Hjelp de uvirksomme til å vokse seg sterke i troen
1 I januar 1982 begynte vi å gjøre oss spesielle anstrengelser for å oppsøke og hjelpe uvirksomme. Hva er blitt resultatet? Kan vi gjøre mer for å hjelpe de svake og de uvirksomme? Hvordan kan vi oppmuntre disse brødrene?
2 Vi er glad for å kunne fortelle at mange som før var uvirksomme, igjen tjener skulder ved skulder med oss. De var lik salmisten, som skrev: «Jeg har gått meg vill som en bortkommen sau. Let etter meg, din tjener, for jeg har ikke glemt dine bud.» (Sal. 119: 176) En søster som innså at hun ikke lenger stod i et nært forhold til Jehova, bad Jehova om hjelp, og dagen etter kom en eldste på besøk og tilbød henne et bibelstudium. Hun sa: «Hvordan kan jeg la være å fortsette å tjene Jehova?» En svært ulykkelig familie som var blitt uvirksom dels på grunn av at dens medlemmer traktet etter materielle goder, fikk besøk av to eldste som tilbød et bibelstudium. Familien sa: «Det er dette vi har ventet på.» Nå har de innskrenket sitt verdslige arbeid, og hele familien deltar i tjenesten.
3 Jehova, den store Hyrde, har i sannhet velsignet de kjærlige anstrengelser de eldste og alle som har samarbeidet med dem, har gjort seg. (1. Pet. 2: 25) De rapporter kretstilsynsmennene har sendt oss, viser at mange tidligere uvirksomme nå er aktive i felttjenesten. Mange andre har begynt å gå på møtene og har fått styrket sin tro ved hjelp av et bibelstudium som er blitt spesielt opprettet med tanke på dem.
4 En god del av disse har gitt uttrykk for sin verdsettelse av den hjelpen de har fått. Et ektepar som noen eldste besøkte, var i ferd med å gå fra hverandre. Barna var forvirret og lurte på om de fremdeles var Jehovas vitner. Men familien tok imot tilbudet om et bibelstudium og begynte å komme sammen med menigheten igjen. Broren sier: «Nå har Jehova velsignet oss ved å gjøre oss sterkere i åndelig henseende. Vi har nå et godt ekteskap, og vi studerer sammen som en familie; vi går på alle møtene og deltar i tjenesten. Vi er så takknemlig for Jehovas tålmodighet og den hjelp vi har fått av brødrene.» En søster som også var uvirksom, sa: «Forrige måned leverte jeg inn min første tjenesterapport på ti år. Og ved Jehovas ufortjente godhet vil jeg aldri la det gå en hel måned uten at jeg forkynner.» Et ektepar sa til en eldste som besøkte dem: «De siste to månedene, da vi har studert og gått på møter, har vært de lykkeligste månedene i vårt 12 år lange ekteskap.»
5 Hvordan kan vi fortsette å hjelpe de uvirksomme? Fortsett å gjøre dere rimelige anstrengelser for å finne og hjelpe dem som har fart vill. Vær positive og forståelsesfulle. Be sammen med dem. Gi dem grunner til å ha håp og til å forstå at de er verdifulle i Guds øyne.
6 Hvis du studerer med en uvirksom, må du huske at det ofte tar tid å gjenvinne sin åndelighet. Det er en trinnvis prosess. Det er nødvendig å være tålmodig. Da en søster ble spurt om hva det var som hjalp henne til å komme tilbake, sa hun at det var at dem som studerte med henne, «rett og slett ikke ville gi opp». Hjelp dem til å forstå verdien av å ’gå den rette vei’ ved å tillegge seg gode vaner når det gjelder studium og tjeneste. (Sal. 50: 23) Alle i menigheten kan gjøre sitt ved å ta vennlig imot dem når de kommer på møtene. En tidligere uvirksom søster sa at det som hjalp henne, var «den overveldende vennlighet og kjærlighet som vennene viste meg da jeg kom tilbake på møtene. Vi er virkelig en stor familie.»
7 Men la oss ikke glemme dem som nå kommer sammen med oss, og som kanskje også trenger hjelp. (Apg. 20: 35) Vi kan hindre at mange driver bort og blir uvirksomme, ved at vi viser interesse for våre brødres åndelighet. Er det noen i din bokstudiegruppe som sakker akterut i tjenesten eller er borte fra møtene? Trenger vedkommende oppmuntring? Kan du innby vedkommende til å delta i familiestudiet eller et personlig studium sammen med deg? Kan du arbeide sammen med ham i tjenesten? La oss fortsette å oppmuntre hverandre hver dag, så ingen av oss «faller fra» Jehova på grunn av mangel på tro. — Hebr. 3: 12, 13.