De andre savner deg!
1 Kanskje det hender at vi er borte fra ett eller flere menighetsmøter og tenker som så at «ingen kommer til å savne meg; de kommer ikke engang til å merke at jeg ikke er der». Det er ikke sant! Akkurat som alle lemmene på kroppen er viktige, spiller hver og én av oss en viktig rolle for den måten menigheten fungerer på. (1. Kor. 12: 12) Det at vi er borte fra et ukentlig møte, kan ha innvirkning på den åndelige helsen til dem som er på møtet. Hvis du ikke er der, kan du være sikker på at de andre savner deg!
2 Den viktige rollen du spiller: Paulus lengtet etter å være sammen med sine brødre. Romerne 1: 11, 12 forklarer hvorfor: «Så jeg kan gi dere del i en eller annen åndelig gave . . . for at det skal bli en utveksling av oppmuntring blant dere, idet hver enkelt blir oppmuntret ved den annens tro, både deres og min.» Vi er med på en slik gjensidig oppmuntring på møtene. Ved våre kommentarer og oppdrag på møtene og ved at vi rett og slett er til stede, bygger vi hverandre opp, så vi trofast kan fortsette vårt løp. — 1. Tess. 5: 11.
3 Gleder du deg ikke til å treffe andre på møtene? Du følger godt med når de kommenterer, og du setter pris på at de gir uttrykk for sin tro. Deres åndelige gaver bidrar til å bygge deg opp. Hvis de ikke hadde vært på møtet, hadde du følt at det var noe viktig som manglet. Dine brødre og søstre føler det på samme måte når det er du som ikke er der.
4 Den viktige rollen møtene spiller: Vakttårnet sa en gang om hvor viktige møtene er for at vi skal overleve åndelig sett: «I denne splittede og umoralske verden er den kristne menighet et virkelig åndelig tilfluktssted . . . en kjærlighetens og fredens havn. Vær derfor regelmessig til stede på alle menighetens møter.» (w93 15.8. s. 11) Hver dag kommer vi opp i situasjoner som tærer på vår åndelighet. Hvis vi ikke er påpasselige, kan det være at vi blir så oppslukt av våre egne bekymringer at vi taper av syne de viktigere tingene, som har med det åndelige å gjøre. Vi er alle avhengige av hverandre for at vi skal få den oppmuntring vi trenger for å forbli forent og nidkjære i tjenesten for Gud. — Hebr. 10: 24, 25.
5 Det er helt nødvendig at vi kommer på møtene. Fra tid til annen kan det nok være at vi er forhindret fra å komme på grunn av sykdom eller uforutsette hendelser. Men la oss være fast bestemt på at vi ellers skal regnes med blant «de forsamlede skarer» som lovpriser Jehova sammen! — Sal. 26: 12.