er i sannheten, men kommer på et møte for første gang. Hvordan vil han like at en gift mann i menigheten tiltaler hans kone ved fornavn i hele menighetens påhør?

Slike vanskeligheter blir unngått hvis de som leder møtene, bruker etternavnene når de oppfordrer forskjellige i menigheten til å kommentere. Vi vil ikke tiltale nyinteresserte som «bror» eller «søster», ettersom de ikke har noen del i det åndelige fellesskap i Guds familie. Bruk i stedet fornavnet og etternavnet sammen eller de mer formelle benevnelsene herr, fru eller frøken foran etternavnet, med mindre det finnes grunnlag for å gjøre et unntak. Men når en ny gjør fremskritt i retning av innvielse og selv regner seg som et av Jehovas vitner, er det kanskje ingen innvending mot å tiltale vedkommende som «bror» eller «søster».

Det at vi bruker benevnelsene «bror» og «søster» på menighetens møter, vitner om at et velsignelsesrikt forhold gjør seg gjeldende, et familielignende forhold under vår ene Far, Jehova Gud. (Ef. 2: 19b) Det er et forhold som er langt mer personlig og dyrebart enn en kan angi ved å benytte fornavnene.