Bruk av Internett — vær våken for farene!
1 Jehovas folk gleder seg over sunt samvær med hverandre. De finner glede i å fortelle hverandre opplevelser de har hatt i felttjenesten, og setter pris på å høre om hva som skjer i forbindelse med Jehovas vitner og Rikets arbeid rundt omkring i verden. De liker å bli informert hvis brødrene blir utsatt for noe spesielt, for eksempel en krise eller en naturkatastrofe, og de ønsker å vite om det er noe de kan gjøre for å hjelpe. En slik interesse viser at vi utgjør et forent brorskap og virkelig elsker hverandre. — Joh. 13: 34, 35.
2 I dag får vi raskt kjennskap til begivenheter rundt omkring i verden. Radio og TV har direktesendinger som gir lyttere og seere i hele verden detaljert informasjon om hva som skjer. Telefonen gjør det også mulig å kommunisere øyeblikkelig med mennesker verden over. Et nytt fenomen innen kommunikasjon som tar verden med storm, er Internett. — Se Våkn opp! for 22. juli 1997.
3 Det at telefonen ble oppfunnet, åpnet veien for hurtig personlig kommunikasjon verden over. Selv om telefonen er svært nyttig, må man være forsiktig med måten man bruker den på, for den kan bli et redskap for upassende omgang eller upassende virksomhet, og altfor mye bruk av telefonen kan bli dyrt. Radio og TV kan være nyttige undervisningshjelpemidler. Men dessverre er mange av programmene dårlige moralsk sett, og det er bortkastet å bruke tid på dem. Det er klokt å være nøye med hva man velger å se på eller lytte til når det gjelder radio og TV.
4 Internett gjør det mulig å kommunisere på en billig måte med millioner av andre verden over, og det åpner døren til enorme mengder informasjon. (Våkn opp! for 8. januar 1998) Men uforsiktig bruk av Internett kan utsette en for store åndelige og moralske farer. Hvordan det?
5 Mange er bekymret fordi det er lett å få tak i opplysninger om hvordan man kan lage våpen, deriblant bomber. Næringslivet klager over at arbeidere sløser bort mye tid på å bruke Internett. Det har stått mye i våre publikasjoner om de åpenbare åndelige farene man kan møte på Internett. En mengde websider presenterer voldspreget og pornografisk stoff, som er helt upassende for kristne. (Sal. 119: 37) I tillegg til disse farene er det en mer lumsk fare som særlig Jehovas vitner trenger å være på vakt mot. Hvilken fare er det?
6 Ville du be en fremmed hjem til deg uten først å finne ut hvem han eller hun var? Hva om det var umulig å finne det ut? Ville du la en slik fremmed være alene sammen med barna dine? Dette er en ubestridelig mulighet på Internett.
7 Du kan få elektronisk post fra noen du ikke kjenner, og du kan sende post til dem. Du kan også snakke elektronisk med fremmede i et forum eller et såkalt praterom (chat room). Det kan hende at noen deltakere sier at de er Jehovas vitner, men i mange tilfeller er de ikke det. En person som sier at han er en ungdom, er det kanskje ikke. Eller det kan til og med være at en person oppgir feil kjønn.
8 Opplysninger som kommer til deg, kan komme i form av opplevelser eller kommentarer til det vi tror på. Disse opplysningene sender du kanskje videre til andre, som i sin tur sender dem til andre igjen. Som regel er det ikke mulig å bekrefte opplysningene, og det kan være at de ikke er riktige. Kommentarer som blir gitt, kan være et skalkeskjul for frafalnes tanker. — 2. Tess. 2: 1—3.
9 Hvis du bruker Internett, bør du derfor spørre deg selv: Hva bruker jeg det til? Er det en mulighet for at den måten jeg bruker det på, kan være til skade for meg åndelig sett? Kan det være at jeg er med på å skade andre åndelig sett?
10 Websider som «Jehovas vitner» har: Tenk for eksempel på noen Internett-sider som er opprettet av personer som gir seg ut for å være Jehovas vitner. De oppfordrer deg til å besøke deres sider og til å lese opplevelser som er lagt ut av andre som hevder at de er Jehovas vitner. Du oppfordres til å fortelle hva du synes og mener om Selskapets litteratur. Noen kommer med forslag til presentasjoner man kan bruke i felttjenesten. Disse websidene tilbyr praterom som man kan knytte seg til for å kommunisere direkte med andre, på omtrent samme måte som når man snakker i telefonen. Ofte gjør de deg oppmerksom på andre Internett-sider hvor du kan komme i direkte forbindelse med Jehovas vitner rundt omkring i verden. Men kan du vite sikkert at disse kontaktene ikke er blitt plantet der av frafalne?
11 Å ha samkvem med andre på Internett kan være i strid med rådet i Efeserne 5: 15—17. Apostelen Paulus skrev: «Pass derfor nøye på hvordan dere vandrer, at det ikke er som uvise, men som vise, idet dere kjøper dere den beleilige tid, for dagene er onde. Slutt derfor med å bli ufornuftige, men fortsett å forstå hva Jehovas vilje er.»
12 Det er gjennom den kristne menighet at vi på teokratisk vis får åndelig føde av «den tro og kloke slave». (Matt. 24: 45—47) Innen Guds organisasjon finner vi veiledning og beskyttelse som gjør at vi holder oss atskilt fra verden, og som også motiverer oss til å være travelt opptatt i Herrens gjerning. (1. Kor. 15: 58) Salmisten gav uttrykk for at det å være blant Guds forsamlede folk gav ham glede og en følelse av trygghet. (Sal. 27: 4, 5; 55: 14; 122: 1) Menigheten gir også åndelig hjelp og støtte til dem som er knyttet til den. Der kan du finne en gruppe kjærlige, omtenksomme og omsorgsfulle venner — mennesker som du personlig kjenner, og som er parat og villig til å hjelpe og trøste andre i vanskelige tider. (2. Kor. 7: 5—7) Menighetens medlemmer blir beskyttet av den bibelske foranstaltning som går ut på at de som synder uten å angre, eller som fremmer frafalnes tanker, skal utelukkes fra menigheten. (1. Kor. 5: 9—13; Tit. 3: 10, 11) Kan vi regne med å finne den samme kjærlige ordningen når det gjelder samkvem med andre på Internett?
13 Det har vist seg at det motsatte er tilfellet. Noen websider blir helt klart brukt for å fremme frafalnes propaganda. Slike websider kan nok hevde noe annet, og de som står bak en side, kommer kanskje med en detaljert forklaring for å bekrefte at de virkelig er Jehovas vitner. Kanskje de til og med ber om at du kommer med opplysninger som bekrefter at du er et av Jehovas vitner.
14 Jehova ønsker at du skal bruke skjelneevne. Hvorfor? Fordi han vet at det vil verne deg mot forskjellige farer. I Ordspråkene 2: 10—19 står det til å begynne med: «Når visdommen kommer inn i ditt hjerte og kunnskapen blir liflig for din sjel, er det tenkeevnen som skal holde vakt over deg, skjelneevnen som skal verne deg.» Verne deg mot hva? Mot slike ting som «den onde vei», mot dem som forlater rette stier, og mot mennesker som er umoralske og «går bakveier i all sin ferd».
15 Når vi kommer til Rikets sal, er det ingen tvil om at det er våre brødre vi er sammen med. Vi kjenner dem. Ingen forlanger å få noen bekreftelse på det, for den broderkjærlighet som blir vist, gjør at det er opplagt. Det blir ikke forlangt av oss personlig at vi skal legge fram noen attest eller lignende som bevis for at vi virkelig er et av Jehovas vitner. Det er her vi finner den virkelige utveksling av oppmuntring som Paulus snakket om i Hebreerne 10: 24, 25. En kan ikke stole på at websider som oppfordrer til online kontakt, skal gi dette. Det at vi har Salme 26: 4, 5 i tankene, kan hjelpe oss til å være våken for farer vi lett kan støte på når vi bruker websider på Internett.
16 Det er ingen grenser for eller restriksjoner på hva slags informasjon som blir opprettholdt av Internett-brukere og er tilgjengelig for dem. Ofte er barn og tenåringer et lett bytte for kriminalitet og utnyttelse i dette miljøet. Barn er tillitsfulle, nysgjerrige og ivrige etter å utforske cyberspace. Foreldre må derfor holde øye med barna og gi dem sunn bibelsk veiledning angående bruk av Internett, akkurat som når det gjelder valg av musikk og filmer. — 1. Kor. 15: 33.
17 Noen som har vært våre brødre og søstre, er dessverre blitt utstøtt på grunn av dårlig omgang som begynte med at de traff verdslige personer i praterom på Internett og til slutt førte til umoral. Eldste har rystet og vantro skrevet at noen faktisk har gått fra sin mann eller sin kone fordi de har innledet et nytt forhold som begynte via Internett. (2. Tim. 3: 6) Andre har forlatt sannheten fordi de har trodd på opplysninger som frafalne har kommet med. (1. Tim. 4: 1, 2) Virker det ikke fornuftig å være forsiktig med å bli involvert i pratelinjer på Internett, i betraktning av disse farene? Hvis vi legger for dagen den visdom, kunnskap, tenkeevne og skjelneevne som Ordspråkene 2: 10—19 omtaler, vil vi helt sikkert bli beskyttet hva dette angår.
18 Det er verdt å merke seg at en rekke personer har opprettet websider under påskudd av at de skal forkynne det gode budskap. Mange av disse sidene er det ubetenksomme brødre som står bak. I andre tilfeller kan det være at frafalne ønsker å lokke godtroende mennesker. (2. Joh. 9—11) Vår tjeneste for Riket for november 1997 (side 3) sa om hvorvidt det er behov for at våre brødre lager slike websider: «Det er ikke nødvendig at noen enkeltperson lager Internett-sider om Jehovas vitner, vår virksomhet eller vår tro. Vår offisielle Web-side [www.watchtower.org] presenterer korrekt informasjon for den som måtte ønske det.»
19 Hjelp til å studere via Internett? Noen har ment at de gjør brødrene en tjeneste ved å legge ut på Internett resultatene av undersøkelser de har gjort i forbindelse med forskjellige teokratiske oppgaver. Det kan for eksempel være at en person foretar undersøkelser med utgangspunkt i en disposisjon til et offentlig foredrag og så legger ut dette i den tro at slike opplysninger vil være nyttige for dem som skal utarbeide et foredrag ut fra samme disposisjon. Andre legger ut alle skriftstedene til et kommende Vakttårn-studium eller kildematerialet til den teokratiske tjenesteskolen eller menighetsbokstudiet. Kanskje noen kommer med forslag til presentasjoner en kan bruke i felttjenesten. Er slikt egentlig til hjelp for andre?
20 De publikasjonene som Jehovas organisasjon utgir, stimulerer vårt sinn med oppbyggende tanker og gir oss opplæring i å «skjelne mellom rett og urett». (Hebr. 5: 14) Kan vi si at vi oppnår dette hvis andre foretar undersøkelsene for oss?
21 De som bodde i Berøa, ble omtalt som mennesker «av et edlere sinn enn de i Tessalonika». Hvorfor? Fordi «de tok imot ordet med den største iver og gransket daglig Skriftene nøye for å se om disse ting forholdt seg slik». (Apg. 17: 11) Selv om Paulus og Silas forkynte for dem, kunne de ikke gjøre sannheten til en del av seg selv uten å bli personlig engasjert.
22 Hvis en bruker resultatene av en annen persons undersøkelser til å lage en tale eller i forbindelse med andre møteforberedelser, motvirker en i virkeligheten hensikten med personlig studium. Er det ikke ditt ønske å bygge opp din egen tro på Guds Ord? Når du så har fått din egen overbevisning, kan du offentlig gi uttrykk for din tro — i dine taler, i kommentarer på møtene og i felttjenesten. (Rom. 10: 10) Hvis du bruker det en annen har funnet ut ved sine undersøkelser, handler du ikke i samsvar med beskrivelsen i Ordspråkene 2: 4, 5 om selv å ’fortsette å søke og lete etter kunnskap om Gud som etter skjulte skatter’.
23 Når du for eksempel slår opp skriftsteder i din egen bibel, kan du få et raskt overblikk over den sammenhengen hvert skriftsted står i. Du kan ’nøye gå igjennom alle ting’, slik Lukas gjorde da han skrev sitt evangelium. (Luk. 1: 3) De ekstra anstrengelsene vil også hjelpe deg til lett å finne fram i Bibelen når du er ute i felttjenesten, og når du holder taler. Mange har sagt at de er imponert over Jehovas vitner fordi de er så flinke til å bruke Bibelen. Dette kan bare sies om oss hvis vi gjør det til en vane selv å slå opp skriftsteder i vår egen bibel.
24 Vi må bruke tiden fornuftig: Noe annet vi må ta i betraktning i denne forbindelse, har å gjøre med hvor mye tid som går med til å skrive, lese og svare på informasjon på Internett. Salme 90: 12 oppfordrer oss til å be: «Vis oss hvordan vi skal telle våre dager på en slik måte at vi kan få et vist hjerte.» Paulus sa: «Den tiden som er igjen, er begrenset.» (1. Kor. 7: 29) Og videre: «La oss da, så lenge vi har en tid som er gunstig til det, gjøre det som er godt, mot alle, men særlig mot dem som er beslektet med oss i troen.» — Gal. 6: 10.
25 Slik veiledning understreker behovet for at vi er nøye med hvordan vi bruker tiden vår. Hvor mye mer får vi ikke igjen for å bruke tid på å lese Guds Ord! (Sal. 1: 1, 2) Det er den beste informasjonskilden vi kan ha. (2. Tim. 3: 16, 17) Dere foreldre, lærer dere barna deres verdien av å bruke tiden fornuftig på teokratiske gjøremål? (Fork. 12: 1) Den tiden som blir brukt til personlig studium og familiestudium, møtedeltagelse og felttjeneste, er langt bedre anvendt tid enn den tiden som blir brukt til å surfe på Internett i håp om å få noe igjen for det.
26 I denne forbindelse gjør vi klokt i å fokusere på åndelige spørsmål og på de tingene som er relevante og viktige for vårt liv som kristne. Det betyr at vi må treffe gjennomtenkte valg med hensyn til informasjon som fortjener vår tid og vår oppmerksomhet. For oss kristne er det som har betydning for vårt liv, det som Kristus oppsummerte da han sa: «Fortsett da å søke først riket og hans rettferdighet, så skal alt dette andre bli gitt dere i tillegg.» (Matt. 6: 33) Er du ikke mest lykkelig når ditt liv er fylt med teokratiske gjøremål og ikke med andre ting?
27 E-post via Internett: Det er bra å fortelle familie eller venner som bor langt unna, om personlige opplevelser eller tanker. Men vi kan spørre: Hvis vi får slike opplysninger, er det da virkelig kjærlig å gi dem videre til andre som kanskje ikke kjenner familien vår eller vennene våre? Og bør vi legge det ut på en webside, så hvem som helst kan få lese det? Skal disse personlige opplysningene kopieres og sendes til kreti og pleti, til mennesker som du kanskje kjenner eller kanskje ikke kjenner? Og hvis du får meldinger fra andre som helt klart ikke var tiltenkt deg, er det da kjærlig av deg å sende dem videre til andre igjen?
28 Hva om du forteller videre en opplevelse som ikke er riktig gjengitt? Er du ikke da med på å holde liv i en usannhet? (Ordsp. 12: 19; 21: 28; 30: 8; Kol. 3: 9) Når vi ’passer nøye på hvordan vi vandrer, at det ikke er som uvise, men som vise’, vil vi avgjort tenke over disse tingene. (Ef. 5: 15) Så glade vi er for at årboken, Vakttårnet og Våkn opp! inneholder mange veldokumenterte opplevelser som oppmuntrer oss og motiverer oss til å fortsette å gå på «veien»! — Jes. 30: 20, 21.
29 Det er også en annen fare. Apostelen Paulus sa om noen mennesker: «De [lærer] også å være ubeskjeftiget og renner omkring i husene, ja ikke bare ubeskjeftiget, men de farer også med sladder og blander seg bort i andres saker, idet de snakker om ting de ikke burde snakke om.» (1. Tim. 5: 13) Dette skulle tale imot at vi bruker tid og krefter på å spre videre opplysninger som egentlig er uvesentlige, til våre brødre.
30 Tenk også på hvor mye tid som går med til å lese en stor mengde e-post. Det er interessant å merke seg hva boken Data Smog sier: «Etter hvert som en bruker mer og mer tid på nettet, går e-post raskt over fra å bli en stimulerende nyhet til å bli en tidkrevende byrde, med utallige meldinger å lese og svare på hver dag fra kolleger, venner, familie, . . . og uønsket reklame.» Videre sier den: «Mange som fråtser i elektronisk post, har lagt seg til den uvanen å sende videre til andre alt underholdende stoff som de mottar — vitser, vandrehistorier, elektroniske kjedebrev med mer — til alle som står i deres elektroniske adressebok.»
31 Dette har vist seg å være tilfellet med den e-post som har sirkulert blant mange av brødrene. Det har dreid seg om slike ting som vitser eller morsomme historier om tjenesten; dikt som angivelig er basert på vår tro; illustrasjoner fra forskjellige taler som er hørt på stevner eller i Rikets sal; opplevelser fra felttjenesten; og så videre — ting som kan virke uskyldige nok. De fleste sender automatisk slik e-post videre uten å sjekke kilden, og da blir det vanskelig å vite hvem opplysningene til sjuende og sist kommer fra, noe som burde få en til å lure på om de virkelig er korrekte. — Ordsp. 22: 20, 21.
32 Slike meldinger, som ofte er overfladiske, er ikke den slags sunne ord som Paulus hadde i tankene da han skrev til Timoteus: «Fortsett å holde fast ved det mønster av sunne ord som du har hørt av meg, med den tro og kjærlighet som er i forbindelse med Kristus Jesus.» (2. Tim. 1: 13) Det ’rene språk’, Bibelens sannhet, har sitt «mønster av sunne ord» hovedsakelig basert på Bibelens tema, som er hevdingen av Jehovas overherredømme ved hjelp av Riket. (Sef. 3: 9) Vi bør gjøre alt vi kan, for å bruke vår tid og våre krefter til å støtte denne hevdingen av Jehovas overherredømme.
33 Siden vi har kommet langt inn i endens tid for denne tingenes ordning, er ikke dette en tid da vi kan være mindre på vakt. Bibelen kommer med denne advarselen: «Vær fornuftige, vær årvåkne. Deres motstander, Djevelen, går omkring som en brølende løve og søker å sluke noen.» (1. Pet. 5: 8) Den sier også: «Ta på hele rustningen fra Gud, så dere kan stå fast mot Djevelens listige anslag.» — Ef. 6: 11.
34 Hvis Internett blir misbrukt, kan det bli et middel som Satan bruker for å få overtaket over dem som lar seg lokke av dets makt. Internett kan nok være nyttig på enkelte områder, men det er farer forbundet med det hvis man ikke er forsiktig. Det er særlig viktig at foreldre passer på sine barns bruk av Internett.
35 Det er til beskyttelse for oss å ha et likevektig syn på Internett. Vi setter pris på den aktuelle påminnelsen som Paulus kom med: «De som gjør bruk av verden, [skal være] som de som ikke bruker den fullt ut; for denne verdens scene skifter.» (1. Kor. 7: 29—31) Når vi har disse tingene i tankene, vil det hjelpe oss og vår familie til ikke å bli distrahert av alt det som verden har å tilby, deriblant det som er på Internett.
36 Det er helt nødvendig at vi holder oss nær til brødrene i menigheten og bruker den tiden som er igjen, fornuftig, slik at vi stiller oss til rådighet for det å fremme Rikets interesser. La oss, nå som denne ordning nærmer seg slutten, «ikke lenger . . . fortsette å vandre slik som også nasjonene vandrer i sitt sinns fruktesløshet», men la oss heller fortsette «å forstå hva Jehovas vilje er». — Ef. 4: 17; 5: 17.