Spørrespalten

◼ Er det riktig av et av Jehovas vitner å få behandling og pleie på et sykehus eller alders- og sykehjem som blir drevet av en religiøs organisasjon?

Noen steder driver menigheter eller religiøse organisasjoner sykehus og alders- og sykehjem som gir medisinsk behandling eller langvarig pleie. Generelt sett er de ikke opprettet i den direkte hensikt å virke til fremme for Babylon den store. (Åp. 18: 2, 4) Det kan kanskje være at de i noen land opprinnelig ble opprettet for å tjene som inntektskilde for en religiøs organisasjon. Nå er noen sykehus eller sykehjem religiøse bare i navnet, mens andre fortsatt har en mer religiøs tilknytning.

Hvis et av Jehovas vitner trenger behandling eller pleie på et sykehus eller alders- og sykehjem, må han selv bestemme om han vil bruke en helseinstitusjon som muligens har forbindelse med en religiøs organisasjon. Én har kanskje samvittighet til å gjøre det, mens en annen ikke har det. (1. Tim. 1: 5) Det er visse faktorer som kan ha betydning for avgjørelsen, og det er bra å ta disse i betraktning.

Det kan for eksempel være at et sykehus eller sykehjem med et religiøst navn er det eneste som finnes i nærheten. Eller det kan være at det finnes en annen helseinstitusjon i nærheten, men at det er den som muligens har en religiøs tilknytning, som går for å gi best behandling eller pleie. Kanskje sykehuset med et religiøst navn er det eneste som har det utstyr som trengs for å kunne gi en bestemt behandling, eller det eneste sykehuset der den legen eller kirurgen man har kontakt med, kan gi pasienter den behandlingen de trenger. Det kan kanskje også forekomme at sykehus med en religiøs tilknytning respekterer en kristens syn på bruk av blod, mens visse andre sykehus ikke gjør det. Dette er noen faktorer en bør ta i betraktning når en avgjør hva en skal gjøre.

Hvis en bestemmer seg for å bruke et sykehus eller sykehjem med en religiøs forbindelse og en kanskje skal betale for det, kan det være at en kan se det slik at en rett og slett betaler for tjenesteytelser. En kan betrakte det som om den religiøse organisasjonen drev en forretning, og se det slik at en ved å kjøpe en tjeneste fra en slik forretning ikke ville komme med et direkte, frivillig bidrag til støtte for falsk religion. En ville ganske enkelt betale for en vare eller en tjeneste.

I en slik situasjon må en naturligvis som kristen passe nøye på at en ikke deltar i handlinger som har med falsk tilbedelse å gjøre. En må sørge for at det blir et rent forretningsanliggende der en får behandling eller får utført tjenester, og ikke noe mer.

Når en legges inn på sykehus, kan en si at en er et av Jehovas vitner, og at en gjerne vil ha besøk av eldste fra den lokale menigheten. På den måten kan en få god åndelig støtte under oppholdet. — 1. Tess. 5: 14.

Troende familiemedlemmer og de eldste og andre i den lokale menigheten bør ansvarsfullt gi åndelig hjelp og støtte til eldre brødre og søstre som bor på alders- og sykehjem, spesielt når disse blir drevet av en religiøs organisasjon. Det at man tar dette alvorlig, vil være til stor oppmuntring for slike eldre og vil hindre dem i uforvarende å bli med på andakter, feiringer eller lignende aktiviteter som foregår på slike steder.

Med disse punktene i tankene må hver enkelt ta alle faktorer i betraktning og så treffe sin egen avgjørelse med hensyn til hvilket sykehus eller alders- og sykehjem han eller hun vil bruke. — Gal. 6: 5.