Spørrespalten

◼ Hvordan skal betegnelsene «bror» og «søster» brukes?

Brukt i bokstavelig forstand sikter betegnelsene «bror» og «søster» til personer som har samme foreldre. Dette kjødelige slektskapet er vanligvis et varmt og nært forhold, som blir ytterligere styrket av sosiale, miljømessige og følelsesmessige bånd.

Jesus lærte disiplene å tiltale Jehova i bønn med «vår Far». I dette uttrykket ligger det at vi som kristne alle tilhører en familiekrets hvor vi står i et nært åndelig slektskapsforhold til hverandre. Jesus understreket dette for sine etterfølgere også da han sa at «dere alle er brødre». — Matt. 6: 9; 23: 8.

Fordi vi har et nært åndelig forhold til hverandre i Guds husstand, tiltaler vi hverandre med «bror» og «søster», særlig på menighetsmøtene. Når en døpt person ønsker å kommentere, bruker den som leder møtet, betegnelsen «bror» eller «søster» foran etternavnet når han tiltaler ham eller henne.

Hva om en udøpt person har lyst til å delta i møtene? Når en person har kommet sammen med Jehovas vitner i en tid og nærmer seg innvielse og betrakter seg selv som et av Jehovas vitner, er det ikke noe i veien for at man bruker ordet «bror» eller «søster» foran etternavnet. Dette gjelder særlig hvis vedkommende er blitt udøpt forkynner.

Interesserte som nylig har begynt å komme på møtene, derimot, har ennå ikke tatt de skritt som viser at de er medlemmer av Guds husstand. Vi tiltaler ikke dem med «bror» eller «søster», ettersom det åndelige slektskapsforholdet i Guds familie ikke innbefatter dem. Under møtene kan vi tiltale dem ved å bruke fornavnet sammen med etternavnet.

Det at vi bruker betegnelsene «bror» og «søster» på menighetsmøtene, vitner om et langt nærere og mer dyrebart bånd enn om vi hadde tiltalt hverandre med fornavn. Det minner oss om det privilegerte forhold vi står i til hverandre som en åndelig familie under vår Far, Jehova Gud. Det minner oss også om den dype hengivenhet vi har for hverandre. — Ef. 2: 19; 1. Pet. 3: 8.