’Rist støvet av føttene’
1 Hva mente Jesus med å si at disiplene skulle «riste støvet av føttene»? Like før han sa det, hadde han gitt disiplene detaljerte instrukser med hensyn til hva de skulle og hva de ikke skulle gjøre i forkynnelsesarbeidet. Og så sa han det som vi leser i Matteus 10: 11—15.
2 Først skulle de finne ut hvem det var som var «verdig». Men hvordan skulle de behandle dem som ikke ville ta imot dem? Jesus sa at de skulle «riste støvet av føttene» og gå sin vei. Det betyr at de skulle fortsette å forkynne det gode budskap og ikke kaste bort tiden på hissige diskusjoner. Slike diskusjoner ville bare irritere beboeren og berøve disippelen hans fred og glede. — Matt. 10: 13; Apg. 13: 50—52.
3 I Lukas 9: 5 sa Jesus at disiplene skulle «riste støvet av føttene», og tilføyde: «Det skal være et vitnesbyrd mot dem.» Vår oppgave er å avlegge et vitnesbyrd om Riket og å advare folk om den forestående ødeleggelsen i Harmageddon. Når noen ikke vil høre på oss, går vi fredelig videre. Huset eller byen må da selv ta følgene av det som vil komme ved Jehovas hånd.
Vær milde og respektfulle
4 Peter skrev: «Hold Kristus hellig som herre i hjertet! Vær alltid beredt til forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier. Men gjør det ydmykt og med frykt [med et mildt sinn og dyp respekt, NW.]» (1. Pet. 3: 15, 16) Disse ordene viser hvilken sinnsinnstilling vi bør ha.
5 Følgende opplevelse viser hvor forstandig det er å være fredelig og ikke gjengjelde ondt med ondt. «En ung bror og jeg gikk opp oppkjørselen til et hus en formiddag da vi arbeidet fra hus til hus. Da vi var kommet omtrent halvveis, kom mannen i huset stormende ut av hoveddøren og ropte at vi måtte komme oss vekk fra hans eiendom, og at han ikke ville ha noe av det vi kom med. Den unge broren og jeg stod helt stille til han var ferdig, og så snudde vi og gikk tilbake uten å svare noe som helst. Vi gikk over gaten og snakket nokså lenge, kanskje en halv time, med en kvinne der. Da vi kom ut fra huset hennes, stod den sinte mannen nederst i oppkjørselen til huset sitt og ventet på oss. Vi regnet med at det ville komme en ny ordflom. Men nå hadde mannen gjenvunnet fatningen. Han var svært høflig og bad om unnskyldning for at han hadde snakket til oss på den måten. Vi tror at denne plutselige forandringen skyldtes at vi ikke tok igjen.» — Rom. 12: 17, 18.
6 Uansett hvor sinte eller likegyldige folk kan være, kan de ikke ta fra oss vår fred og glede hvis vi bevarer den rette innstilling og oppfører oss som sanne kristne.
La felttjenesten være en glede
7 Noen, som ikke har hatt den rette innstilling, har mistet motet. Det kan være nødvendig at de forandrer sin tankegang. Vær positiv. Presenter Rikets budskap på en vennlig måte. Hvis folk lytter og reagerer positivt, er det til deres eget beste. Hvis de ikke gjør det, har du i hvert fall advart dem. — Esek. 33: 9.
8 Mange av dem vi kommer i kontakt med ute i distriktet, ønsker ikke å tjene Jehova. (Matt. 7: 13) De som er «det verd» vil vise det ved det de sier og gjør. Fortsett derfor å legge kjærlig godhet og mildhet for dagen og forhold deg også taus når det er nødvendig. Rist støvet av føttene’ symbolsk talt når situasjonen krever det. Husk at Jehova, Jesus Kristus og englene er vitne til ditt trofaste arbeid. — Matt. 24: 14; Esek. 33: 33.