Spørrespalten

◼ Hvorfor bør en være forsiktig når en forkynner pr. brev?

Å skrive brev har vært en gjennomprøvd måte å forkynne det gode budskap på. Men utviklingen i verden i den senere tid har ført til at mange er blitt redd for å åpne post som de ikke vet hva er. Konvolutter som kommer fra ukjente kilder, eller som ikke har noen avsenderadresse, blir ofte betraktet med mistenksomhet, særlig hvis de er håndskrevne og store. Det kan være at noen kaster slik post uten å åpne den. Hvordan kan vi hindre at det skjer med det vi sender dem?

Både brevet og konvolutten bør skrives på maskin, hvis det lar seg gjøre. Brevet bør adresseres til en navngitt person, ikke til «beboer» eller lignende. Oppgi alltid avsenderadresse. Hvis du mener at du ikke bør oppgi din egen adresse, så oppgi navnet ditt og adressen til Rikets sal. Ikke send brev anonymt. Bruk aldri adressen til avdelingskontoret som avsenderadresse. — Se «Spørrespalten» i Vår tjeneste for Riket for november 1996.

Flere forslag og et eksempel på hva en kan skrive i et slikt brev, kan du finne i Dra nytte av den teokratiske tjenesteskolen, sidene 71—73. Disse retningslinjene vil hjelpe oss til å bruke brev på en virkningsfull måte for å nå andre med det gode budskap.