Er du med på å hjelpe uvirksomme?
1 «Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen den sauen som var kommet bort.» (Luk. 15: 6) Mange brødre og søstre i menighetene har følt den samme glede når uvirksomme har vendt tilbake til hjorden. Nå i denne kritiske tiden er det virkelig en glede å kunne hjelpe noen av våre brødre som av en eller annen grunn har sluttet å komme sammen med oss. Vi har samme syn som Jehova på dem. Bibelen sier om ham: «Slik vil heller ikke den himmelske Far at en eneste av disse små skal gå tapt.» — Matteus 18: 14.
2 Men for at flere av oss skal få del i denne gleden, må vi fortsette å gjøre oss visse anstrengelser. Hvorfor det? En sau som har gått seg bort, er som oftest også hjelpeløs. Hyrden må lete etter den. Vi må likeledes gjøre oss store anstrengelser for å finne og deretter fø dem som har kommet bort. I sin lignelse viste Jesus at hyrden ville la de 99 sauene være igjen og gå ut og lete etter den som hadde kommet bort, til han fant den. — Luk. 15: 4.
Hvordan alle kan hjelpe
3 Vår tjeneste for Riket for februar viste at sekretæren og tjenestetilsynsmannen vil gi godt kvalifiserte forkynnere i oppdrag å lede hjemmebibelstudier med uvirksomme. Dette betyr imidlertid ikke at de andre i menigheten ikke også kan hjelpe til. Det er blitt oppnådd positive resultater der hvor alle forkynnerne har gjort seg forente anstrengelser.
4 En kretstilsynsmann besøkte for en tid siden et tidligere spesialpionerektepar som hadde vært uvirksomme i to år. Etter at de gråtende hadde fortalt den reisende broren om sine problemer, bestemte de seg for å komme tilbake til menigheten. Med tiden begynte de å delta i felttjenesten igjen. Hva føler de nå? Søsteren skrev i et brev til kretstilsynsmannen: «Jeg vil gjerne få takke for den kristne kjærlighet og omtanke du har vist oss. Jeg følte det som en byrde på to tonn ble løftet av skuldrene mine.» Hun avsluttet brevet med å si: «Jeg ber om at dette aldri må hende meg igjen. Hjertelig takk for at du kom den gangen, og for at du til og med kom tilbake trass i at jeg gav deg en temmelig kjølig mottagelse. Du hjalp meg til å innse at situasjonen ikke var håpløs. Jeg kommer aldri til å glemme det du gjorde.»
5 Vi må være klar over at de som har vært borte fra menigheten en tid, i mange tilfelle synes det er vanskelig å begynne å komme på møtene igjen. Det kan skyldes at de er sjenert, eller at de føler seg skamfulle. Vi bør vise dem kjærlighet ved å ta initiativet og gå bort til dem og hilse på dem når de kommer i Rikets sal. Det vil vise dem at vi gleder oss over å ha dem blant oss. Vi må ikke bare vise dem det første gang de kommer. Hver gang de kommer til Rikets sal, bør vi gjøre vårt ytterste for at de skal føle seg velkommen. Er du med på å hjelpe de uvirksomme på denne måten?
6 Vi er glad for å høre at mange menigheter har oppnådd gode resultater ved å sette dette programmet for å hjelpe uvirksomme ut i livet. En kretstilsynsmann rapporterte nylig at sju stykker i en menighet var blitt hjulpet til å bli virksomme igjen. En søster sa til de eldste at hun ventet på at noen skulle oppsøke henne, for hun syntes det var vanskelig å begynne å gå på møtene igjen helt på egen hånd.
7 Noen vil kanskje ikke ha hjelp. Jesus sa: «Skulle han finne den,» da vil han glede seg. (Matt. 18: 13) Vi blir derfor ikke altfor skuffet hvis det er noen vi ikke klarer å hjelpe, for vi vet at vi har gjort vårt ytterste.
8 Det krever som oftest både tid og tålmodighet og en positiv holdning å lete etter noe som har kommet bort. Vi oppnår kanskje ikke resultater så raskt som vi skulle ønske. Men det gir oss ingen grunn til å miste motet. Vi må fortsette å anstrenge oss. Husk at ’den himmelske Far ikke vil at en eneste av disse små skal gå tapt’. (Matt. 18: 14) La oss alle være med på å hjelpe de uvirksomme.