La oss bygge hverandre opp når vi er på feltet
1 Vi blir alle glad for å få et oppmuntrende «ord talt i rette tid». (Ordsp. 25: 11) Hvordan kan vi sørge for at det vi snakker med hverandre om når vi samarbeider i tjenesten, er til oppmuntring?
2 Oppbyggende samtaler: Når det vi snakker med vår samarbeidspartner om, innbefatter åndelige emner, har det virkelig en oppbyggende virkning. (Sal. 37: 30) Vi kan snakke om presentasjonen vår eller fortelle noe hyggelig vi har opplevd på feltet i det siste. (Apg. 15: 3) Har vi merket oss et interessant punkt i forbindelse med vår personlige bibellesning eller i de nyeste bladene eller på et av møtene? Kanskje vi kan snakke om punkter vi har hørt i et offentlig foredrag i det siste.
3 Vi blir kanskje lei oss når en vi treffer på feltet, kommer med en innvending som vi ikke klarer å imøtegå. Da er det nyttig om vi bruker noen få minutter etter at vi har gått fra døren, til å snakke med den vi samarbeider med, om hva vi kan si i en lignende situasjon en annen gang, kanskje ved å slå opp i «Resonnerboken». Og hvis den vi går sammen med, sier noe ved døren som vi synes er veldig fint, vil han eller hun bli oppmuntret om vi etterpå gir litt oppriktig ros.
4 Ta initiativet: Er det noen i bokstudiegruppen vår som det er en stund siden vi har gått med på feltet? Hvis vi spør ham eller henne om å bli med oss ut i tjenesten, kan det føre til «en utveksling av oppmuntring». (Rom. 1: 12) Alminnelige pionerer og hjelpepionerer blir glad for å få noen å gå med, særlig om morgenen og sent på ettermiddagen, når det kanskje ikke er så mange forkynnere som går på feltet. Vi kan støtte pionerene ved å stille oss til disposisjon. Er det en ufør forkynner som ikke klarer å gjøre så mye i tjenesten? Det kan være til stor hjelp om vi ordner det slik at han eller hun kan bli med oss, kanskje på et bibelstudium. — Ordsp. 27: 17.
5 Ros og uttrykk for verdsettelse virker alltid oppmuntrende, selv i små saker. Husk på det når du samarbeider med andre i tjenesten, for vi ønsker jo å ’fortsette å oppbygge hverandre’. — 1. Tess. 5: 11.