Vær oppbyggende
1 Ettersom vi lever i ’kritiske tider som er vanskelige å mestre’, trenger vi oppmuntring alle sammen. (2. Tim. 3: 1) Paulus var klar over at det var behov for det også på hans tid. Han var derfor ivrig etter å bruke kontakten med brødrene som en mulighet til «en utveksling av oppmuntring». Han oppfordret brødrene til å «jage etter de ting . . . som er til innbyrdes oppbyggelse». (Rom. 1: 11, 12; 14: 19) Det at de bestrebet seg på å gjøre dette, gav resultater, for det «styrket disiplenes sjeler og oppmuntret dem til å bli i troen». (Apg. 14: 22) Vi trenger sårt den slags oppmuntring i dag.
2 Vi kan være oppbyggende for andre ved det vi sier. Ord som blir brukt riktig, kan være «som epler av gull i skåler av sølv». (Ordsp. 25: 11) Ved å delta i møtene ’oppmuntrer vi hverandre’. (Hebr. 10: 25) Vi kan bruke tungen på en positiv måte når vi forteller opplevelser, gir ros eller drøfter åndelige spørsmål. En slik sunn bruk av tungen «er god til oppbyggelse», for den ’overbringer det som er gagnlig, til dem som hører på’. — Ef. 4: 29.
3 Snakk om ting som er oppbyggende: I Filipperne 4: 8 kom Paulus med nyttige retningslinjer for vår tale. Han sa at vi skal tenke på alt som er sant, alt som er av alvorlig betydning, alt som er rettferdig, rent, verd å elske, alt som tales vel om, enhver dyd og det som er rosverdig. Vi kan alltid være sikker på at det vi sier, vil være sant og gagnlig for andre, hvis det er basert på Guds Ord. (Joh. 17: 17) Vår kristne innvielse, det vi lærer på menighetsmøtene, den måten vi fullfører vår tjeneste på, og andre slike ting er av alvorlig betydning. Positive samtaler om Guds Ords normer og prinsipper vil så avgjort hjelpe oss til å bli ’vise til frelse’. (2. Tim. 3: 15) Vi kan gi uttrykk for at vi setter pris på at de som tilhører Jehovas organisasjon, har en ren oppførsel. Vi kan rose våre brødres gode gjerninger, som er «verd å elske». (Joh. 13: 34, 35) Det «som tales vel om», innbefatter slike kristne egenskaper som den glede, fred, langmodighet og tro som vi ser hos våre brødre. Å samtale om slike rosverdige ting som er preget av dyd, er ’godt til andres oppbyggelse’. — Rom. 15: 2.
4 Hver dag blir vi konfrontert med verdens bekymringer, som kan ta motet fra oss. Så herlig det er å kunne skyve disse til side og glede seg over hyggelig samvær med brødrene! Den dyrebare tiden vi har til å være sammen, er en skatt som vi må sette høyt. Hvis vi alltid er oppmuntrende og oppbyggende, vil andre med rette kunne si om oss: ’De har gitt min ånd ny styrke.’ — 1. Kor. 16: 18.