Ikke glem dem som er uvirksomme
1. Hvorfor bør vi gå inn for å oppmuntre dem som er blitt uvirksomme?
1 Kjenner du en som er blitt uvirksom? Det kan være at han eller hun har sluttet å komme på møtene og har drevet bort. Kanskje du har truffet en slik person når du har gått på feltet. Vi må huske at han eller hun fortsatt er vår åndelige bror eller søster. Vi ønsker å bekrefte vår kjærlighet til slike personer og hjelpe dem til å komme tilbake til menigheten og til våre «sjelers hyrde og tilsynsmann». — 1. Pet. 2: 25.
2. Hvordan kan vi være til oppmuntring for en som er uvirksom?
2 Vis at du bryr deg om dem: En liten prat i telefonen eller et kort besøk kan forsikre en som er blitt uvirksom, om at vi ikke har glemt ham. Hva kan vi si? Bare det at vi lar ham få vite at vi tenker på ham, kan være til oppmuntring for ham. Sørg for at samtalen er positiv og oppbyggende. (Fil. 4: 8) Vi kan kanskje nevne et punkt som vi merket oss på et møte vi nettopp har vært på. Vi kan også invitere ham til et møte eller et stevne og tilby oss å holde av plass eller å hente ham.
3. Hvordan ble en søster aktiv igjen?
3 En søster som hadde vært uvirksom i over 20 år, ble kontaktet av noen som gikk på feltet. Selv om hun ikke ville ta imot tilbudet om et bibelstudium, gikk den søsteren som traff henne, tilbake og gav henne de nyeste bladene. Etter områdestevnet fortalte forkynneren henne om noe av det hun hadde hørt på stevnet, og med tiden ble den uvirksomme søsteren aktiv igjen.
4. Hvordan bør vi behandle en som begynner å komme på møtene igjen?
4 Når noen kommer tilbake: Når en uvirksom bror eller søster begynner å komme på møtene igjen, hvordan bør vi da reagere? Vi kan jo tenke på hvordan Jesus behandlet disiplene etter at de en stund hadde forlatt ham. Han omtalte dem varmt som sine «brødre» og viste at han hadde tillit til dem. Han gav dem til og med et viktig oppdrag. (Matt. 28: 10, 18, 19) Kort tid senere var de travelt opptatt med å forkynne det gode budskap «uten opphold». — Apg. 5: 42.
5. Nevn noen situasjoner der vi bør snakke med de eldste om en som er uvirksom.
5 Før vi tilbyr oss å studere Bibelen med en som er blitt uvirksom, eller før vi spør en som har vært uvirksom i lang tid, om han eller hun vil bli med oss ut i tjenesten, bør vi snakke med de eldste. Hvis vi treffer en uvirksom forkynner når vi er på feltet, bør vi si ifra til de eldste, så de kan gi nødvendig hjelp.
6. Hvilken glede kan vi kanskje få erfare når vi hjelper de uvirksomme?
6 Som Bibelen tydelig viser, er det bare de som fullfører løpet, som blir frelst. (Matt. 24: 13) Vær derfor oppmerksom på dem som har snublet eller har drevet bort. Hvis vi tålmodig gjenspeiler Jehovas kjærlighet ved å vise oppriktig interesse for slike personer, kan vi kanskje få erfare gleden ved å se at de igjen utfører hellig tjeneste sammen med oss. — Luk. 15: 4—10.